Gruer meg til barnehage start!

[Anonym bruker]

Må bare få det ut ett sted, så da ble det her:)

 

Gutten min på 14 mnd begynner i bh i august og merker veldig godt at han trenger det....

men gruer meg så mye til å ikke ha han hengdende i buksebeinet mitt HEEELE dagen. hehe.

selv om det er veldig slitsomt nå, siden han kjeder seg så mye..

det blir jo helt tomt uten han.

når han begynner i bh skal jeg studere hjemme, og det blir jo så uvant..

og gruer meg så mye til tilvenningen..

 

flere som har det sånn??

[Anonym bruker]

Du e ikke den eneste. Gutten min begynner i bhge i september. å har lite lyst å heldigvis er det bare 2dager i uken men,kan være hjemme å alt det der men det er for at han skal få litt "variasjon" i verdagen sin å få leke me andre unger:)

[tralletonetroll]

Jeg hadde det sånn...

 

Men gud så deilig det er nå :-). Min begynte for 3 uker siden. Han er ett år, og storkoser seg.

 

Og jeg storkoser meg! Jeg får faktisk gjort noe utav dagene!

 

Men.. jeg savner han som bare det etter noen timer, og han er derfor sjelden i barnehagen lenger enn til kl. 15.

 

Tilvenningen gikk i vårt tilfelle helt strålende. Min sønn er veldig sosial, men jeg regner med at alle unger koser seg i barnehagen fra første stund. Tror det er viktig å ikke overføre nervene sine til barna...

 

Lykke til :-)

[DoubleTrouble]

Hei!

 

Jeg jobber i bhg, og har jobbet der i 13 år nå. Skjønner hvordan du har det. I mange år har jeg vært den som har stått og sagt til foreldre hvor fint det går med barnet når de går fra bhg. Barna har det så fint og storkoser seg, men nå skjønner jeg hvordan foreldrene har det når de går ut porten. Nå har jeg fått barn selv. Tvillinger på 1 år som skal begynne i bhg. i aug. De vil da være 14 mnd. Må si jeg gruer meg jeg også. Jeg synes de er så små. men vet hvor fint de får det i bhg. Men, av erfaring vet jeg at det går mye bedre for en 1 åring å starte i bhg enn for en 2 og 3 åring. "og 3 åringene skjønner at mamma og pappa går men det forstår ikke helt 1 åringen. Men det kan komme en reaksjon der også etter ei tid så en må være forberedt. Gjør en avtale med personale at du får ringe når du føler for det. Slik får du til å slappe av mere når hverdagen begynner. Det er bestandig værre for mor og far enn det er for barnet.

 

Lykke til alle dere som skal sende nurkene i bhg. Det går så fint:))))

[Anonym bruker]

Jeg gruer meg også, skrev nettopp et innlegg om dette (før jeg så ditt). Er bekymret både for hvordan hun skal få det, og for at hun skal være for "vanskelig" for barnehagen... Men alle sier det er typist "mamma-tanker", og at det kommer til å gå så fint.

[Yo&La+spire]

Dette var sikkert ikke et svar du ville ha, og eg høres nok litt "hard" ut nå kansje, så det beklager eg...men hvorfor må du ha han i barnehage? Slik eg forstår det er grunnen at han trenger noen å leke med og det sosiale, men det kan han vel få sammen med deg også? Skjønner at han kjeder seg visst dere bare går hjemme hele dagen, men eg mener at en mor må kunne klare å aktivisere barnet sitt slik at det ikke kjeder seg hjemme og MÅ gå i barnehage av den grunn.

 

Personlig ville eg aldri sendt mitt barn i barnehage før eg følte at både eg og hun var klar for det. Hun er 16 mnd nå og vi har søkt barnehageplass fra januar. Likevel kjeder hun seg aldri hjemme, og hun mangler ikke sosial kontakt heller. Det finnes mange tilbud for den som gidder å aktivisere ungene sine, f eks babysvømming, åpen barnehage, babytreff, babygym osv osv....Altså mener eg ikke at det skal vere nødvendig at en 1 åring går i barnehage for det sosiale sin del, for det kan barnet få uten barnehage også!

 

Men han kommer nok ikke til å lide noen nød i barnehagen altså Barn tilpasser seg fort og det er nok verre for deg enn for han at han skal begynne:)

[Leandermamma]

HI skriver jo i innlegget sitt at hun skal studere hjemme når han begynner i bhg. Sikkert ikke så enkelt å få gjennomført studie med en 1 åring hengende i buksebenet :-)

[lengter daler ned i skjul...]

gutten min skal også begynne barnehage i august, og jeg skal gå hjemme med ny liten baby fra oktober.

og jeg har ikke dårlig samvittighet, gutten min trenger det... ja du hørte riktig! alle barn er ikke like, gutten min kjeder seg hjemme. prøver å aktivisere han men han blir fort lei. vi bor på landet og har ikke tilgang til babysvømming, babysang og annet. det handler IKKE om å gidde eller ikke. alle bor ikke i byen vettu!

 

veldig teit svar fra deg et par hakk over meg.

[Anonym bruker]

Skjønner så godt hvordan du har det-gutten min begynte i b hage når han var 11 mnd, gikk i 4 mnd så måtte vi flytte og nå står han uten b hage plass. er så kjipt for han, han elsket b.hagen og jeg var som du kjemperedd når jeg leverte han i begynnelsen og hadde masse "rare spørsmål til de som jobbet der. blir nesten flau når jeg tenker på det nå. Det er klart du blir å savne han, men de som jobber på småbarnsavdelingen er jo vant til de minste og de har det så kjekt sammen. Du kan jo heller hente han litt tidlig så har han fått litt adspredelse og du fått gjort det du må med studiene dine. Blir kjempebra, bare vent............

Og apropos innlegget over her-om at mor ikke gidder å ha barnet hjemme-barn har godt av å sosialisere seg med andre uten at mor står over skulderen og kikker;)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

[Mamma til to tette]

Som jeg skrev i andre innlegget så tror jeg dette kommer til å gå kjempebra, det er en stor overgang for mor og barn men alle barn jeg kjenner på denne alderen har elsket barnehagen. De blir stimulert, får nye impulser, lekekamerater og en god plan for dagen. Jeg skal fortsette å ha gutten min i barnehagen når nestemann kommer. Dette var jeg litt usikker på tidligere men nå som jeg ser hvor mye han elsker barnehagen så er jeg ikke i tvil. Jeg vil få tid til ny baby og han vil ha gøye og utfordrende dager i barnehagen. Men selvfølgelig er barn forskjellige, min sønn har alltid vært veldig sosial, aktiv og elsker å ha masse folk rundt seg. Han lyser opp og hviner av fryd HVER eneste dag han ser barnehagen, hans kontaktperson er fantastisk og utrolig omsorgsfull samt at jeg ser at han er godt likt av de andre barna. Så jeg er 100% trygg på at han har det godt og koser seg.

[Yo&La+spire]

Klart det kan vere en utfordring å studere med barn hjemme. Noen klarer det og andre ikke.....Alt eg gjorde var å foreslå et alternativ til Hi, fordi det virket som om hun ikke ville sende han i barnehage.

 

Veldig usaklig å kalle mitt innlegg teit bare fordi eg mener noe som du ikke synes er "riktig" å mene. Eg har sagt et vondt ord om HI og hennes valg, bare sagt min mening på en saklig måte. Om du bor på landet eller i byen spiller forsåvidt liten rolle, de færreste bor så langt unna andre barn/åpen barnehage at det er umulig å få til litt sosial aktvitet ved hjelp av buss eller bil. Finnes det ikke tilbud får du lage tilbud sjøl er min mening;) (selvfølgelig er det alltid noen som ikke kan, men det finnes alltid unntak. Eg snakker mer generelt). De fleste barn tilpasser seg barnehage fint og det er ikke noe galt med barnehage for all del, men det er ikke det eneste alternativet. Jenta mi er også supersosial og elsker å vere med andre barn, men hadde ikke vert klar for timesvis i barnehage når hun var 14 mnd. Derfor fant vi en annen løsning som passet oss bedre (åpen barnehage) og eg ser ikke noe galt i at eg deler den erfaringen med HI og foreslår et alternativ.

 

Beklager at eg "kuppa" tråden din litt HI. Synes bare det er så irriterende å få slengt etter meg at mitt innlegg er teit, bare fordi det er litt annerledes. Lykke til barnehage (og studiene:)

[lengter daler ned i skjul...]

Det jeg synes var teit å skrive var: det finnes mange alternativ for de som gidder å aktiviserer ungene sine.

jeg gidder. men det er faktisk mange som ikke har muligheten. jeg har alltid drømt om at den dagen jeg får barn så skal jeg gå på babygym, sang osv. men der vi bor nå finnes inget sånt. tror det er mange steder som ikke har så mye sånt. jeg må ta toget i 1 time, og så bytte til trikk eller t bane eller buss for å komme meg til noe sånt.

 

tror de som mener at barn på 14 mnd ikke trenger barnehage, at man fint kan aktivisere dem selv hjemme osv, er de som ikke har så krevende barn som det jeg og mange andre har. alle barn trenger ikke barnehage så tidlig, mange koser seg hjemme med mamma og lekene sine. men ikke alle.

 

så beklager at jeg kalte innlegget ditt for teit, men akkurat den kommentaren hørtes litt rar ut.

 

virker som at mange tror at alle barn er like, min leker 1 time på gulvet alene, så da må vel alle få til det, gjelder bare å være bestemt osv. men sånn er det ikke.

[Anonym bruker]

HI her!!

Takk for mange gode råd:))

Jeg prøver hver eneste dag og aktivisere gutten min, dra ut blant andre barn og voksne.

Men problemet er at uansett hvem som er rundt eller hva vi gjør (så lenge han ser meg), så kommer han til meg og sutrer.. Det er på ingen måte at noe kan bli spennende og morro så lenge han ser meg i nærheten..

Når jeg har hatt barnevakt til han, så har han storkoset seg med andre og vært en helt annen gutt.

Så og studere med han hjemme, tror jeg ikke går så bra:)

Men, du skal for all del få lov til å dele din mening og erfaring. Jeg lager ingen tråd her BARE for å få sympati, men må nok sette han i barnehagen for å klare og fullføre en utdanning:)

Som en klok person sa over her også, det er nok lettere og tilpasse barne i barnehage nå, enn når de er 2-3 år, og det tror jeg på!!

[Yo&La+spire]

Eg var nok litt hard ja, skjønner jo at det ikke er like enkelt for alle, men så har eg opplevd så mange ganger at mødre ikke prøver engang...Gjelder sikkert ikke deg:)

 

Eg er likevel glad for å kunne vert hjemme så lenge. Jenta mi er absolutt ikke noen "eg leker fint for meg selv lenge" - unge, men i åpen barnehage er hun helt annerledes enn hjemme. Hjemme blir hun fort som du beskriver, sutrer og henger, men så fort det er andre der hiver hun seg ut i leken.

 

Du er uannsett heldig som er student da. En er mye mer fleksibel som student og kansje spesielt visst en studerer hjemme (kommer vel ann på hvor strukturert en er). Eg er selv student og er glad for at eg kan vere litt fleksibel når snuppa begynner i barnehage. Du har jo mulighet for å ta deg en "mor og barn" dag innimellom dersom du savner han for ille, evt hente tidlig og levere seint f eks;)