synes dere jeg er egoistisk???

[Anonym bruker]

for og gjore det kort, så ønsker jeg og gå fra samboeren min.

 

Jeg har to unger ( en med han).

Jeg har aldri vert orgentlig alene før. har vert samboer fra jeg var 16 år gammel. flyttet hjem til mamma 3 mnd og flyttet så til min nåværene samboer. Jeg er livredd for at jeg ikke vil klare meg. har ingen kontroll og oversik over noe når jeg går føler jeg. Nå har jeg ingen familie rundt meg som jeg kan gå til. jeg jobber to kvelder i uka og aner ikke hvor jeg skal gjøre av ungene da. har ingen som kan ha de da. og det er ikke mulig og få bytta noe på jobb. siden elstemann går på skole, må jeg nesten finne meg noe i nærheten her og det er ikke store plassen jeg bor på, så utvalget på og leie noe er jo ikke så stort. har ingen egenkapital, så tviler på at jeg får noe stort lån. det meste av møbler er det han som eier, så det er jo også noe jeg må låne til.

 

Jeg tenkte jeg ville forhøre meg rundt på hvilken hjelp og støtte jeg kan få og litt oversikt over hvor mye jeg vil ha i måneden når all inntekt er regnet sammen som aleneforsørger. og så gå til banken og høre på hvordan det er med lån. Dette vil jeg gjøre før jeg forteller samboeren min noe som helst. Jeg vet at hvis jeg sier at jeg vil flytte fra han, så går han med en gang og jeg står her alene uten noen ting og en husleie på 8500 pluss barnehage og sfo regning og mange andre regninger. og med full jobb og ingen til og hjelpe til enda.

er dette veldig egoistisk av meg???

jeg fortalte min aller beste veninne som jeg har vert venninne med siden barnegagen om at jeg ville gå fra han. håpet på og få støtte fra hun, men hun mener at jeg er egoistisk og at jeg bør fortelle han med en gang at jeg vil flytte fra han.

 

er det egoistisk av meg??

noen som hvet om noen kan hjelpe meg med og finne en plass og bo og om noen kan hjelpe meg med parnepass?

 

kan noen være grei og legge dette ut på skravle for meg? ønsker og være anonym

[Gjest ->>-]

Klart det er egoistisk, men det er ikke nødvendigvis negativt. Moralsk sett synes jeg det kommer litt an på - er du 100% sikker på at du vil ut av forholdet, men forblir i det av økonomiske grunner synes jeg nok denne utredningen din bør skje rimelig kjapt før det blir seriøst kjipt ikke å opplyse partneren din om det.

 

Nei, det finnes ikke offentlige instanser utover sosialkontoret, og dit vil jo de færreste, som ordner barnepass og bolig til deg fordi du blir alene. Noen steder kan du få prioritet til barnehageplass som aleneforsørger, og prisen vil oftest justeres i forhold til din inntekt.

 

Alt etter alderen på yngste barn, kan du ha rett på (ulønnet) redusert stilling, og dermed muligheten til å kutte ut kveldsjobbingen om du ikke har andre alternativer.

 

Du kan også ha rett på å bli kjøpt ut av eventuell felles bolig om denne er eid, og på deler av møblene. Uavhengig av hvem som har betalt det. Du får lese husstandsfellesskapsloven og eventuelt prate med en advokat.

 

Nav.no gir ellers en grei oversikt over støtteordninger, selvsagt forutsatt at du blir hovedomsorgshaver for barna.

[!!!!]

Jeg syntes du skal la samboern din svare på spørsmålet ditt.

Hva jeg syntes er jo helt uvesentlig. Av prinsipp er jeg imot å legge ting ut på skravlet som innlegger ikke kan stå for selv. Er vi ikke gode nok her inne? Du er en av oss, fordi du ønsker å være anonym.

[Anonym bruker]

jeg forstår jo hvordan du tenker, men på en annen side så er det jo en fæl måte å gå fra samboeren din på når du har gått bak ryggen hans å fikset alt det praktiske.

 

Jeg gikk fra min ex som jeg har 2 barn sammen med. Måtte ha en del nye møbler jeg også. Pappa stilte som kausjonist på et forbrukslån.

Så det gikk helt fint å låne 80 tusen.

 

jeg hadde kun faste helgevakter på et sykehjem, men fant meg en fast barnepike til mine to.

 

Du får også dekt 64% av barnpassutgiftene, gjelder også svart dagmamma også. de vil bare ha underskrifta til hun som passer de, når du skal skrive hvor mye du har bet henne. De bryr seg lite om det er svart eller hvit.

 

når du jobber litt, så vil du få redusert OS, men det er ikke like mye redusert som det du får i lønn..så du tjener på å jobbe litt og så få OS enn bare OS.

[Anonym bruker]

Jo, det blir nok egoistisk, men skjønner veldig godt at du ønsker å sikre deg og barna. Men jeg tror nok jeg ville gitt han et hint om at du tenker på det. Det er mest realt ovenfor han. Og med felles barn så kan jeg tenke meg det også er viktig å prøve å ha et så godt forhold til han som mulig selv etter dere har flyttet fra hverandre, og derfor gjort dette på en skikkelig måte.

[Anonym bruker]

Ja, da. Som du sier selv, du har flydd mellom den ene og den andre. Kan du ikke bare flytte inn til mamma igjen i 3 mnd da, og så flytte inn til en ny fyr og etterhvert joine oss på bim igjen når du har blitt gravid med ham.

 

Hva med å ta ansvar for eget liv?!? Det ser ikke ut som om det er noe som har slått deg tidligere, du forventer at andre skal redde deg hver gang, og nå står det offentlige for tur. Hva med å skaffe seg en utdannelse og en skikkelig jobb, det finnes nok av enslige mødre med flere barn som klarer seg fint fordi det gjør alt de kan selv og får litt hjelp med resten.

 

Tenk før du handler neste gang!!!!

[Anonym bruker]

Men hva vet du om hva slags jobb eller utdannelse hun har da? Og man trenger jo kanskje litt hjelp om man står uten møbler eller noenting.

 

Forventer at andre skal redde seg? Hun spør om hva hun har krav på, men har jo tydeligvis tenkt å gjennomføre dette om det ser litt vanskelig ut med tanke på barnevakt og diverse. Det er vel ikke så mang som klarer seg uten null hjelp når man skal flytte?

[Anonym bruker]

Helt riktig av deg å sjekke ut alt før du bestemmer deg.

 

Du må for all del unngå at han setter deg i en vanskelig situasjon fordi du ikke vil fortsette samlivet.

 

Slik jeg leser innlegget ditt har han en form for makt over deg fordi han vet du er redd for ikk å klare deg alene. Siden du sier han vil gå i fra deg med en gang du sier noe med ansvar for en husleie på 8500, huff.

 

står du som ansvarlig i den leiekontrakten dere har i dag? hvis du gjør det må du sørge for å skrive et oppsigelsesbrev på leien for din egen del, slik at han ikke trekker oppsigelsen tilbake og du slik blir lurt.

 

Det var ikke så mye støttende ord for deg her inne, og jeg forstår ikke hvorfor, men ikke bry deg om det.

 

Gå på nav og be en av saksbehandlerne hjelpe deg med ca beregning av overgangsstønad, samt stønad til barnetilsyn, stønad til barnetilsyn får du også når du har barna til dagmamma. Nav dekker 64%, så dette klarer du nok helt fint.

 

snakk også med arbeidsgiveren din, om det er muligheter for litt hjelp til vakter som passer bedre når du er midt i et samlivsbrudd i forhold til at du har to barn. viktig å ha en god dialog med jobben, slik at du ikke blir sykemeldt og mister kontaktnettet ditt.

 

Når det gjelder bolig så får du leie deg et lite krypinn, og handle ting brukt på finn.no. det finnes også snille folk som gir bort ting de ikke trenger om du kikker under annonsen gis bort.

 

lykke til med ditt nye liv, jeg skjønner du har det vanskelig nå, og at du er mye redd. Men dette klarer du, og husk å aldri snakk stygt om faren til dine barn, etter hvert får dere forhåpentligvis til et godt samarbeid

 

vil gjerne høre hvordan det går med deg!

 

ønsker deg alt godt.

[Anonym bruker]

Hvordan kan du vite at han vil gå fra deg og la deg sitte igjen med regningene?

 

Hvis han er en normal voksen mann ville jeg snakket med han. Aner ikke noe om forholdet ders og hvorfor du vil gjøre det slutt, men antar du har en god grunn? Kanskje det er best for dere begge å avslutte forholdet og snakker du med han kan dere hjelpe hverandre isteden. Da blir du ikke alene om alt og han er tross alt far til det ene barnet ditt.

 

Gjør du det på din måte kan du ikke akkurat regne med at han stiller opp- må jo føles ganske jævlig? Hva om han gjorde det mot deg?

 

Ellers vil jeg anta at du kan få noe hjelp på sosialen.

[Anonym bruker]

På en måte skjønner jeg hvorfor du gjør det du gjør, men på det annen side er dette rene "bakholdsangrepet". Samboeren din har ingenting å stille opp med, du har ordnet alt og tar ungene og stikker. Du kan regne med lang tid med bitter konflikt om du gjør det på denne måten.

[starfire]

Selvfølgelig kommer moralens voktere her inne og kaster seg over deg for å fortelle deg hvor fæl du er, egoistisk osv uten i det hele tatt å vite mer om situasjonen enn det du skrver.

 

Synes ikke du er noe forferdelig menneske i det hele tatt. Regner med at du har en grunn for å gå fra samboer som du kanskje ikke vil legge ut om her, og det er da opp til deg.

 

Som etpar andre har nevt kan du kontakte NAV, de vil kunne fortelle deg hva du kan få støtte til og hvordan du kan få hjelp.

Takk og lov for at vi lever i et land hvor vi har muligheten til å få økonomisk hjelp når vi trenger det. Man betaler da skatt, så hvorfor ikke ta i mot hjelp dersom man kommer i en situasjon hvor man ikke klarer seg selv.

 

Sjekk www.nav.no

Det ligger ganske mye informasjon der om hva man kan få av økonomisk støtte.

 

Lykke til!