PLUTSELLIG GRUER JEG MEG TIL ŨFŠBARN

[emili78]

Jeg har jo gledeat meg lenge til å få barn, men det er bare det at jeg har en jente som var så vanvittig krevende de 3 første årene. Var på ul i dag og der sa de det ble jente. Jeg ble seriøst uvell,kvalm og mistet helt lysten på barn. Det er så veldig kjipt at jeg føler det sånn. Er vel redd for at barnet skal bli like "krevende". Jeg har 3 barn fra før og har aldr følt det slik.

Er det noen som føler eller har følt det samme???

[Nagilimia]

 

 

Jeg jobber som lærer og er kjempe glad i barn, men jeg har ikke barn fra før, (så vi er ikke i samme situasjon da).

 

Lille nurket vårt er planlagt som bare det, men det hender jeg gruer meg jeg også, når jeg ser hvor krevende enkelte barn er... Tenk om mitt barn blir slikt???

 

Men det går stort sett over da, prøver å ikke tenke slik, man vet jo ikke "hva slags" barn man får, og å grue hjelper jo i hvertfall ikke!! men ikke lett til tider...

 

Det hjelper når jeg setter ting i perspektiv: i en klasse er det gjerne 2-3 "krevende" barn av 25, så oddsen er jo på vår side

[Chantelle]

Kan forstå deg veldig godt jeg. Har ei stedatter, som bor her masse og som er villstyring, "uten ører", frekk i kjeften osv osv. Så har vi ei på 3 år som har vært masse syk siden hun var født, kolikk, astma, feber, halsebetennelse, øreverk etc og har av disse grunnene ikke sovet en eneste hel natt i sitt liv enda. Har vært masse styr hver eneste uke i snart 7 år.

Jeg gleder meg over nurket som kommer i desember, men gruer meg noe veldig til de første årene. For jeg vet at jeg kommer til å få lite avlastning når mannen min jobber. Han er skiftarbeider og "fraværende" i lange perioder pga jobb. Mine foreldre og søsken bor 200 mil unna, og svigers er ikke interessert i våre unger og vår situasjon i småbarnåra. Så vi kan ikke belage oss på overnattinger der for ungene i ny og ne.

 

Men jeg prøver å se det positive i alt, er jammen meg ikke enkelt. Trøster meg med at 3 åringen her er snill som dagen er lang, og viser veldig omsorg for magen min og lillesøster/bror der inne.

 

Lykke til.

[emili78]

hei, hei.

Det er så hyggelig å få tilbakemeldinger fra noen som kan sette saken i ett annet lys. Det er ikke så ille i dag da,men gruer ikke på den "dårlige" måten da. Barn blir det uansett og det blir jo koselig. Snakket med mannen min om følelsene som raste inni meg , han skjønner meg godt. Vi mimrett litt tilbake i tid og lurer på om ett stressende svangerskap og mye styr i forhold til nytt hus osv etter fødsel kan ha mye å si. Det har sikkert været endel sånne faktorer som har spillt inn. Desverre kom jenta våres i en barnehage som ikke fikk med seg at jenta vår ble mobbet når hun var to år. Så det er klart at dette har hatt sin effetkt. Men nå har hun blitt 6 år og er skoleklar til høsten. Hun har utviklet seg til en flott jente som er populær blandt venner.:-)) Så det har nok vært mye omgivelsene sin skyld som har gjort at vi slet de 3 første årene. Nei, vi får være fornøyd at vi er så heldige å få lov til å bære frem barn.

 

Lykke til alle gravide.