Dere som sier dere har mistet venner pga flytting..

[~sjiraff~]

..hvor langt har dere egentlig flyttet da? Vi er en venninnegjeng på 6 stykker som bor timesvis med bil unna hverandre. Vi er da ikke blitt noe dårligere venner pga det. Vi snakkes litt (men egentlig sjeldent) på tlf, litt via e-post, og treffes kanskje 1-2 ganger i året toppen. Men de gangene vi treffes er vi jo helt tilbake der vi var for mange år siden. Vi er like gode venner nå som vi var da. Men vi er alle inneforstått med at vi ikke kan snakkes hver dag eller sees så ofte. Men det er alltid rom for besøk og tlfsamtaler om man har behov for det. Vennskapet vårt har ikke endret seg selv om vi har flyttet til forskjellige steder og sees veldig sjeldent.

[Gjest Sauen og dingsen]

Når jeg var 15 flyttet jeg fra bergen til østlandet for å gå på skole, og mistet da mye kontakt med vennene mine. var sjelden hjemme, og vi hadde alle vårt å drive på med.

etter et år på østlandet flyttet jeg videre til hardanger, og fikk meg da kjæreste. Han var ikke helt god, og jeg fikk ikke ha kontakt med mine venner. mistet da all kontakt med mine venner fra bergen, og også dem fra østlandet. etter 2,5 år sammen med ham flyttet jeg tilbake til bergen, og da var min eneste venninne fra bergen flyttet til trondheim...

[ana baroma]

Jeg flyttet nesten 200 mil unna, så jeg har liten og ingen kontakt med mine barndomsvenner. Og det er ganske naturlig egentlig. De fikk barn før meg, de stiftet familie og jobbet når jeg begynte å studere. Og sånn er det bare:) Har et par studievenninner som jeg har sporadisk kontakt med, og vi treffes når vi er i nærheten av hverandre. Men jeg har heldigvis funnet en super gjeng med jenter her jeg bor nå med unger i samme kull. Og vi har trilleturer, babysang og barselgruppe (med både mor og far) som fellesskap. Dermed kjenner alle i samme kullet hverandre, og man har alltids noen å tilbringe tid sammen med om man ønsker det.

Hva med å ta initiativet til en trillegruppe for eks? Henge opp en lapp på butikken eller noe? Nytter lite å sitte inne å klage på at man ikke har noen:)

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

Jeg tror ikke det har så mye med avstand å gjøre som med hva slags venneforhold man hadde før noen "dro". Jeg vil nok kalle det å ha mistet noen venner ifbm studier andre steder, men ikke de gode-gode venninnene mine (3-4 stk - vi har det sånn som du beskriver; selv om vi ikke ses så ofte (eller snakkes så ofte engang) så er vi helt "der" når vi først sees). De jeg derimot hadde i kretsen min, men som jeg ikke ringer om alt mulig har på en måte forsvunnet ut i tåka ettehvert - vel så mye min feil som deres.

 

På en måte kan jeg forstå de som har mistet gode venner også - man må jo på en måte finne en erstatning for den som forsvinner, hvis man er vant til å være mye sammen. Dette gjelder kanskje helst de yngre; jeg føler at jo eldre jeg blir jo enklere er det å holde god kontakt med de jeg treffer sjeldent. Da jeg flyttet fra hjemstedet mitt da jeg var 13 er det kun 1 av 5-6 veldig gode venninner jeg fortsatt har kontakt med, og de jeg mistet kontakten med mistet jeg allerede året etter... Er man i en fase hvor man forandrer seg mye er det vanskelig å beholde kontakten, mest fordi man vokser fra hverandre tror jeg.

[Gjest]

Har også venninner som bor langt unna, ( fly, tog eller veldig lang biltur på flere timer), uansett avstand og at vi kansje ses kun en gang eller to i året, og enkelte ikke årlig engang så er vi gode venner, snakkes på telefon, mailer og chatter på msn....når vi først treffes så er det som vi så hverandre i går. Det er det jeg kaller virkelig gode venner.

 

Savner litt å ha ei bestevenninne nær, enda jeg har venninner i nærheten her også, men de er ikke så nære som spesiellt hun ene som bor langt unna. Nå gleder jeg meg til hun og datteren snart kommer hit opp en tur. Det skal bli utrolig koselig. Kjekt at hun har ei på litt over 2år og jeg jenter på snart 3år og litt over 1år... Trist at vi ikke ser hverandre oftere, hadde trolig sett hverandre flere ganger i uka hvis vi bodde nært hverandre.

 

 

 

 

[hit og dit]

For min del kjem det an på kor god kontakten var i utgangspunktet. Eg har flytta mykje rundt, både i barndommen og i vokesen alder. Alle dei eg hadde eit godt vennskap med har eg kontakt med enda. Ikkje alle sjølvsagt, men ein heil del. Det er ikkje slik at me har ukentlig kontakt, men når me snakkast så er det som om det var i går.

[Gjest]

Jeg vil kanskje heller si at det var en sterkt medvirende faktor enn det alene som var grunnen. Kanskje det har litt med hvordan forholdene er ellers også? Vi f.eks har også all familie der vi flyttet fra og når vi først kommer oss innover så blir familie prioritert rett og slett. Vi har ofte prøvd å invitere gamle venner ut til oss, men de kommer sjeldent eller aldri. Ene venninnen min som jeg mistet kontakten med hadde jeg et noe turbulent forhold til da jeg flyttet, og det er veldig godt mulig vi ville klart å beholde og ordne vennskapet om jeg ble boende fordi vi da enklere ville fått tid sammen, men når jeg flyttet så følte jeg at det ble for mye. Andre gled det bare litt ut i sanden med fordi jeg hadde fått barn og ikke dem, de fortsatte å være sammen med alle kjente og kjære og jeg ble liksom helt utenfor osv. Men jeg har jo fått mange nye venner da, så savner ikke noe sånn sett :-) Og har sporadisk kontakt med noen gamle venninner.