Noen som kan litt om angst og depresjoner her??

[Anonym bruker]

Jeg har en venn som nett har gått gjennom samlivsbrudd. Alt har egentlig gått veldig fint, de har delt ungene 50/50, han har sittet med huset som skulle selges, da han hadde best økonomi til det. Han har nok følt seg litt alene om å få orden på sakene, spesielt huset. Der måtte en del gjøres før det ble lagt ut for salg.

Nå ble huset solgt, og ikke lenge etter traff han veggen. Ble nervøs av seg, fikk opptil flere angstanfall på veldig kort tid. Leverte fra seg ungene til mora og reiste til familie for å ta seg inn igjenn. Han har vært til lege, der ble det snakk om medisin, men viktigst av alt terapi. Noe jeg er ganske sikker på at han er enig i.

Men hva kan vi gjøre for han? Har sagt han må ikke være redd for å ta kontakt om det skulle være noe som helst, og det når som helst. Har tilbringt masse tid med han i det siste, der han får snakke om det han føler for, kansje bare om helt vanlige ting. Han er mye bedre nå, både ser og hører det på han, men han tenker heldivis ikke at nå er alt i orden, han vil fortsette med lege og terapi.

Hvordan forholder en seg når en person får angsanfall, merker jeg har ikke peiling i det hele tatt, så noen råd fra noen som kan dette hadde vært godt å hatt.

 

Takker på forhånd.

[Anonym bruker]

Det vigtigste er nok bare å kunne være tilstede for personen, som en slags "angstpatrulje". La han vite at du er der om hantrenger deg, og at du også er der om han trenger fred fra folk! Du er hans venn! Av praktiske ting, så kan ett nybakt brød være ett tegn på tilstedeværelse... En blom med ett hyggelig kort eller bare en hyggelig hilen på sms at han må bare ringe om det skulle være noe, og at du er der!

 

Håper han får god oppfølging, og hjelp! For et finnes virkelig!

[Anonym bruker]

Vår der som en støtte. Ikke kritiser, eller kom med masse 'gode råd', for dette er nooe han må jobbe seg igjennom. Å være vitne til angstanfall er heller ikke noe å grue seg for. Ansgt har mange måter å vise seg på, ogh avogtil kan du ikke merke eller se på en person når han har angst.

Håper han får hjelp ved hjelp av terapi, først og fremst. Og gode venner som deg, som viser at de bryr seg. Det er vanlig å isolere seg litt i perioder med angst, ikke legg for mye prsee da, la hna komme til hektene, men ha jevnlig kontakt.

[LinnisR83]

Venner som har Angst/Depresjoner/Suicidale.

Dere som lurer på dette med venner og psykiske lidelser som angst, depresjoner og suicidalitet. Dette er et veldig stort og tungt tema og gå igjennom, men er du virkelig og jeg sier VIRKELIG glad i din venn som har det slik, bør du og denne vennen sette dere sammen og lese om dette. I bøker, på bibliotek etc, Internett- står mye fint på f.eks: www.angst.no . Men husk på det at du ikke kan hjelpe så lenge du ikke vet hva dette går ut på. Du kommer ALDRI til og skjønne det på din måte enn hvis du eventuellt får det da. Det har ikke noe med mangel på kunnskap, det er bare helt uforståelig. Mennesker som ikke har/har hatt dette er langt i fra og kunne beskrive den følelsen det er å ha noen av de psykiske lidelsene som står over.

 

Tålmodighet!!! Veldig viktig!Hjelp vennen din ved å vise at du skal være der uansett hva som skjer! Det brygger på trygghet for din venn, og i noen tilfeller kan de da avverges å få disse anfallene.Det er jo det beste.

 

Ikke stress!!! Vi med angst får lettere anfall når vi er stressa. Vi blir fort slitene, fordi hjernen og kroppen vår jobber konstant, selv om vi sitter og slapper av og ser på tv, drikker kaffe og røyker, sitter med nære venner og prater. Det er bare sånn det er, så IKKE stress vennen deres.

 

Gå turer og finn på noe. Mosjon og sunn mat hjelper! Gå og tren ettellerannet sted der det ikke er så mange mennesker.Gå turer og prat. Få vennen din til å bevege seg. Det er super viktig!(unngå kino, det er angst fremkallende)Men få vennen din til å se positivt på ting i livet. Når du har angst/depresjoner/suicidal, og sånt er du veldig likegyldig.Det er bare sånn det blir!

 

Få vennen din til å prate om de mørke følelsene hun/han har. Det er også viktig. Og hør på, ikke snakk, bare hør. Spør spørsmål og komenter, men ikke begynn med:"ja, sånn vet jeg hvordan føles" eller "ja, sånn hadde jeg det" Viktig å fokusere på vennen din.

 

Tenk deg nøye om før du går inn for å hjelpe din venn.Når du har angst,depresjoner eller er suicidal er du utrolig sårbar, og føler deg veldig verdiløs. Hvis du da ditcher din venn fordi du ikke orker mer, kan du selv tenke deg hvordan det føles! Det er ikke no kul følelse det.Så prøv å unngå det.

 

Under anfall:

 

Hvis din venn får et anfall, er det beste for deg og gjøre, fortelle denne vennen din om hvor mye han/hun betyr for deg, og mange andre. Det funker på meg iallefall.Få hun/han til å legge seg på magen og lukke øynene. Stryk vennen din forsiktig på ryggen og be hun/han og fokusere på pusten din og be hun/han om å repetere: Pust inn med nesen, hold pusten der og tell til 4, og pust ut med munnen. Hvis hun/han ikke fikser det, og kaster etter pusten, finner du en pose og ber hun/han om å puste inn i den. Mens hun/han strever med å gjøre dette, kan du snakke om at du føler med hun/han, og at du er glad i denne personen. Det som er litt viktig er at hvis h*n får et anfall ute, blandt folk, må du vise at du ikke er flau over vennen din, og drite i de folkene som eventuellt samler seg rundt. Be de folka om å stikke til Blokksberg!!! Det er SUPER VIKTIG og beholde roen selv, husk angst er ikke farlig, og det er det du må prøve å overbevise din venn, men aldri bruk setningen: Dette går så bra! Det er det værste jeg hører! Hvis dere er hjemme, pleier det og hjelpe med en gang jeg skrur på musikk. Men en jeg prata med hadde det motsatte. Og skru av alt som heter tv og stereo. Finn frem til hva som passer til din venn.

 

Jeg syntes det er kjempe tøft av dere som har venner som har det slik, vil hjelpe.Det krever masse av en og ikke minst tålmodighet! Det er skikkelig vennskap det!!!! Stå på!

 

*klippet fra en hjemmeside jeg har laget. Den er noen år gammel, men det er det samme fordet Håper det hjelper. Lykke til. Syntes du er kjempe snill og sympatisk som vil sette deg inn i dette for din venns skyld. Kjempe!