Hva gjør vi nå???

[~~DoraDora~~]

Jeg har en stedatter som skal konfirmeres til neste år. her om dagen spurte jeg henne om hun har fått vite datoen for den store dagen, og det hadde hun.

 

...Og uten at jeg spurte mer, fortalte hun av seg selv om hvordan den dagen skulle foregå. Hun sa at moren og stefaren skulle stå for dagen, og at de skulle invitere de de hadde lyst å invitere. Hun fortalte at festen skulle holdes på stefarens arbeidssted (I et lokale der).

 

Jeg prøvde så diskret som mulig å spørre hvem som skulle inviteres, og da nevnte hun morens familie, min manns familie og stefars familie... hun nevnte ikke en gang foreldrene mine.

 

Jeg må si jeg ble veldig paff ja...

 

Jenta har vokst opp med min familie som en mer naturlig del enn min manns familie. De har behandlet henne som de andre barnebarna sine. (Mine søsken har behandlet henne som sine andre nevøer/nieser). Derimot har stefarens familie først kommet inn i hennes liv de senere år.

 

Men det jeg ble mest paff over var at min mann har ingenting han skulle ha sagt når det gjelder hennes konfirmasjonsdag. Han skal tydeligvis ikke ha noe med det å gjøre i det hele tatt. Han skal visst bare være en av gjestene.... Han skal visst ikke være med og betale ett rødt øre en gang. Hm merkelig greie. Ble halt satt ut jeg...

 

Hva gjør vi her? Skal vi bare arrangere en egen feiring for henne eller? Aner rett opg slett ikke hva vi skal gjøre. Min mann mener at vi bare skal gi blaffen i hele dagen han... jeg er usikker jeg:-/

[♂ 06+sept.pie = Ferdig!]

Nå vet jeg ikke hva slags forhold dere har til mor da. Men jeg ville fått mannen til å ringe og høre litt om dette med konfirmasjonsdagen.

 

På en hyggelig måte. Spurt om datoen er satt? Om hun så smått har begynt å tenke på fering? Og gi uttrykk for at han ønsker å være en del av dagen og planlegginga. Så får dere se hva hun sier. Kan jo være at dattera har misforstått litt og - kanskje hun bare har hørt forslagene til feiring?

 

Lykke til.

[smillas]

Ikke lag en big deal ut av det, det blir bare unødig stress. Selv om din familie har investert i henne, trenger de ikke nøvendigvis få avkastning i form av å delta på konfirmasjon. Dere kan jo evt. invitere til kakerester uka etter med din familie, andre venner osv som det ikke ble plass til på selve dagen. Kan jo være vel så hyggelig.

 

Skjønner veldig godt at du er skuffa, men clouet er å ikke legge altfor mye følelser og prestisje i en og samme dag. Da blir det katastrofe for alle parter. Det er jo uansett hun som må få bestemme og hvis de vil ordne alt, så får de ordne alt. Greit å komme til dekket bord, av og til?

 

Det er rart dette med konfirmasjon, da er ungene som regel på sitt mest virrete stadium i livet og ikke i stand til å bekrefte verken det ene eller det andre. Dere får heller ta hånd om 18-årsdagen..

[ana baroma]

For det første ville jeg sjekket ut om det hun sier er det riktige, eller om det er noen misforståelser...

Det er trist når far blir gjort til statist, men det skjer nok ofte i slike sammenhenger. Kanskje far (dersom det datteren sier stemmer) kan involvere seg, eller be om å bli involvert i dette? Fortelle at det er faktisk to familier som vil feire henne? Og at selvfølgelig skal dere ta deres del av utgiftene dersom det er en sak?

Kanskje det bare er ubetenksomhet fra mors side dette her?

Lykke til:)

[*-*]

Det er vel naturlig at dere invitere din familie også, når stefars familie er invitert? Man skulle vel tro at også mor ser det. Jeg ville bare snakket med mor som flere har foreslått over her, kanskje det hele er en misforståelse. Din mann bør jo bare si at han hørte de hadde begynt å planlegge, at det høres veldig fint ut bla bla, og så noe om at det er fint om de kan planlegge litt sammen. Forøvrig syns jeg ikke nødvendigvis at en konfirmant skal være den som bestemmer hvem som skal komme i konfirmasjonen, det er slitsomt å ta et sånt ansvar og foreldrene har kanskje bedre oversikt over hvem som bør bes. Selvfølgelig skal det være konfirmantens dag og hun eller han skal bli hørt, men det å invitere eller ikke invitere stebesteforeldre på begge sider for eksempel er noe som voksne best kan se konsekvensene eller omfanget av. Jeg ville nok syntes det var leit om stebesteforeldre på morssiden skulle bli invitert til mine stebarns konfirmasjon og ikke mine foreldre, all den tid mine foreldre har bedre og tettere kontakt med stebarna. Jeg syns en konfirmasjon er en god anledning til å vise at man setter pris på alle dem som har investert mye i barnet i form av kjærlighet og omsorg. I de tilfellene det er et plassproblem, så bør man kanskje velge alle eller ingen, og så forklare at det er fordi det ikke er rom for så stor familie. Mine foreldre hadde selvfølgelig skjønt det om jeg hadde sagt de ikke kunne komme fordi det bare var nærmeste familie, men de hadde nok blitt lei seg rett og slett hvis steforeldre på andre siden ble bedt og ikke dem - det er jo en slags markering over hvem man mener betyr noe for barnet. Og så ville de ha blitt veldig glad og beæret over å få være med å feire stebarnebarnet sitt, og den gleden er verdt så mye hvis man har plass! Konfirmanten vil jo fortsatt trenge og nyte godt av kjærlige voksne rundt seg i framtiden, og en inkluderende feiring vil kunne bidra til enda sterkere bånd mellom konfirmannten og de voksne rundt.