Alt er bra hvis jeg ikke svarer tilbake

[Anonym bruker]

Hvis jeg aldri mener noe som er mot hans meninger, så har vi det veldig bra sammen. Men mener jeg noe som han er imot, blir det bråk. Jeg vet aldri hva som ikke er hans mening, før jeg har funnet det ut ved å si noe dumt.Og da er det forsent.

Jeg utsletter meg selv mer og mer for hver eneste dag som går. Og føler jeg gjør det for fredens skyld. Jeg vet vennene og familien min tror jeg er ei nikkedukke,og at jeg er helt underkuet mannen min. Kanskje har de rett i det. Men så lenge alt er stille og rolig,har vi det bra.

 

Så hvorfor har jeg hele tiden en stor klump i halsen,og bare vil gråte?

 

Jeg må være verdens dummeste nek.

[innMariSterk]

Se deg i speilet og fortell deg selv at du er en sterk kvinne som ikke har bruk for en mann som dominerer deg - for det er det han gjør......

 

Så pakker du kofferten din og starter en nytt, fantastisk liv uten den fjotten. Og om en stund møter du en mann som får deg til å lure på om du var riktig klok som faktisk ble så lenge hos din x som du gjorde...

 

Tvi-tvi :-)

[*1+1=2 små*]

sier meg enig med hun over meg jeg!

[Anonym bruker]

Nei, du er ikke noe dumt nek. Du er bare utsatt for en mann som ikke kan behandle dama si bra. Den sterkeste kan knekke i et slikt forhold.

 

Jeg var utsatt for psykisk(og littegrann fysisk, i fylla) mishandling i mitt første "voksenforhold", og vil karakterisere meg som sterk og oppegående. Langt fra svak. Vi også hadde det bra, så lenge han hadde det bra. Meg var visst ikke så nøye med.

 

Men i slike forhold kommer mishandlingen så snikende, at plutselig sitter du der og tror det er du som må endre væremåte. Eller så blir det som du, en bare har endret væremåte litt ubevisst for å tekkes mannen, og for husfredens skyld.

 

Kom deg vekk fra ham. Han ser nok ikke hva han driver med, og ser ikke alvoret i det. Du derimot vil bli ødelagt av det.

[Anonym bruker]

Hvor lang tid tar det før man er helt knekt?

[Anonym bruker]

Jeg har ingen steder å dra. Selv om jeg ønsket det,så går det ikke an for meg å dra akkurat nå.

HI

[Anonym bruker]

Det er det som er vanskelig å vite, en ser det ikke selv som regel. Det kommer så snikende..... Derfor kan det lønne seg å høre på hva andre utenfor ser og mener....

 

Jeg så meg selv i speilet en dag, og hadde en samtale med meg selv: jeg fant ut at alt var ikke min feil,og ikke gjorde jeg alt feil heller. Jeg innså at det var hans skyld, alt sammen. Jeg slet med å lage det så bra for ham som jeg kunne klare, men han var jo aldri fornøyd, aldri. Ting kunne være greit i hans øyne, men så kom det der "men....". Det betydde at det kunne vært så mye bedre det jeg sa eller gjorde. Han skulle også kontrollere meg, hva jeg gjorde når han ikke var i nærheten, hvor lenge jeg fikk "lov" å besøke venner osv.. Men det verste i lengden var faktisk det men'et. Jeg slet og slet, og det var aldri bra nok det jeg gjorde. Jeg fikk aldri annerkjennelse for noe, kun kritikk og kjeft.

 

Eneste jeg visstnok var god til, var sex. Der klaget han ikke, annet enn at det alltid var for lite. Men å basere livet på å være god i senga...?

 

Da jeg innså at dette kunne komme til å bli resten av mitt liv, så brøt jeg med ham. Det er det beste jeg har gjort noen gang. Nå kan jeg være meg selv til fulle, uten å måtte ta unormale hensyn, og uten å måtte gå på tå hev for hans humør:)

[innMariSterk]

Det går alltid an å dra. Du må bare bestemme deg for å gjøre det, og så forberede deg litt før du hopper i det. .

[Anonym bruker]

Takk for svaret ditt.

Håpr jeg en gang blir like sterk som deg.

Han hater at jeg snakker med venner eller familien min på telefonen. Hvis jeg er borte for lenge,begynner han å ringe etter meg.

Det utvikler seg til å føles som terror.

[Anonym bruker]

Nei,jeg har ingen muligheter økonomisk eller på andre måter. Venter bare på et lite mirakel.

[Anonym bruker]

Det går å dra:) Økonomisk får du hjelp av sosialkontoret, og har du barn, så har du mange økonomiske rettigheter hos NAV trygd som enslig mor. Du høres ut til å ha familie og venner, de kan og bør du nå bruke, både til støtte og til praktisk hjelp. Som å få tak over hodet midlertidig.

 

Du kan også fortelle til en på sosialkontoret hvordan du har det. De skal kunne gi deg hjelp og råd.

 

Jeg føler med deg og skulle ønske jeg kunne gjøre mer enn bare å gi råd her inne.

 

Men tro ikke at du er låst i situasjonen. Der finnes krisesentre også. Det går an å kontakte dem å høre. Det kan du gjøre pr telefon, også.

 

Nå tør jeg ikke stå frem med nick, fordi jeg har fortalt mye som kan kanskje gjenkjennes.

[innMariSterk]

Annien over her har helt rett. Du har krav på ganske mye penger og støtte til diverse hvis du er alenemor, så ikke vær redd for økonomien.

[Anonym bruker]

Jeg vet hvem du er,og du vet sikkert hvem jeg er også. Kjenner igjen noe av det vi har snakket sammen om på msn.

[Anonym bruker]

Hvis jeg drar fra han, tror jeg han kommer til å drepe meg.

 

HI

[Anonym bruker]

Tror du tror jeg er en annen. Jeg har aldri vært på MSN med noen her inne... Dessverre....

 

Men det jeg har skrevet her i tråden din, mener jeg. Og du klarer dette, mye bedre enn du tror:) At det kan bli tøft i starten, må du nok regne med. Men når du har fått hjelp og er kommet i orden etter kaoset, så kan du starte på det gode livet du fortjener:)

 

[Anonym bruker]

Kontakt krisesenteret i din nærhet. De har erfaring med slike ting. Jeg tror nok ikke han vil drepe deg, men du er redd nå. Fordi dette går mot det han mener og vil, og det vet du hva fører til.

 

Skaff deg hjelp, slik at du får det godt. Det fortjener du. Har du barn, så gjør det også for deres skyld, de fortjener også en mor som har det godt. Og de fortjener å ha det godt.

 

Jeg kan ikke si hvor mye jeg føler med deg, det er ikke noe godt liv slik du nå har det. Men du skal skaffe deg mye støtte utenfra, politiet om så er, og familie, venner, krisesenter. Det er nå du skal bruke de for det de er verdt, tenk ikke på at det blir for mye for dem, eller at du ikke "fortjener" hjelpen. Det gjør du, nemlig. Du må bruke det som skal til for å komme deg ut av dette forholdet.

 

Økonomisk vil det alltid gå bra, det er ditt minste problem:)