Nå kan jeg ikke synke lenger ned...

[Anonym bruker]

 

 

Jeg tror jeg er akoholiker, jeg har alltid hatt dårlig forhold til akohol.. begynte da jeg var ganske un g 13 år, men nå er jeg voksen og etter det ble slutt mellom meg og barnefaren, har jeg til hver anledning prøvd å bruke fritiden min på å drikke.. jeg klarer ikke å stoppe, jeg blir så full at jeg vet ikke hva jeg gjør, jeg vil bare ha det gøyt og glemme alt, men resultatet blir bare at jeg blir så deprimert og gjør masse udmt når jeg er full, jeg er full minst en gang i uken, føler meg som en elendig mor, selv om når jeg er med datteren min drikker jeg ALDRI, og hun betyr alt for meg. Men jeg er så deprimert, jeg er så lei av angsten jeg går med, jeg føler jeg er ikke verdt noe nå.. Ikke rart jeg er alene som jeg er..

[blond]

Hva vil du gjøre med dette?

[Anonym bruker]

Du har jo allerede tatt et skritt i riktig retning for å bli kvitt dette problemet: du har innrømmet at du har et problem med alkohol!

Ta kontakt med legen din, da kan du få hjelp videre!

[Gjest]

Alkoholiker er du nok ikke akkurat, man tydeligvis at du har et alkoholproblem. Snakk med fastlegen din, kansje du skulle had deg noen timer hos psykolog for å nøste litt opp i tankene og følelsene?

 

Har selv had en festperiode der jeg gjorde utrolig dumme ting, for endel år sia vel og merke....ble deprimert av det, festa vel hver uke, før jeg fikk barn dette.

Fant ut at jeg tåler dårlig alkohol, så jeg drikker skjeldent og lite...blir så uhorvelig teit i fylla....og får noe jævlig til fyllenerver etterpå...tror du er borti noe lignende. Fylleangst kaller noen det....best å styre unna da, så får du det bedre skal du se. Kutt helt ut en lang periode, styr unna fest og prøv å finn på andre ting.

 

Klem fra

[Anonym bruker]

for å være ærlig, liker jeg ikke tanken på et liv uten alkohol heller.. jeg drikker for å føle meg bra, jeg føler meg faktisk utrolig bra en stund når jeg drikker.. men jeg vet at dette er ikke akseptabelt, jeg vil så inderlig stoppe med dette tullet..

[blond]

Hva får deg til å si at hun ikke er alkoholiker?

[Kjukka]

Akkurat som å høre meg det der, Ugl@. Jeg var helt lik deg, før jeg fikk ble mamma. Drakk meg snøblind så og si hver helg. Gjorde kjempemasse fjernt, og angra som en hund dagen-der-på. Men men... nå hender det av og til at jeg tar meg en tur ut, men jeg drikker meg aldri snøblind lenger.

[Gjest]

Ja, klart det er godt å være litt rusa på alkohol, kunsten er å stoppe på lykkerusen og den er veldig lav egentlig....

Da våkner man i ok form og slipper å skjemmes og ha angst..men det er ikke lett å stoppe i tide og vite hva man tåler..

[Gjest]

Hun klarer å la være når hun har ungen, og drikker kun i helgene....en alkoholiker ville had problemer med å styre seg i uka og hadde funnet unnskyldninger fpr å drikke litt på hverdagene også. Så det er ikke fysisk avhengihet enda. Det er et problem, og det er alvorlig nok, og det kan over tid utvikle seg til alkoholisme, det starter jo ofte med akkurat helgefylle det der. Tar hun tak nå, så kan hun styre unna alkoholismen.

Jeg har had et alholproblem selv, drakk hver eneste helg da jeg var 17-18år...var urteit og hadde masse angst pga drikkinga. Farmor tok tak i det og jeg fikk hjelp til å innse at jeg var på god vei ned i kjelleren...har vært en historie med alkoholisme i slekta på begge sider....

 

Jeg tåler å ta en fest en skjelden gang...drikker lite og klarer å stoppe etter 2-3 drinker..det hadde ikke en alkoholiker klart.

[blond]

Å være alkoholiker innebærer ikke alltid at man har et drikkemønster som du beskriver her.

 

Jeg påstår ikke at hun er alkoholiker, men påpeker at vi ikke vet det. Innlegget til hi kan peke i begge retninger.

[Gjest]

Det er sant, men jeg oppfatter utavs HI`s innlegg her at hun har et problem. Jeg synes at alkoholisme som diagnose også i enkelte tilfeller er litt misbrukt. Ofte ligger det andre ting bak dette, og ved helgafylle så er det ofte dette med kjedsomhet og ensomhet, og kansje sjenanse og dårlig selvtillitt på toppen. Men fylla gir en kort lykkefølelse og etterfølges av flere dager med anger og angst. Da er det et alkoholproblem i følge min psykolog. Og det er ille nok det, for det gir langtids effekt på sikt. Visse ting kan man ikke gjøre ugjort.

[Gjest]

Videre så sa min psykolog at hvis man startet å "fikse" denne angsten og depresjonene ved å drikke for å "reparere" så er man på grensa og trolig tippa over til alkoholismen.