Si noe nå eller vente og vurdere det senere?

[Tusta*]

Ble for et år siden samboer med en herlig fyr som var min beste venn i 3 år, og han redda livet mitt flere ganger. Det var ganger jeg ikke trodde jeg skulle orke leve lenger etter min far døde, for han var den som holdt familien sammen og jeg var en skikkelig pappa jente med dårlig forhold til moren min.

 

Var plutselig helt alene og måtte klare meg selv ved hjelp av venner og støtte fra andre steder.

Var noen felles venner som "spleisa" oss som venner fordi vi begge hadde vært igjennom mye vondt og kunne skjønne hverandre bedre enn de kunne..

 

Hadde min egen leilighet like ved skolen når jeg gikk vg1, men var omtrent like mye- om ikke mer i nabobyen hos min nåværende samboer og vi fant derfor ut at jeg like godt kunne flytte inn hos han. Han hadde tross alt plassen og var bare glad for selskapet..

 

vi var egentlig aldri sammen sånn offisielt, selv om vi hele tiden har delt seng og oppført oss som et par. Vi feira tilogmed jul med familien hans her hos oss i år.

Fant i jula ut at jeg var gravid, og ble så livredd at jeg tok abort like over nyttår, 11 uker på vei.

Han var veldig støttende og sa at det valget var mitt og at han kun ville mitt beste, Han har faktisk gjort ALT han kan for at jeg skal få ha det bra så lenge jeg har kjent han, og tilogmed det siste året når jeg har vært igjennom et par depresjoner.. slet meg skikkelig ut ved å gi alt på skolen, 2.klasse som var mitt siste år før lærlingtiden og avgjørende for mine valg for fremtiden. fikk plutselig knallgode karakterer, best i klassen i noen fag også, men aldri har jeg vært så frekk, irritabel, slem og sårbar..

 

Avtalen vi ble enige om når jeg flyttet inn for et år siden var at jeg skulle bo her et år, så skulle jeg fnne meg noe eget, og jeg har begynt å lete etter noen som virker greie.. Har funnet noen, men enda ikke bestemt meg.. Skal være lærling til høsten,og ser frem til det.

 

Dillemmaet er at jeg idag tidlig tok en g-test og den var positiv..

Forholdet vårt har begynt å skrante skikkelig, og jeg tror ike det vil endre stort med denne nyheten, men er veldig i tvil om jeg skal si noe nå eller ikke.. ville jo kanskje bli mistenkt for å gjøre det med vilje for å få bli...

 

Setter veldig pris på andres meninger, for jeganer ike hva jeg skal gjøre.. har ikke turt å si noe til noen enda... :s

 

Har bestemt meg for å beholde ungen dersom alt går bra...

[Anonym bruker]

Jeg tror jeg ville fortalt det, like greit.. best å være ærlig om det. Men har du lyst til å bli hos han da? Siden du skriver at han kan tro du lurte han fordi du egentlig skal flytte nå...

Og du tror heller ikke det blir dere to? men vil allikevel beholde barnet`? Da er det jo veldig greit at dere er gode venner, og kan få til et godt samarbeid - da får barnet det h*n har krav på, en mamma og en pappa..selvom de ikke bor sammen da!

Lykke til:)

[Tusta*]

Vet ikke om jeg vil bli hos han eller ikke, grunnen til at han kan tro det er at ting har vært ganske turbulente det siste året og selv om ting har ordnet seg nå og bare blitt bedre de siste månedene er jeg ikke helt sikker..

 

Er godt mulig det blir oss to igjen, vi hadde nok klart å bo sammen og fungere fint, men så var det det å tørre da..

 

Har jo snakka med både han og familien om barn tidligere, men da sagt at den dagen jeg blir gravid flytter jeg ut til et litt mer barnevennlig hus uten så mye trapper som vi har her. Står forsovet for det enda, men det var det å finne den plassen da.. og tenke på om det skal være plass til en familie på tre der, eller bare meg og en liten til..