Har alle en lykkelig bf?

[smilan]

Er sammen med en som er 8 år eldre og har 2 barn...

vi møttes i januar så det gikk lissom litt fortere i svingene enn planlagt kan man si...

Han mener at gnisten for hans del er borte, men at han er kjempegla i meg... skjønner ikke helt den dobbeltgreia der...

Det er snart en mnd siden jeg sa det til han, er han fortsatt i sjokk?

jeg er 30 år og abort er utenkelig for meg.

saken er jo ikke lett da vi også har 50 mil mellom oss og jeg har ett år igjenn på skolen. (nå 2 da)

Føler meg så alene om å ha laget dette nurket, føler meg skyldig på et eller annet vis... (skjønner dere?)

 

Noen som kan komme med litt oppmunternd ord?? eller noen som har taklet en sånn situasjon?

Vet virkelig ikke hvordan jeg skal gjøre dett videre, det er igrunn utenkelig å flytte fra alt jeg har her for å være med han som er så usikker...

 

Er det bare hormoner? lager jeg en stor sak ut av ingenting?

 

[har spire i magen min]

huff dette var ikke en enkel sitasjon men det er ikke sikkert det er så ille som du føler da. dere må iallfall prate skikkelig ut om dette og forholdet deres. og få klarlagt endel ting må dere jo. forholdet kan jo bli bra allikevel selv om avstanden er stor og du har ett år igjen på skolen. det er hva dere to gjør det til. hvis dere bestemmer dere for at dette skal gå og satse på hverandre , ja så går det. men derfor bør dere prate skikkelig ut om dette uansett hva som skjer.

Gratulerer med graviditeten:) og lykke til på ferden. dette går nok bra skal du se:)

[birrisj05.02.09]

Nei det er ABSOLUTT ingen stor sak du lager av det. Skjønner deg veldig godt, må være både trist og frustrerende å vite at han synes gnisten er borte. Du får forklare han at du trenger å vite hva han tenker, for det er viktig både for deg og barnet, og viktig for framtiden.

 

Spør hva han synes dere skal gjøre.. vil han at du skal flytte, så er det kanskje verdt sjansen? Kanskje han bare trenger å bearbeide sjokket. Vet ikke helt. Bor heldigvis sammen med bf og vi har begge lyst på ungen, selv om vi begge er enige i at vi egentlig burde ha fått kjøpt oss leilighet og etablert oss bedre før det kom. Men skjedd har skjedd, vi gleder oss veldig.

Skjønner at det er tungt å føle seg alene om noe så stort..

Tror det viktigste for dere er kommunikasjon!

[smilan]

Tusen takk for svar...

Jeg veit hva jeg vil, det har jeg sagt til han å... Må på en måte begynne å planlegge livet mitt og nurket sitt snart. (om det blir med eller uten bf)

slitsomt igrunn... Trøsten er alle gode venner, og ikke minst mamma som er kjempe stolt over å bli bestemor for 4 gang... Som ho sier "dette klarer vi sammen, med eller uten bf"

 

Tusen takk igjen.

Lykke til videre dere også :-)