Sønnen min har separasjonsangst... noen som har råd??

[Storebror07=Lillebror-juli11]

Hei damer!

Jeg har en sønn på 15 mnd som ikke vil gi slipp på meg. Det er hyyylskriking når jeg leverer han i bhg eller når bestemor skal passe littegrann... Det er kjempetungt for meg og jeg har vanvittig dårlig samvittighet så snart jeg må gå fra han...

 

Det er kun når vi er hjemme i vårt eget hus at han kan slippe meg av syne... i dag når jeg hadde hentet han fra bhg han han rundt halsen min å strigråt etter at vi var kommet hjem helt til jeg hadde tatt av meg skoene og virkelig vist at jeg ikke skulle dra noen steder...

 

 

Er det noen form for trening man kan gjøre for at han skal bli tryggere alene, og at jeg kan vise han at jeg kommer tilbake.

 

Håper på noen gode svar, for dette gjør meg så vondt i hjertet. det blir til at jeg sniker meg avgårde i et øyeblikk han ikke er oppmerksom...

[Spente med nr 3 i vente...]

uff.. hørtes tungt ut.... har ikke noen gode råd dessverre... bortsett fra at du bør nok ikke gå når han ikke ser det... det er veldig viktig at dere sier hadet... da ser han at du går, selv om han protesterer,,, når du gr uten at han veit det, så forsterker nok det bare angsten for at mamma blir borte....

[Mamma til to tette]

Vi hadde en lignende periode rundt året og det føltes ekstremt og veldig krevende. Men det er bare deres måte å vise at de er veldig glad i deg på og at de har forstått at du faktisk forsvinner i perioder. HS sa at eneste løsning var å gi all den omsorg og kos som barnet ønsket. Selvsagt må du i perioder gå bort og da må du gjøre det kort og kontant, altså ikke snike deg bort men si "nå skal mamma gå", kort kos og så gå. Ikke dra ut avskjeden. Og ja han vil hyle men du må bare stålsette deg, du vet jo at han egentlig ikke har det vondt. Dvs selvsagt savner han deg men han har det trygt og godt i bhg eller hos bestemor. Holdt vel på slik i 1 mnd her og det var utrolig tøft, så plutselig begynte det å gå seg til og jeg kunne faktisk gå på do i fred ,-)

 

Et tips er ihvertfall at bestemødre/andre barnevakter kommer på besøk også når de ikke skal passe. Gutten vår strigråt da han så bestemor fordi han kjente henne som barnevakt...

[Storebror07=Lillebror-juli11]

det var et veldig godt råd! Jeg vil jo ikke at han skal bli"redd" bestemor! De e bhg sa også at jeg må heller ta avskjedene sånn at han ikke blir enda mer utrygg i hver nye situasjon der jeg forsvinner ut av synsfeltet.

tusen takk for svar!!

 

Det er godt å høre at det kan gå over!!

 

[herethereandeverywhere<3]

Jeg har to sånne... Vil ikke si at de har separasjonsangst, men det er KUN mamma som er bra nok i enhver situasjon. Bare jeg som får lov å følge på do og tørke rumper (skifte bleie på minstemann), bare jeg som får legge, lage mat, pusse tenner, kle på, sette dem i bilsetet etc. Pappan gjør det jo selvfølgelig også, men da blir det hyl og skrik og mamma, mamma, mamma. Det startet rundt ettårsalder, og ikke for å skremme, men nå er eldstemann fire og det er like ille. Enkelte dager føler jeg at jeg ikke får puste og jeg blir superirritabel - slitsomt. De spiser meg fullstendig opp, og tredjemann havner i bakgrunn. Det er skikkelig ille til tider, men vi har enkelte gode perioder. Vi har prøvd det meste av råd vi har fått fra HS og andre, men det er lite som har funka....

Håper du får mange gode råd her som jeg kan ta til meg :-)