Kirsebæra Skrevet 8. juli 2008 #1 Skrevet 8. juli 2008 Mannen min var utro mot meg på byen for noen mnd siden. greit d, ble en helvettes oppvask. men vi la d bak oss. var i terapi og han var opprikti lei seg. nok om det. så fant vi ut at dama var gravid(vi vet hvem hun er fra før av. kjenner henne ikke ,men vet om henne da) og vi gikk maaaange runder runt oss selv og fant ut at han skulle ta ansvar. jeg mener at siden han nå gjorde henne gravid så må han stille opp også. og jeg har tilgitt dem begge. etter mye terapi. men....så får vi telefon i natt klokka fire. barnet er født. i svangerskapsuke 27. han hasta ned til sykehuset. Lille jenta var 690 gram og 31 cm lang. Hun ble døpt Filippa. Og desverre så døde hun. Jeg er opprikti lei meg. mannen min har mistet en datter. mange av vennene mine klarer ikke å skjønne hvorfor jeg er lei meg heller. men....jeg vet ikke....Jeg syns det er umåtelig trist. selvom han var utro, så har han mistet en datter. uansett hvordan hun ble til på.....og jeg aner ikke hvordan jeg skal te meg overfor han nå. hva sier jeg? kan jeg også møte opp i begravelsen? eller blir det dumt? skal vår 8 åring være med i begravelsen? hva gjør vi egentlig i en sånn situasjon?
Manhattan skyline Skrevet 8. juli 2008 #2 Skrevet 8. juli 2008 Så utrolig trist og vanskelig. Jeg synes dette er så vanskelig at jeg tror jeg hadde tatt kontakt med psykologen som har vært involvert i terapien. Rett og slett.
Mamsen87 :) Skrevet 8. juli 2008 #3 Skrevet 8. juli 2008 Huff, jeg vet ikke.. : / Men jeg må bare få sakt at jeg syns du er kjempeflink som har takla denne situasjonen så godt som du har etter dere hadde bestemt dere for og fortsette forholdet
The most famous Ludder Skrevet 8. juli 2008 #4 Skrevet 8. juli 2008 Tøft gjort av deg. Ville gått i begravelsen for å støtte din mann, men 8-åringen trenger strengt tatt ikke bli med...
Amorahalvstrømpe Skrevet 8. juli 2008 #5 Skrevet 8. juli 2008 Du er ivertfall et menneske med et STORT og GODT hjerte,det sakl du ivertfall ha. du viser jo allerede stor omsorg for mannen din. Fortsett å vær deg selv og prøv å få hverdagen til å gå. Ang begravelsen ,så vet jeg ikke helt hva jeg ville gjort i din situasjon. Tror kansje ikke JEG hadde reist i begravelsen.Kansje ikke barnet deres på 8 år heller.Men heller besøkt graven sammen senere.Satt på blomster/bamse ol. ungen din er vel både litt liten og stor samtidig til dette.Vanskelig å forså at han hadde en lillesøster,men at du ikke er moren... Hva syns mannen din da?
♡Lena♡Leon♡Ludvik♡ Skrevet 8. juli 2008 #6 Skrevet 8. juli 2008 syns du er en tøffing:) er enig at mannen har mistet en datter uansett på hvilken måte å hvorfor å hvordan og alt d der... Men syns ikke 8 åringen bør bli med, trenger ikke info om hvorfor pappa fikk baby med en annen dame... TØFF er du;)
Gjest Skrevet 8. juli 2008 #7 Skrevet 8. juli 2008 Du er et stort menneske som legger så mye velvilje til. Dere trenger kanskje itt hjelp/veiledning til å få dette til å gå skikkelig rundt. 8-åringen trenger strengt tatt ikke mye involvering i det. Ønsker dere det beste:-)
LapScouse Skrevet 8. juli 2008 #8 Skrevet 8. juli 2008 Jeg, personlig, tror jeg hadde (etter at det var tilgitt, og dere var fint enig om at han skulle ta ansvar, og at det gikk som det gjorde) at jeg hadde gått i begravelsen til den lille. Mannen din har mistet en datter, kanskje han trenger deg der som støtte. Og kanskje du trenger å gå selv. Synes du er tøff og flink som har tilgitt mannen din. Jeg hadde nok vært oppriktig lei meg om mannen min hadde mistet en datter også.. selv om omstendighetene er litt spesielle. Stakkars mamma'n til Filippa, og stakkars dere. Te deg som det faller seg naturlig.. RIP Filippa. Lykke til.
Kosel Skrevet 8. juli 2008 #9 Skrevet 8. juli 2008 Har stooor respekt for måten du har taklet dette på!! Du er et godt menneske! Syntes dette med begravelsen må være opp til mannen din og moren til hans datter.. Er en tøff dag for de begge og selvom mannen din sikkert kunne ha godt av din støtte der og da, så kan det hende det vil gjøre dagen enda vanskeligere for moren til barnet - så om hun ønsker at du ikke deltar så syntes jeg dere skal respektere det. 8-åringen hadde jeg latt bli hjemme.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå