Jeg tror livet mitt kræsjer:(

[TineS86]

Fant ut for en stund siden at jeg var gravid, er nå i uke 17. Samboeren og jeg har vært sammen i litt over 3 år. Det var ikke en planlagt graviditet, så samboeren tok det jo litt tyngre enn meg, men kom over det(trodde jeg)

 

Så for 2uker siden begynnte det. Da var alt plutselig helt galt mellom oss, da hadde han mista følelser osv for meg etter jeg ble gravid, han syns jeg burde ta abort (litt sent) for livet vårt ville bli mye bedre uten ungen.. Så krangla vi og diskuterte detta ei stund. Så var det plutselig dyra mine det var jo galt med, har 2 hunder. De plaga han sååå fælt visst, selv om det er jeg som gjør all jobben med de... Eneste han merker er at de er her....

 

Så nå er det et iskaldt hjem så si... Han krever at vi kvitter oss med de, hvis ikke kan han ikke love at han blir..Men de betyr mye for meg!

 

Alle andre som han tydeligvis har snakka med er jo på hans "side", så nå vet jo alle om saken:(

 

Detta er jo veldig enkelt å takle i tillegg til at han ikke er interessert i ungen..

[Ella78 m/ A&M]

Huff, kjipt å få noe sånt i fanget når man er gravid. Min første tanke er at han har fått litt panikk og leter etter grunner til å kunne forlate deg (i panikk). Jeg vet ikke om jeg har noen gode råd å gi deg, men du har i hvert fall min medfølelse! Jeg skjønner veldig godt at du ikke vil kvitte deg med hundene dine som du er glad i, ville ikke ha tatt et slikt valg selv....

 

Lykke til i alle fall!!

[*FLoRinA* Har født!!!!]

Hvor gammel er han?? høres litt fjortis ut..true med det ene eller det andre.. Han bør sortere følelsene sine og finne ut hva han vil for deretter å gjennomføre det 100%.

 

Tviler på at det er dyra eller babyen som er problemet...Problemet ligger hos han selv..

 

Hva med å be han flytte ut mens han finner ut hva han egentlig vil..Så kan han finne ut av livet sitt og du kan få fred fra klaginga hans...

 

LYKKE TIL..

[Larviksjenta. nr4?]

uff fælt at noen bare kan bli sånn.

 

for meg så høres det ut som om han prøver å få deg til å gå fra han, , men at da er det din skyld som gikk fra han og ikke han som gikk fra sin gravide dame, om du skjønner hva jeg mener?

 

det er nok ikke verken deg, følelsene eller dyra dine som er problemet, det er nok det at nå ser han at magen din vokser, babyen sparker kansje, og realiteten i at det virkelig er en baby der begynner gå opp for han. han gruer seg sikkert, føler seg usikker, nervøs for at han ikke skal klare det, hva slags pappa han kommer til og alt han kasnje må gi slipp på ellers rundt seg. osv.

en lang prat sammen om det her, litt planer om hva som skal skje når ungen kommer, og kansje han burde ta en samtale alene med jordmor, kan være med på å hjelpe at han roer seg ned.

 

men om han fortsetter lenge i den banen han gjør nå, ville jeg nok dratt fra han for en kort stund, så kan han få kjenne etter om de er det han virkelig vil.

 

jeg hadde nok ikke gitt etter for alle kravene hans i hvertfall, men kasnje gått med på et kompromiss med å beholde et av de to dyra, eller slikt??

[TineS86]

Har sagt han bare kan flytte.. for jeg vil jo ikke ha det sånn, det stresser og bekymrer meg hele dagen.. Men han "elsker meg jo såååå masse" som han sier, derfor han blir.. Men da skjønner jeg jo ikke hvorfor han kan be meg om noe sånn.. Jeg er 21 da, han er 24 så han burde jo kunne takle det etter litt..Men det virker jo ikke som han gidder å prøve engang...

[Heidi med to gutter + spire]

Hei:)

ikke noe ok situasjon i det hele tatt som du er i nå! man ønsker at typen skal glede seg like mye som en selv, me de føler det ikke på kroppen, og det blir nok veldig annderledes for dem!

men, det er ikke unormalt at mennene blir sånn som din mann! er som hun skrev over her, at de blir usikkre! de er redde for at " livet er over" osv. gi han litt tid, så vil nok ting forandre seg! og om det tar så lang tid, som til barne er født, vil han nok bli en helt annen den dagen han holder babyen i armene sine! vet mange av vennene våre har hatt problemer, og typen til en vennine ble borte i begge graviditetene, men kom tilbake da barna var født! rett og slett panikk!

gi han litt albue rom, ikke snakk så mye om baby og baby ting , så vil nok ting bedre seg snart!

Min mann fikk panikk da han leste pappa boka, og vi hadde en liten runde da!

masse lykke til , det bedrer seg nok snart:)

[nickiii]

Hvorfor er det ikke noe godt tidspunkt å få barn akkurat nå?

 

Jeg tror han trenger å få en spark bak å bli voksen..

Men for all del,ikke kvitt deg med hundene,de er ihverfall der for deg og kan trøste mye mer enn en panisk mann;)

[Gurine]

Høres nok ut som han har litt panikk ja. Leter panisk etter ting han kan kritisere deg for, fordi han egentlig er redd. Redd for forholdet deres, og redd for hvordan det vil bli med en baby i huset. Han tror livet nå er over, og vil ha tilbake det gode trygge gamle. Men om dere skulle tatt abort, så ville det jo aldri blitt som før, man kan jo ikke viske det bort som ugjort.. Tror nok som de andre sier at det kan gå over med tiden, at han trenger litt tid på seg. Skulle det ikke det, har du det på sikt kanskje like greit alene? Men gi ham litt tid. Tviler på at "alle" er på hans side. Da har de vel i såfall bare hørt hans side av saken da, og jatter med for å være kompis. Hva med å dra på sånn foreldrekurs sammen. Finnes det ikke noe sånt for unge førstegangsgravide? Prøv å få ham med til jordmor og på ultralyd, så blir kanskje babyen litt mer virkelig, og litt mindre skremmende? Har du noen gode venner eller familie som kan støtte deg, når han ikke støtter deg som han burde? Uansett får du ha lykke til med graviditeten

[TineS86]

Takker for svar.. hjelper å høre andres erfaringer.

 

Jeg gir han masse tid, bare han som ikke vil bruke den:/ prater heller ikke masse babyting med han, iogmed han ikke intresserer seg, så vil jeg jo ikke dytte han lenger bort.

 

Tilbydde tilogmed å gi bort den ene hunden (nyeste), men det var ikke bra nok visst.. Så han vil jo ikke prøve så hardt da..

 

Men men det som skjer det skjer vel uansett hva jeg gjør..

[AO3]

Det er nok ikke hundene dine som er problemet, men han. Maa si jeg reagerer paa at han snakker med "alle" om dette... Er ikke dette deres sak, og ingen andres? Jeg tviler paa at han faar saa mye sympati fra "alle" hvis han forlater sin gravide kjaereste, for aa vaere helt aerlig.

 

Han har kanskje sjokk fremdeles, det tar litt tid aa venne seg til aa bli pappa, saerlig naar det ikke er planlagt. Gi ham tid, men ikke finn deg i hva som helst. Aa omplassere/selge hundene loeser ikke det egentlige problemet dere har. Det maa dere ordne opp dere i mellom.

[TineS86]

Vi krangla i går om detta.. Så dro han bort til en "kompis" som bodde 15min unna oss...

 

Han kom ikke hjem, så ringte i dag tidlig å sa han kunne jo sagt i fra om han skulle overnatte! Så sa han at han hadde vært hos ei venninne, som bor 3timer unna!!!!!!! Der hadde han vært hele natta og sett film å prata visst..

 

Jeg ble drit forbanna og såra, også sier han jeg oveerreagerer... Jeg syns ikke sånne ting er greit.. Hvertfall ikke når han gjør det i skjul...

 

Nå har jeg bedt han pakke sakene sine... Blir for mye det her...

 

[☆twinkle twinkle]

off, stakkars deg!

Hører ut som han har fått panikk for han gjør jo helt urasjonelle ting!

Det er IKKE greit å reise til en vennine å bli dr hele natta og det heeelt uten å si i fra!! Fint at han oppsøker folk å snakke med når han har det vanskelig men dette var ikke måten å gjøre det på.-.

 

Jeg tror du gjorde lurt i å be han pakke sakene sine så kan han finne ut hva som er viktig for seg..Vanvittig barnslig oppførsel!!

 

Håper alt ordner seg for dere! Syns det er godt at du har kommet så langt i sv,skapet så slipper du å vurdere abort for hans del!

Lykke til!

[Gurine]

Uffda, synes synd på deg. Men syns det var tøft av deg, og riktig gjort og be ham pakke. Sånn oppførsel er ikke greit, om du er gravid eller ikke. Er det noe jeg synes er viktig i forholdet mitt i hvertfall så er det å kunne stole på han jeg er sammen med, og at han sier fra hvis han blir lengre borte enn planlagt så jeg slipper å uroe meg. Og det å være ærlig med hvor han drar da, ikke minst. Han trenger nok litt tid for seg selv, for å finne ut av hva han vil. Får håpe for deres skyld at han kan velge "det rette" og komme tilbake til deg og bli en god far, hvis det er det du vil. Men sånn som han oppfører seg nå, har du det nok like greit alene. Håper du har familie eller venner rundt deg som kan støtte deg.

Trøsteklemmer..

[mei&mi + marcus :)]

Føler sånn med deg!! Har det på samme måte. Bare at her var det planlagt da. Han fant ut at han ikke var klar likevel og laget et helvete før han flyttet ut, skulle ha full foreldrerett for hun vi har fra før men ingenting med babyen å gjøre, jeg kunne jo bare ta abort så slapp jeg å bli sittende med to unger... Alt bare for å fucke det til enda mer. Nå er ting roet seg da, og han angrer på at gikk. Tror det var noe panikk i bildet her også. Han trengte å få tenkt seg om. De takler det ikke med en gang som vi gjør, men må la det sige inn litt.

Visst du er villig til det så la han få litt tid, gjerne flytte ut også. Da får han det på avstand og får tenkt seg om. Så kommer han nok krypende tilbake tilslutt... Det er jo enda en stund til babyen kommer, så har god tid til å kanskje komme til en forsoning.

Lykke til!!!

klem

[TineS86]

Da var det slutt.. Nå pakker jeg sakene hans.. Han ville ikke engang komme hjem fra denne "venninna" for å fikse ting.. Han er der fortsatt..

[Gurine]

Uffda.. Masse masse lykke til!!! Men ikke slit deg ut så. Når han oppfører seg sånn, så er han ikke noe å samle på, fryktelig barnslig gjort av ham. Håper han tar til fornuft og angrer og kryper på sine knær en dag..

[Kaos_dama]

Uff... jeg blir nå så kraftig irritert også.. Det er ikke måte på hvor hensynsløse og barnslige disse "mennene" skal være!! Kan de ikke bli voksne? Denne gutten er jo ung, det får kanskje være hans unnskyldning.. men faren til min lille i magen er 42 og oppfører seg like idiotisk.. Ikke rart man gir opp?

[leela]

Huff, ingen gøy situasjon.

Men nå fikk han det jo akkurat som han ville- han har jo jobbet hardt for å få deg til å kaste han ut, så han ikke skal ha på seg å ha gått fra sin gravide samboer.

Håper den barnslige panikken hans går over- min hadde det samme, men vi kom oss gjennom det og er nå på vei med nr. 2 og alt er bare fryd og gammen.

 

Lykke til i alle fall, håper alt ordner seg til det beste for deg og babyen.

[Må jeg ha nick? *Nr3påvei*]

lurer på om denne "venninnen" hans vet hva han driver på med..

[rampejenta - ny spire]

livet ditt kræsjer ikke!! du er en ung flott kvinne som har fått en ny sjanse til å tenke på deg selv og barnet og starte enn nytt liv for dere selv.. dette greier du.. lykke til

[konemor med gutt+spire:)]

åh grrrrrr.... jeg trodde min var lit umoden kanskje jeg for det virker ikke som han bryr seg av og til, men herre gud da! stakars deg. men du har det bedre aleine du tror jeg. jeg sitter å gråter for deg og har hjerte sorg på dine vegner(full i hormoner). me duhar babyen i magen og hundene dine og det er bra. du er ikke aleine

 

hva om vi samler oss en masse gravide damer å tropper opp til veninda hannes han kan ikke denge løs på en gjeng gravide MEN vi kan slå løs på han! hehe. vi får ut hormoner og han får vondt!

ok kanskje ikke den beste ideen, men tanken på å gi han julig hjelper litt på meg.

 

jeg tror uansett hvor vondt det gjør at du klarer det. men vit at det er ikke deg det er noe med. det er han som ikke er helt god ihuet sitt.

 

og nei jeg klarer ikke vere fornuftig og rolig når jeg blir sint og hormonene herjer. beklager det altså.

[nussie]

Å herregud for en dritunge!!rett og slett!

Nei uff få han ut og vekk fra livet ditt,dette klarer du mye bedre alene.

Slitsomt nok om man ikke skal gå å bekymre seg i tillegg.

skjønner godt at du er såret,men prøv å tenke dette..når tiden har leget noen sår: Det er han som taper alt på dette!!

Du få nye dimensjoner i livet,der sånt fjas ikke burde ta noe plass.

Lykke til videre med alt:)

[HoochIsCrazy]

Er så fælt å si det, men mange som er utro har en tendens til å ville krangle med samboeren sin for å lette sin egen samvittighet. Altså lete etter ting som er galt, skylde på kjæresten for å rettferdiggjøre det han gjør. Jeg synes nesten det her høres ut som en mann som fikk panikk da du ble gravid, "løste" det ved å være utro og gjør nå det han kan for å sabotere seg selv slik at du skal kaste ham ut. Men jeg håper virkelig jeg tar feil. Masse lykke til:)

[TineS86]

Det hjelper virkelig å lese det dere skriver.. Han har nettopp reist..

Dette har nok vært og blir den værste dagen i mitt liv..

 

Han sa han skjønte meg så godt hvorfor jeg kasta han ut, og han trodde det var det han ville. Men han skjønte nok realiteten når han sto ute med alle tingene sine.. Da gråt han...

 

Men jeg greier ikke tilgi... Det såra for dypt.. Og jeg er redd det skjer igjen..

 

Men allikevel sitter jeg å griner...

[Miss Foster]

Dette greier du skal du se. Og nå har du et "problem" mindre å bekymre deg for mens du går gravid. Så kan du håpe på at han tar til vettet og finner ut av ting.

 

Du skal nå konsetrere deg om å ha et fint svangerskap og nyte det som skjer med kroppen din og det lille livet som vokser der inne. Det er den største og vakreste gaven du noensinne vil få - tro du meg.

 

Og du vil selv få se at dine prioriteringer blir annerledes når du har nurket hos deg, og ser at en "idiot" av en eks-samboer faktisk ikke er noe å gråte over når du har en liten person som er helt avhengig av deg og ikke dømmer deg men kun vil ha din omsorg.

 

Lykke til - dette går bra skal du se.