Jeg håper barnet i magen er en jente!

[Anonym bruker]

Jeg kjenner at jeg ville kunne bli bittelitt skuffet hvis ul viser at jeg bærer på en gutt. Jeg ønsker meg så fælt en jente.. Jeg vet nesten ikke hvordan jeg skal oppdra en gutt.. Vet ikke hvordan gutter fungerer.. Jeg synes alle rundt meg sier at kjønnet ikke spiller noen rolle, men kan det virkelig være sant?.. Eller er det bare det politisk korrekte å si?

[hit og dit]

Unger fungerer rimelig likt og veldig ulikt. Personligheten avgjer meir enn kjønnet spør du meg. =)

 

Eg ønska meg veldig ein gut, av samme årsakene som deg (nesten). Ut kom ei jente, og ho er heilt fantastisk, og eg har absolutt funne ut korleis ho "fungerer". Så for min del så spiller ikkje kjønnet nokon rolle, (lenger)

[Anonym bruker]

jeg tror ikke det spiller noe rolle nei... barn er forskjellige... hvis du ikke vet hvordan du skal klare å oppdra en gutt, er det litt skummelt at du gamler på jente synes jeg...

[Trulte76]

jeg har to jenter fra før, og venter en gutt nå Jeg er vant med jenter, så blir spennede og nytt å få en liten guttebaby i hus

 

Mine to jenter er jo totalt forskjellige også, så trur ikke kjønn spiller så mye rolle ang oppdragelse..unger er ulike uansett

[Anonym bruker]

Ja, for min del er det sant at kjønnet ikke spiller noen rolle. Det viktigste for meg er at barnet er friskt. Det skal man ikke ta for gitt alltid.

[Trollkatt]

Du må jo ikke være bekymret for om du klarer å oppdra en gutt. Jeg har ei fantastisk jente og en fantastisk gutt, og har tilogmed prøvd å kjenne etter om jeg ønsker meg det ene eller andre kjønnet denne gangen, men barna mine er så ulike at det er helt umulig å foretrekke ett kjønn. Barn er så forskjellige at kjønn ikke nødvendigvis har noe å si. Noen ting er kanskje typisk for gutter eller jenter, men så møter du plutselig på barn som motbeviser det igjen.

 

Jenter "skal" liksom være roligere enn gutter, men jeg kjenner jenter som er kjempeslitsomme og gutter som er veldig rolige. Kjenner jenter som digger traktorer og gutter som liker å gå tur med dukker. Gutter som er kosete og jenter som er voldsomme. Også kjenner jeg gutter som er bare interessert i å løpe og sparke ball og gjøre gutteting, og jenter som bare liker å pynte seg og sitte rolig på gulvet og pusle med sitt.

 

Håper du ikke blir skuffet, selv om du skulle få gutt

[Little Miss Poopsie + en til!]

Jeg hadde det litt paa samme maate, vi ville ikke vite kjoennet foer foedselen men jeg hadde fryktelig lyst paa en gutt og trodde jeg kom til aa bli kjempeskuffet dersom det ble ei jente.

 

Og ut kom ei jente, husker jeg tenkte idet de sa at det ble ei jente "uffda, saa ble det ikke gutt", men det var siste gangen jeg tenkte i de baner. For hun er helt fantastisk, og naa har jeg lyst paa 2-3 jenter til og lurer paa om jeg kommer til aa kunne bli like glad i en gutt!

 

Men det blir jeg jo selvsagt, uten tvil! Det er sant som alle over sier, det er saa stor forskjell i personlighet at det spiller liten rolle om det er gutt eller jente. Og jeg er 100% sikker paa ta jeg kommer til aa bli like glad i alle barna mine skulle jeg vaere saa heldig aa faa flere, uansett gutt eller jente, og det tror jeg du ogsaa blir! Lykke til!

[Anonym bruker]

jeg har vært så heldig å fått det kjønnet jeg ønska meg- hver gang. Selvfølgelig var det viktigst at barnet var friskt, og jeg ga aldri uttrykk for mine ønsker til noen. Sa det ikke spilte noen rolle om det ble gutt el jente. Ønsket meg flertall av jenter, og det har jeg fått!

[<3lille spire,mor til 2<3]

med fare for refs.. jeg ønsket meg ei jente da jeg gikk gravid sist, men det bl en gutt.. jeg var så skuffet.. gråt til og med.. litt små deprimert og alt.. men.. nå , når jeg ser på han, tenker jeg. hvordan er det mulig å elske en liten gutt så mye som jeg gjør.. hjertet mitt verker når jeg ser på han. jeg er gravid igjen, men denne gangen har kjønnet ikke hatt noen betydning for meg.. alle rundt meg spør om jeg ikke er glad for at det er ei jente, jeg bare smiler og sier.. det er ikke så nøye, håper bare barnet er friskt. og jeg mener det 100% )

[Anonym bruker]

Jeg må innrømme at dypt inne i meg ønsket jeg meg litt en jente. Alle rundt meg får gutter, alle tantebarna mine er gutter (men jeg forguder alle sammen). Hadde litt håpet at jeg skulle bryte et mønster å få en jente. Jeg får en gutt, som jeg gleder meg til å se! Gleder meg til å se han vokse opp, gleder meg til å se hva slags person han blir.. Hvis han får lov til å leve!

Det har seg nemlig slik at mitt barn er sykt, så der fikk jeg den midt i tryne! Snakk om å ha dårlig samvittighet for å ønske seg noe. Det er jo akkurat det samme hva man får, så lenge barnet er friskt!

[Anonym bruker]

Tror ikke det er så uvanlig.

Jeg ble litt skuffa på ul men 2 timer eller noe så var jeg Superhappy og helt i hundre!!!Ville så gjerne ha det kjønnet plutselig.He he.

Så ikke tenk på det.

Du blir kjempehappy uansett!!!Ikke ha dårlig samvittighet for å tenke sånn.

Du kommer til å elske det barnet så inderlig uansett kjønn:)

[Dunder]

Det kan jo være det har noe med om det er jenter eller gutter du har mest erfaring med?

 

Venninnen min har en datter som jeg har hatt mye kontakt med og blitt veldig glad i. Hun var mye av grunnen til at jeg fikk lystpå barn. Da jeg ble gravid må jeg innrømme at en liten del av meg ønsket meg en jente fordi jeg så for meg hvor fint jeg hadde det sammen med datteren til venninnen min. Jeg viste jo at jeg ville bli glad uansett, men merket likevel at jeg hadde en klar preferanse mot jente.

 

Nå fikk jeg en jente også da, så jeg vet jo ikke hvrdan det er å få gutt, men jeg tor neppe det ville spilt noen rolle. Har hørt om mange som tenker som deg frem til fødselen, men rett etterpå tenker de ikke over det lenger.

[Anonym bruker]

jeg er gravid å det spiller inegn rolle om det blir gutt eller jente.

jeg har ei lita jente fra før å jeg må innrømme at jeg håpte sånn på ei jente da jeg gikk gravid med henne at du aner det ikke å da jm sa det var jente ble jeg overlykkelig,så jeg skjønner deg.

for man blir jo like gla i barna sine men det er jo lov å ønske

[lykketreff:-)]

Jeg har også vært ærlig fra dag 1 og sagt høyt at jeg ønsker meg ei jente. Kun fordi det føles nærmere meg selv og derfor litt tryggere på en måte og kanskje fordi jeg ikke har brødre?

Syns ikke du skal skamme deg over at du kommer til å bli litt skuffet over en gutt. Følelsene er ekte og bør bearbeides isteden for å undertrykkes. Hvis du får en sønn, tror jeg skuffelsen vil gå over av seg selv når barnet blir født - du kommer nok til å takle det fint!

Merkelig at menn kan si høyt og tydelig at de ønsker seg en sønn (de som gjør det, da) mens kvinner liksom skal forholde seg nøytrale. Flere av mine venninner har sagt at de innerst inne ønsket seg ei jente, men at de ikke våget å si det høyt av frykt for reaksjoner fra omgivelsene.

[Dunder]

Godt sagt, Lykketreff! Og det gjelder på mange andre arenaer også. Menn har f.ejks. lov å si at det kan være kjedelig å være sammen med ungene sine, men det kan liksom ikke kvinner si.

 

Ikke rart en del kvinner blir nevrotiske når naturlige følesler blir tabu!

[MammaCecilie]

Jeg skal være ærlig å si at jeg ble skuffet når jeg fikk vite at bebissen i magen min var gutt.

Jeg har alltid ønsket meg jente, for jeg føler at jeg har mere til felles med en jente enn en gutt, og at jeg kan bidra mye mer i livet til en jente siden jeg vet hvordan det er å være jente selv hvis dere skjønner..

Også har alle i min familie, på moren og faren min sin side fått jente først, så har egentlig alltid regnet med at jeg også skulle få det.

Nå har jeg begynt å venne meg mere til tanken, og tror at når jeg først holder han i armene mine spiller det absolut ingen rolle!

[lykketreff:-)]

Det fins haugevis av eksempler, dessverre.. Jeg bare ler når noen påstår at vi nærmer oss likestilling :-S

[Anonym bruker]

tusen takk for fantastiske svar:-)

 

Jeg tror mange av dere er inne på noe når dere antar at jeg egentlig er redd for å ikke kunne bidra like mye i en gutts liv... Jeg er kanskje redd jeg ikke vil kunne bli en god guttemamma.. Og samtidig har jeg dårlig samvittighet for disse tankene, nå som jeg jo er så heldig å ha et lite menneske inni magen min! Det er likevel godt å tenke på at det er lov å ha disse følelsene, eller at de ihvertfall er ganske normale:-)

 

Klem til alle som har svart

[Anonym bruker]

He he. Hadde det på samme måte da jeg gikk gravid. Og innrømmer gjerne at jeg håper neste også blir jente. Mannen min har heldigvis to jenter fra før, så det er bare å krysse fingrene.

[Anonym bruker]

Jeg tenkte mest at jeg tror det vil passe best å få en gutt først, og ei jente senere??? Jeg får gutten min om noen dager. Tror jeg passer best som gutte-mamma nå til å begynne med. Er ikke så veldig "rosa" eller pyntete av meg. Ellers så tror jeg som en del over her sier: Det kommer helt an på personligheten til barnet.

[Anonym bruker]

Jeg syns egentlig ikke at du fortjenner barn jeg. Du er faktisk blandt de heldige som kan få barn, det fins tusenvis av par som hadde blitt overlykkelige av bare å få et barn uavhenig av hvilket kjønn. Syns at du er ganske så utakknemmelig.

[lykketreff:-)]

Det går faktisk an å både ha medfølelse med dem som ikke får barn OG ha ønsker for sitt eget barn. Verden er ikke svart/hvit og det er ingenting som heter "fortjener" når det kommer til reproduksjon. Hva skal man gjøre for å fortjene å få barn, liksom? Alle har vi våre feil som vi må leve med, og å undertrykke følelser fører ikke med seg noe godt. Det gjelder også for dem som er trist og bitter fordi de ikke kan få barn...

[Miss Misantrop]

Kjære HI

Det er helt lov å ønske seg et kjønn over et annet. Det er helt lov å bli skuffet, oppgitt, redd og fustrert når det ikke går som man har tenkt. Heldigvis ordner naturen nesten alltid opp selv og vi elsker våre egne barn over allt på jord. For noen tar det litt lengere tid å kjenne på den berømte morsfølelsen enn andre. Det er god hjelp å få hvis det skulle bli for ille for deg. Klem fra meg som ikke har ønsket meg noe annet en jente hele mitt liv men nå er super glad for en liten gutt.

[LilleMagen]

Jeg kan være dønn ærlig jeg å si at jeg ønsket meg jente... og det fikk jeg. Og gjett om jeg var glad da. Men som flere har skrevet her, så kjenner du det etterhvert at kjønnet faktisk ikke har noen betydning. Du blir så inderlig glad i det lille nurket uansett. Skjønner ikke at det går ann å elske noen så høyt jeg =) Og neste gang ønsker jeg meg gutt. Men får jeg ikke det så PYTT PYTT... =)

[Anonym bruker]

Det er da helt hårreisende å bli skuffet over å få gutt? Jeg skjønner ikke at du tør å si det engang! Skam deg!