økonomi, hvordan gjør dere det?

[Anonym bruker]

Dere som har barn med menn som eier mer enn dere og tjener mer enn dere:

All min inntekt går til vår husholdning. Samboer tjener mye mer enn meg og vi har ikke felles økonomi. Tenker ofte på det at han bare kan hive meg ut også står jeg der med ingen penger, et lite barn og en usikker framtid. Eier 1/3 av boligen vi bor i, men ingenting er nedbetalt. Hvordan gjør dere det?

[Anonym bruker]

Jeg har det akkurat som deg, men vi har ikke sånn mine og dine penger, jeg betaler hans regninger og han mine osv.

Men han eier huset og bilen, så blir det slutt sitter jeg der uten noe, tenker ikke så veldig på dette, klart det kan skje, men jeg er ikke totalt avhengig av han, og skulle fint klart meg, bare senket standaren en periode

[Anonym bruker]

Jeg tenker veldig mye på dette og synes det er urettferdig. Han kunne aldri ha tjent de pengene han gjør om jeg ikke hadde vært så mye alene og passa barnet vårt.

Han kan bare hive meg ut og jeg måtte ha leia en hybel og hatt lite mulighet for å tjene meg opp mer penger fordi jeg måtte ha passet barnet. Synes liksom han tar så lite ansvar..

 

hi

[Anonym bruker]

Da har jeg det nok ikke helt som deg alikevel, har en mann som er veldig takknemlig for det jeg gjør hjemme som ikke kan måles i penger, han har også sagt at dersom det skulle bli slutt ville han solgt huset og delt pengene i to, spesielt siden vi har barn, men så sier han at det ikke kommer til å bli slutt uansett:-)

 

Men vi har ikke noen kontrakt på dette, så selv om han siert dette nå kan han i teorien bare kaste meg og pyntetinga mine ut!

[Anonym bruker]

Tror man liksom må ha avtaler på dette, for når man krangler så fillene fyker blir det en annen sak.

Jeg skulle få den ene sofaen til samboeren hvis det ble slutt jeg da min heldiggris:-)

 

hi

[Anonym bruker]

jenter FÅ DERE SAMBOER KONTRAKT!!

 

 

Spesielt du som er såå sikker på at mannen din vil dele med deg, beklager men du bør ta ansvar for deg og dit barn!

 

Det er så mange som har brent seg på det samme:S

 

(ikke ta dette ille opp altså)

[Anonym bruker]

Hvis det var meg du mente som var sååå sikker på min samboer så har vi snakket om en slik avtale ja, og jeg er også klar over at det kan bli slutt, det er min samboer som er sååå sikker på at det ikke blir slutt:-) Det er jo kosli det, men statistikken sier ofte noe annet!

 

Men som jeg også skreiv så er jeg også sikker på at jeg og barnet mitt kommer til å klare oss fint dersom jeg skulle bli alenemor, og nei jeg tar det ikke ille opp, for det å skaffe seg samboerkontrakt er bare smart, er bare vi som er litt trege med å ordne sånne ting:-)

[*bolla pinnsvin*]

Måten jeg hadde gjort det på hvis jeg var deg hadde vært å informere min gjerrigknark av en mann at vi faktisk er en familie og at man bør leve på den måten også. Samboeren min tjener dobbelt så mye som meg og betaler også deretter og det er bare rett og rimelig.

[Anonym bruker]

mente både HI og deg anonym 21.13:)

 

Mener det egentlig bare som et tips, selv om jeg ser at jeg svarte litt "krass":)

 

Lykke til uansett hva dere velger å gjøre!

[Anonym bruker]

Vi har samboerkontrakt vi. Der står det at han eier alt. Den er rimelig detaljert. Han hat tom skrevet opp møbler som sitt særeie. På min side av linjen står det ingenting, Han slepte meg med til advokat få uker etter jeg hadde født vår sønn.

 

hi

[Anonym bruker]

Jeg tenkte ikke på svaret ditt som spesielt krasst, mer som et spark i rævva til meg(trengte det), og nå skal faktisk ta det opp med samboer igjen, hehe!

[Anonym bruker]

vel du bør da få betalt for den jobben du gjør hjemme, tror ingenting på at han kunne tjent like bra om han hadde holdt seg hjemme med sønnen deres!

 

Gå til helsestasjon og spør hvor man kan henvende seg!

 

Greit nok at han eier de tingene han hadde med INN i forholdet, men fra den dagen dere flyttet sammen snur greia!

 

(samme anonym som har skrevet før)

[Anonym bruker]

Vi kjøpte først en leilighet sammen og når vi kjøpte den, tjente vi ca like mye, så den eide vi 50% hver og bidro ca like mye. Når vi begynte å snakke om å kjøpe hus og få barn sammen, så snakket vi sammen om hvordan vi skulle gjøre det med økonomien videre. For meg var det egentlig ikke noe alternativ annet enn at vi skulle eie halvparten av huset hver, så jeg sa at hvis han ikke ville bidra med mer enn meg hver mnd selvom han tjener mer, så måtte vi kjøpe et mindre sted å bo enn vi kunne hvis han bidro med mer enn meg. Da hadde vi bodd sammen i ca4år allerede og ettersom vi planla barn, regnet vi med at vi kommer til å bo sammen for resten av livet (man vet jo aldri, men det er jo et greit utgangspunkt å ha...).

 

Nå tjener han enda mer enn meg og i tillegg har vi tatt oss råd til at jeg skal jobbe redusert for at mini skal slippe å ha så lange dager i barnehagen og da kommer han jo til å tjene enda mer enn meg, samtidig som det vil være enda mer urettferdig om vi skulle bidratt med like mye økonomisk.

 

Hvis jeg var deg, ville jeg satt meg ned og snakket med han og fortalt at du ikke er fornøyd med den økonomiske situasjonen dere har nå (dvs du har i nå). For meg er det en selvfølge at når man har felles barn og ønsker å leve resten av livet sammen (selvom man aldri kan være sikker), så deler man det økonomiske også på en måte som ikke gjør at en sitter igjen uten noe ved et evt brudd. Har den ene hatt mye mer egenkapital enn den andre i utgangspunktet, arvet mye penger el, så bør man selvfølgelig ha det skriftlig, sånn at ikke den andre sitter igjen med det ved et brudd.

[Anonym bruker]

Jeg har vel igrunn sagt til han at jeg ønsker eie halvparten av bolig selvom han har skutt inn egenkapital og ikke jeg. Dette fordi som du sier at vi er en familie nå og har barn sammen. Vil ikke eie kun en tredjedel av hjemmet mitt. Hytte og det andre er det greit at han eier alene. Videre er det en sikkerhet for min sønn og meg hvis det skulle bli slutt, jeg kommer ikke til å klare å tjene opp penger slik som han har mulighet til. Dette er fordi vi har et barn sammen.

Synes dere dette er urimelig?

 

hi

[*1+1=2 små*]

jeg synes ikke det, men så har samboern min og jeg felles økonomi! Alt står på begge, bare ikke bilen MEN vi skal gifte oss nå så da blir jo alt felleseie!

[Anonym bruker]

Vi regner ut alle faste utgifter og deler på to, hver av oss setter inn dette beløpet på regningskontoen når vi får lønn. Resten går til forbruk, hvor vi handler litt hver, går sikkert sånn circa opp i opp. Jeg tjener litt mer enn han, så kan shoppe mer til eget bruk

 

Men hvis du eier 1/3 av boligen må da noe være betalt? Ujevnt innskudd eller sånt? Hvis ikke, hvordan får dere denne brøken?

Om han hiver deg ut må han uansett kjøpe deg ut da, ved å få en ny takstvurdering av boligen i forhold til lånet dere har. (Veldig forenklet).

 

Jeg skjønner ikke hvordan dere kan gå å bare gi mannen alle pengene deres uten noen ordnede forhold. Hvis man er to om det i et forhold, hvorfor skal ikke han bidra like mye og ha like mye eller lite.

Jeg liker ihvertfall å ha litt orden på ting