Ahhhhh.....grinete kvinnfolk!!

[velger nick en annen dag]

Akkurat kommet hjem fra butikken. Sto i laaaaaang kø og rett bak oss sto en familie med to barn.

Det ene barnet satt i trilla og var nok slitent etter en lang dag.

Barnet protesterte mot det aller meste og for å vise sin misnøye dro det av seg b.l.a sokkene.

 

Jeg så dette og bøyde meg ned, tok opp sokkene, snudde meg mot moren, smilte og gav henne sokkene.

 

Og hva fikk jeg tilbake??

 

Et grinete "blikk som kan drepe" og ikke så mye som et smil en gang. Og ihvertfall ikke takk.

 

Er det bare jeg som er kravstor, eller burde man kunne forvente et lite smil? Kanskje til og med et takk?

[FuriLaks]

Jo, jeg forventer faktisk et lite smil eller ihvertfall et lite takk i sånne situasjoner. Det koster så lite. Jeg tenker på den personen som gjør meg en tjeneste der og da og at den personen ville blitt glad for et smil.

 

Mulig jeg tenker for mye, hehe, men litt empatisk/høflig går det vel an å være.

[velger nick en annen dag]

Jammen godt det bare ikke er meg da..:-)