Jeg er så skuffa!

[Anonym bruker]

Har funnet ut idag at mannen min har vært utro i hele graviditeten, og etter at datteren vår har kommet til verden. Hadde aldri trodd dette om han, føler jeg ikke kjenner han lenger.

 

Han innrømte alt i dag da jeg har hatt mistanke en stund og fant noen bilder på tlf. Jeg er helt knust og aner ikke hva jeg skal gjøre. Han sier han har gjort det slutt med henne og har funnet ut at det er meg han vil ha. Han vil jeg skal tilgi det han har gjort men akkurat nå er jeg sååå fortvilet og har bare lyst til å "ta hevn".

 

Jeg vil heller ikke ta fra han muligheten til å være pappa for datteren sin. Vet han helt sikkert angrer og er lei seg.

 

Kan man noen gang tilgi noe slikt og komme seg videre? Kan ting noengang bli det samme? Jeg føler tilværelsen min har gått i oppløsning...

[Anonym bruker]

jeg har 0 toleranse for slikt, det samme gjelder min samboer!

 

HVa du gjør kan bare DU finne ut av, men jeg hadde ikke klart å være sammen med han.

 

Å "ta hevn" hjelper deg nok ikke noe særlig...etter min mening

[Anonym bruker]

Nei jeg vet at ikke det hjelper, og jeg kommer aldri til å klare å gjøre det heller. Men jeg har lyst til å bli "kvitt" på en måte. Gjøre han noe vondt også.

 

Dette er jo fysisk vondt. Har ikke spist siden i går og fungerer ikke..

 

HI

[Anonym bruker]

Er han i stand til å ha et forhold bak ryggen på deg i månedsvis så ville jeg ikke akkurat tatt ordet hans for at han ikke skal gjøre det igjen. Gjør deg selv en tjeneste og gå nå, når du har sjansen. Om en stund kan du være så dypt begravet i det selvpålagte oppdraget om å tilgi at du har mistet all fornuft og det er for sent.

[Anonym bruker]

Tror nok ikke du vil få det bedre ved at han får det vondt, da får du bare det på samvittigheten i tillegg.

 

Om du kan tilgi det, er det bare du som kan svare på, men dere bør nok hvertfall få hjelp til å prøve og komme gjennom dette. Uansett så vil han jo være faren til barnet og du vil måtte forholde deg til han resten av livet uansett om dere flytter fra hverandre eller ikke.

 

Aner ikke hvor dere kan få hjelp, men du kan jo snakke med de på helsestasjonen og spørre om de vet hvor du kan henvende deg.

[Anonym bruker]

Kjære HI, for en forferdelig situasjon du har kommet oppi. Håper du har gode venninner og familie du kan støtte deg til nå! Ikke vær flau, det er ihvertfall ikke du som har gjort noe galt. Uten å ha vært i samme situasjon så kan jeg si at jeg muligens kunne ha tilgitt en-natts-affære men ALDRI et langvarig forhold bak min rygg. Hvis han lyger om dette hva annet lyger han om?

 

Men ok han er far til ditt barn uansett hva som skjer så når du får lagt dette litt bak deg så får du prøve å komme fram til en ordning som er til det beste for barnet. Ikke straff ham med å ta fra ham barnet, det er det kun barnet som taper på. Store idioter i forhold kan være gode fedre.....

 

Huff, hadde ikke så mange gode råd men håper det ordner seg for deg!