Begravelse

[Anonym bruker]

Min stedatters lille søster på 3 år (min manns eks sitt nye barn) døde av kreft i forrige uke.

 

Nå skal hele min manns familie i begravelsen. Jeg skjønner ikke helt poenget. De er ikke i slekt med barnet, kun med barnets halsvsøster (min stedatter) Min stedatter er 13 år

 

Jeg vet sannelig ikke hva jeg skal mene om dette.Hva mener dere ?

[Anonym bruker]

Huff, stakkars familie...

jeg har for lengst sluttet å bry meg om hvem som går i hvem sin begravelse - så lenge den er åpen for alle. Kanskje det ville vært godt for din stedatter å se at det er mange fra familien som bryr seg og vil følge lillesøster til graven? Jeg tror jeg hadde ønsket å gått selv, dersom mitt barn eller stebarn hadde mistet søken... da kan man lettere snakke om det i etterkant, for det er vel klart at reaksjonene kommer.

Jeg vet ikke, men det var de tankene som slo meg først.

[Anonym bruker]

Hei

 

Ikke ta deres vilje til å delta i begravelsen som et angrep på deres nye familie.

 

Det er sannsynligvis bare et ønske fra din stedatters familie om å støtte henne og et tidligere medlem av familien.

 

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Kjære vene... Det finnes da andre saker å hisse seg opp over.

 

De har da trolig hatt et forhold til denne kvinnen i mange år, også etter at du kom inn i bildet. Dette er da naturlig. Jeg snakker da fortsatt ofte med min eks-svigermor selv om hun har en ny svigerdatter, som et eksempel. Jeg vil tro at hadde mitt nye barn dødd (bank i bordet) så hadde både hun og kanskje flere i mine eks.svigerfamilie dukket opp på en begravelse, og dette ville jeg satt pris på.

 

En kvinne har mistet et barn. Det er forferdelig. Fokuser heller på det.

 

[*-*]

Uff, så forferdelig med jenta. Jeg kan skjønne alle disse vonde følelsene man kan ha i forhold til at noen er veldig opptatt av å holde på gamle familiekonstellasjoner, men dette er noe helt annet syns jeg. Og uavhengig av hva slags forhold man har til sin ekssvigerdatter eller du og din man har til hans tidligere kone, så har jo din manns datter, din stedatter og dine svigerforeldres barnebarn mistet en søster. Det er mer enn naturlig, jeg tenker det nesten mer er en selvfølge eller en plikt, å gå i begravelsen til en datter og barnebarns søster. Dere må jo støtte opp om et familiemedlem som har mistet en av sine nærmeste. Alle i nær familie til jenta bør gå i begravelsen til hennes søster syns nå jeg. Så fremt det er greit for foreldrene til jenta som er død selvsagt. Dette er en situasjon hvor man bør stå sammen som storfamilie, ikke omvendt.

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke du skal ha vonde følelser for at de ønsker å delta i begravelsen, det kan være helt naturlig.

 

Men som lindsay sier over, jeg håper det er greit for foreldrene til jenta. Selv er jeg biomor og jeg ville ikke ønsket at eldstemanns farsfamilie kom i en sånn begravelse. Jeg håper inderlig de hadde hatt takt nok til å spørre på forhånd.

[Anonym bruker]

Her ville det vært naturlig at min manns familie dro i begravelsen og også jeg, men vi har da også et godt forhold med moren til stedatteren min.

Husk at din manns familie har kjent barnets mamma en stund og at de kanskje stiller opp for å støtte henne og også ditt stebarn.

 

Jeg synes du skal legge det til side, såframt familien har åpnet for en åpen begravelse er det opp til hver og en hvorvidt man vil dra eller ei. De drar for å vise sin støtte for de som har mistet, ikke for å irritere deg.

[Anonym bruker]

La meg se om jeg forstår dette riktig, jeg har kommet hit:

- En 13 år gammel jente har mistet søsteren sin til kreft

- Familien kommer i begravelsen for å støtte jenta

- Bio-mor har de kjent i minst 15 år, og vil kanskje støtte henne også

 

Det jeg ikke skjønner er hva det har med deg å gjøre? Hvorfor er ikke du der for å støtte mannen og stedatteren din? Uvenner med moren? Snakk om å tro man er verdens navle...

[Anonym bruker]

 

Sitat : Det jeg ikke skjønner er hva det har med deg å gjøre? Hvorfor er ikke du der for å støtte mannen og stedatteren din? Uvenner med moren? Snakk om å tro man er verdens navle... Sitat slutt

 

Hæææ ??

 

Min mann skal ikke i begravelsen til sin eks barn. Han skjønner ikke hvorfor han skal det. Dette er eksens og hennes nye manns sorg. Min mann har ikke noe der å gjøre mener han. Datteren hans har tanter og onkler på morssiden (og besteforekdre ) som tar seg av henne under hennes søsters begravelsen.

 

Jeg har også barn med en annen og skulle jeg miste mitt felles barn med nåværende mann hadde ikke jeg ønsket eksmannen min der. Dette er noe som jeg har måttet takle sammen med min nye mann og mitt særkullsbarn. Det ville være unaturlig om min eksmann skulle være sammen med mitt barn under begravelsen. Da ville jeg at mitt barn skulle være sammen med meg og stefaren , det er vi som familie som må takle dette sammen.

 

Være der å støtte mannen og stedatteren min??? Det der skjønte jeg overhode ikke.

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Hvem du mener bør gå/ikke gå er egentlig knekkende likegyldig. En begravelse er åpen for alle og alle som ønsker/har behov for å gå i denne begravelsen bør få gå uten at du sitter på sidelinjen og har meninger om dette. Herregud, det er et lite barn vi snakker om!

 

Vi hadde gått hadde det vært her, men vi har et godt forhold til biomor. Hadde vi ikke hatt et godt forhold hadde vi gått fordi vi ville vært der hvis dattern til mannen min hadde behov for oss og for at vi bryr oss om at hun har mistet søsteren sin (bank i bordet og gud forby at det aldri skjer) Men det er oss. i andre familier er kanskje ikke det naturlig. Men jeg synes du er ganske kynisk når du skal sitte og ha en mening om hvem som burde få gå og ikke. Det får da bli dems valg.

[Stedatter]

Hvis en jente på 13 har mistet søsteren sin har hun det mest sannsynlig veldig vanskelig. Moren til jenta har sin egen sorg sammen med den nye mannen, og det er ikke sikkert det er så lett for henne å stille opp for datteren. Og det er ikke sikkert den nye mannen føler det naturlig å inkludere stedatteren i sin sorg med moren. Hvis jeg hadde vært 13 år, og mistet min søster ville jeg hatt både min mor og min far tilstede. Uansett om de var skilt.

 

Min mor døde for to år siden. Min halvsøster og jeg (forskjellige fedre, begge skilt fra svært turbulente forhold med mor) var mors eneste barn. Selv om mor lagde problemer for oss alle (særlig fedrene) kom de begge i begravelsen, fordi min søster og jeg hadde en svært tung dag, og trengte å se at våre familier på hver vår side stilte opp. Ingen av de to fedrene hadde spesiellt lyst til å gå, men de hadde heldigvis vett til å stille opp for min søster og meg. Min far synes nok at det var svært vanskelig å komme, heldigvis var konen hans med og støttet ham, som igjen var der for å støtte meg.