Nå er jeg så lei... :(

[Anonym bruker]

Han gikk fra meg for snart 2mnd siden, jeg er gravid og vi har en fra før... Han sier han angrer og vil prøve igjen, men vi er enig om å ikke flytte sammen. Jeg vet ikke hva jeg vil enda.... På den ene siden vil jeg prøve, men på den andre vil jeg bare komme over han... Blir sjalu når han er med andre kjerringer men vil ikke at han skal ta på meg.. Han sier at det bare er meg for han og vil gjerne prøve. Men samtidig så har han andre kjerringer på liggebesøk, de på sofan og han i sengen da, men likevel... Han eier jo ikke respekt eller forståelse for at jeg blir sur når han holder på sånn. Han går på byn de helgene han har datteren vår også.. Og med mine hormoner så klikker jeg jo mer enn sunt er... ååååååååååååh!!! Er så drittlei av å bli stresset av det han gjør!! Vi skal på ferie sammen også, med et vennepar av oss. Skal bo i et hus som tilhører hans familie, og han bruker denne ferien mot meg hele tiden. Jeg må være snill ellers får jeg ikke være med de og sånne ting...

Jeg holder kjeft fordi jeg ikke stoler på at han klarer å ta vare på datteren vår en hel uke, så jeg er bare nødt til å være med.. Ellers kommer jeg til å få en helvetes uke heme......

Måtte bare få ut litt trykk.. Takk for at du gadd å lese. Gi meg gjerne en tilbakemelding om du vil......

[Anonym bruker]

Herregud så langt det ble!! Var ikke helt meningen...

[Anonym bruker]

Jeg synes det er fint at du tenker at du bare vil komme over han. Jeg synes han høres umoden og uspiselig ut. Jeg er selv proppfull av hormoner nå som gravid, og jeg skal love deg at jeg er mye mer sjalu nå enn ellers.

Hvis du ikke stoler på han, hvorfor i all verden må han ta med seg datteren din på ferie? Tenk på datteren din, deg selv og barnet i magen, drit i han, og drit i ferien sammen med han. Snakk med familievernkontoret/PPT og forklar situasjonen. Det har jeg selv gjort for lenge siden det har ingenting med barnevernet å gjøre, men de skal forsøke å gå inn og megle der far og mor ikke kommer overens og det er barn inne i bildet.

Jeg synes ikke du burde ha noe med han å gjøre nå som du er gravid, etter hva du forteller, men hvis ting blir bedre på sikt kan dere jo kanskje finne tilbake til hverandre når barnet er født.

Sånn som du har det nå høres utrolig destruktivt ut. Jeg hadde aldri dradt på noe ferietur med den mannen der sånn som dere har det nå. Det er bare å be om konflikter.

Lykke til. det er grusomt å føle seg alene og ensom med graviditeten sin, prøv å være sammen med mennesker som får deg til å føle deg bedre!

[Anonym bruker]

For det første; at du kaller disse damene for kjærringer, forteller meg at du er sjalu. Og det kommer jo som regel av at du har følelser for han.. For det andre; skulle det bli slutt, så må du bare innfinne deg med at dattera deres er sammen med faren alene.. At du ikke stoler på at han klarer å ta seg av henne høres ut som en tynn unnskyldning:) For hva skal du gjøre om dere får delt omsorg da? Eller når far skal ha ferie med barnet, skal du fortsette å dra på ferie med dem etter det blir slutt??

 

Nå står det ikke noe om hvorfor det ble slutt, men er det ikke noe litt parterapi/familieterapi kan fikse??

 

Ønsker dere lykke til ihvertfall, håper du klarer å finne en løsning

 

[Anonym bruker]

Myye mer sjalu og mistenksom nå enn ellers ja! Det er rett og slett slitsomt!

Vi har laget en avtale hos megler at han skal ha hun annenhver helg, to ettermiddager i uken og to uker i sommerferien..Hun er forresten 4,5 år. Denne ferien planlagte vi før det ble slutt, og vi holdt på planen etter det ble slutt for vår datter sin skyld og fordi jeg egentlig har lyst å bli med, og fordi vi var jo ikke helt over hverandre. Blir den eneste ferien denne sommeren og en venninne av meg skal jo være med også... Uff, for et rot! Det var virkelig ikke sånn jeg såg for meg mitt neste svangerskap altså... Det er jo bare styr rundt meg, prøver så godt det er mulig å slappe av og glede meg over den lille i magen, jeg gleder meg jo kjempemye til h*n kommer, men det var så mye annet som skjedde nå...

I dag så tar han ikke tlf eller svarer på mld mine, sikkert fordi datteren vår kom hjem fra han i dag og fortalte at pappa hadde hatt liggebesøk av to jenter, og jeg klikket jo og sendte han en hormonfylt mld! Etter det gidd han vel ikke snakke med meg..... Blir så stresset,sur,lei meg,såret og forbanna!!!! Har en strålende familie rundt meg, men jeg mangler en viktig del av meg... Og en viktig del av denne graviditeten....

[Anonym bruker]

Jeg legger ikke skjul på at jeg er sjalu.. Har følelser for han ja, men orker ikke at han tar på meg eller magen min... Så hvorfor skal jeg være sjalu da?! Jeg skjønner meg ikke på meg sjøl for tiden..

Og det er slutt, han gikk fordi han ikke følte seg klar for en unge til, eller familielivet i det hele tatt.. Og han ville slå meg i magen så han slapp å betale bidrag for en unge han ikke ville ha. Dette angrer han på nå da og gleder seg til babyen kommer.. Ustabil kalles det. Vi har ikke delt omsorg. Det var han enig med selv om at han ikke klarte, til slutt. Først skulle han gå til rettssak for å få full foreldrerett...

Jeg stoler ikke på han fordi han aldri har gitt meg en grunn til at han er til å stole på. Så det er ikke en unnskyldning, det er fakta..

 

[!!!!]

For et nivå dette forholdet ligger på...

Vold, utroskap, trussler. Rene Trailer parken. NEXT!!

[Anonym bruker]

Ikke vold, bare stor i kjeften og ikke utroskap- enda.... Men trusler den er jeg enig i! Du glemte mangel på respekt og empati...

[!!!!]

Så hvorfor skriver du egentlig dette innlegget? Du vet like godt som meg at denne mannen ALDRI kommer til å gjøre hverken deg eller barna dine lykkelig. Er det virkelig ikke mulig å ha det bedre alene eventuellt finne en som er litt mere prins og litt mindre frosk. Jeg har seriøst ikke stor tro på den mannlige befolkningen, men bedre enn han du er sammen med tror jeg nok du kan klare.

[Anonym bruker]

Jeg trenger bare noen å "snakke" med....