Er dette et problem for andre også?

[Anonym bruker]

Jeg er en jente som så veldig ønsker meg barn med min samboer og forlovede. Vi har det jeg ser på som et perfekt forhold, og vi er utrolig lykkelige sammen. Det eneste som "plager" meg, er at jeg så veldig ønsker meg barn. Dette ønsket har jeg hatt lenge nå, men sambo mener at det er viktig å vente til vi har eget hus og er ferdig med all utdanning (han er ferdig med høyere utdanning Juni 2009). Vi begge to er i god jobb, og har leilighet. Jeg føler dette med å få barn så sterkt, at jeg blir nermere deprimert når han ikke vil snakke om det, ikke vil høre om det og ikke engang har lyst å "planlegge" litt.. Skremmer jeg han? Eneste han sier er at vi bør vente til hus og slikt er i orden. Jeg klarer ikke se problemet i å begynne nå, i og med at det uansett ikke vil komme noe barn før sommeren neste år (noe i den tiden om man begynner å snakke om det, å slik nå). Jeg går selvfølgelig på pillen, men føler et "ubehag" når jeg tar den hver dag. Dette ønsket er så sterkt at jeg føler at jeg "sliter" med dette. Noen tips til hvordan jeg kan få "lagt det fra meg", eller "slutte å tenke på det"?. Er det noen andre som er i samme situasjon som meg?

Tusen takk..

 

Hilsen veldig frustrert jente!

[Anonym bruker]

Har ikke vært der selv, vi ble "plutselig" gravide. Men jeg synes ikke det overhodet er vanskelig å forstå at han ønsker å vente til dere har mer orden på sakene. Det ER faktisk enklere da. Og det er ikke som om han ber deg vente for alltid, et lite år er virkelig ikke mye å be om i den sammenhengen. Han imøtekommer ditt intense ønske om å få barn, og da synes jeg du skal imøtekomme hans ønske om å være ferdig utdannet først. Man er to om det, det er noe kvinner her inne later til å glemme ;-) Livssituasjonen hans blir akkurat like dramatisk forandret som din, og det at han kan tenke seg å fokusere på studier i ett år og så fokusere på barn, gjør ham bare ansvarsfull og fornuftig. Synes du er heldig, jeg :-)