alene igjen...

[Anonym bruker]

Tenk at vi ble dumpet i dag å!!!! Når i helvete skal den der forbanna fyren bruke litt tid på familien sin??

Enten er det jobb, kompisser som trenger hjelp, må skru på bilene, være sjåfør, skal bare.... Åhh, blir så sint, frustreret, lei meg osv. Prøvd å gi beskjed om at hvis ikke han skjerper seg så går jeg faktisk, men det synker vist ikke inn.

Jeg har permisjon 7,5 timer mandag til fredag hvor barnet er mitt ansvar, men har han 24/7. Husarbeid, innkjøp ol må jeg gjøre.

Hvordan få han til å forstå?

[Anonym bruker]

å hallo du, det var som å lese om meg selv!!!!!!!!!!!!

[!!!!]

Har han ikke forstått det til nå, vil han ikke forstå det senere heller. Det eneste du kan gjøre er å slutte å gjøre allt. Men det kommer ikke du til å klare, for du forstår heller ikke noe.

[Anonym bruker]

du ytringsfrihet,sorry at jeg spør, men har du en glasskule du ser dette i, siden du liksom kan påstå dette med sikkerhet...? du virker nemlig unektelig som en heks!!!!

[!!!!]

Du behøver ikke be om unnskyldning for at du spør. Jeg ville unektelig ha blitt brent på 1600 tallet. Jeg kan helt se helt klart i min kule, at damer som spør slike type spørsmål på et slikt forum er 100 prosent handlingslammede individer.

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke jeg, men jeg hadde en samboer som slet med å se at vi hadde blitt en familie og at det ikke lenger bare var å reise hit og dit. Han skjønte ikke hvor mye jobb det var hverken med lille eller huset. Han er en bortskjemt mammadalt som aldri har måtte gjort noe selv.

 

Jeg har prøvd i flere måneder å få han til å forstå at det er litt krevende å gå hjemme og ikke minst litt kjedelig å alltid være alene.

 

Nå nærmer snuppa seg ett år og han har hatt henne en god del uten at jeg har vært hjemme, i tilegg ser det ikke ut her siden - litt av egen vilje. Og ja det hjelper faktisk, nå deltar han både på husarbeid og er masse sammen med lille så jeg får litt alenetid eller med oss som familie.

 

Det finnes faktisk håp om å forandre de... Men det kan ta tid!

 

Du kan jo bare prøve å si en gang han er hjemme at nå, nå skal jeg ut en tur og du må være hjemme med barnet ditt. Kanskje han ser at det er litt frustrerende. Her var det nok å true med at jeg skulle si det, da begynte han plutselig å planlegge litt.

 

Så nå har vi det mye bedre alle mann:-)