Hva ville dere gjort i denne situasjonen?

[missmam]

Du er i kjempe bra forhold, vært sammen i mange år, har en helrig datter sammen på litt over året..dere planlagte et søsken og du ble gravid 6uker på vei nå.. samboeren velger plutselig å avbryte , alt dette kommer som lyn fra klar himmel for deg.. Han vil ikke prøve å få det til å fungere en gang... du er 24år... og det blir akurat 2år i mellom barna... Lurer strekt på om jeg skal ta abort.. tenker at jeg er så ung og at jeg ikke orker å sitte med 2så tette barn alene, ligge på fødestuen alene,...jeg har jo mange muligheter igjen til å få barn. Om han skal ombestemme seg, så tenker jeg at enda en utfordring i forholdet er ikke det vi trenger nå...

[klg,2 boys now:)]

hvorfor vil han bryte ,er det enn annen i bildet?hørtes helt grusomt ut..

[Gjest]

Det er kun du selv som kan avgjøre... Gjør det som føles rett for deg selv.

[Gjest]

Stakkars deg, høres vondt ut...

 

Hva skal man gjøre? jeg vet ikke.... Du må bare prøve å finne ut hva som kjennes rigtigst for deg. Det er det ingen andre som kan svare deg på....

[Fantasiløs m/ 2 vakre gutter]

Synes ikke det er grunn nok til å ta abort..

[LapScouse]

Signerer fantasiløs.

Skjønner det er en vanskelig situasjon.... duste-type da, kan jo ikke komme og bare si sånt da. Uff, hold on darling

[Gjest]

Jeg ville ikke tatt abort.Uavhengig av om pappaen til barnet er en dust, så ville det likevel vært MITT barn, og hadde aldri fjernet det.

 

Det er jo ditt barn, hvorfor i all værden skal du kverke det? Uff.. Blir helt

uvel når jeg tenker på hva en abort egentlig er. Barn er en gave, muligens forkledt som no jævla herk noen ganger, men likefullt en gave.

 

Du vil aldri angre på at du beholder barnet ditt. Men om man tar feil avgjørelse og fjerner barnet, vil man da greie å tilgi seg selv?

[celodi]

Huff!!! Så ekkelt!!

Vet virkelig ikke hva jeg ville ha gjort..Vanskelig!!! Du får kjenne på magefølelsen...

[Pittamitta]

du må nok bare føle på egne innstinkter.Men fy for en drittmann du har da..

 

Mener han at du skal ta abort da?..høres grusomt ut,og når man vet hva det lille frøet blir til inne der,så må det være en svært tung avgjørelse å ta...

 

Viss du tenke på alene på føden osv,så kan du jo ta med veninne,søsken,foreldre ol.Men skjønner at det er liksom HAN du vil ha med da...Får nok extra støtte om du er alene også.

 

Du får tenke godt igjennom dette.har du nettverk rundt deg som kan hjelpe litt?

 

du e rvel så klart i en "dyp dal" nå,så da er det nok ikke så enkelt å ta en avgjørelse.

 

 

[*dum&deiLig*™]

Kverke det???? Hva faen er det for språk??

 

Gjør det som magefølelsen sier er riktig for DEG, HI.

 

Lykke til med avgjørelsen!

[Gjest]

Ja.. Skal man kamuflere ordbruker for å strø sukker på hva soim egentlig skjer nar man tar abort?

 

Skal jeg heller si:

 

Skraper ut fosteret av livmora? Eller suger det ut? Hva syntes du høres best ut?

[Lykke ♥gutt05 & jente08♥]

vanskelig å svare på siden jeg aldri har vært, og forhåpentligvis aldri kommer i den situasjonen.. Men jeg tviler på at jeg hadde tatt abort. Det er et uskyldig barn inni magen din, og det blir jo sagt at du angrer aldri på de barna du får, men på de som du velger bort..

[*dum&deiLig*™]

Et nøytralt uttrykk må kunne gå an å bruke i en slik situasjon.

 

"hyggelig" med fanatikere som benytter enhver situasjon til å gi skrekkbilder av abort for å gjøre valgene ekstra vanskelige for ikke-fanatikere...

[Store My]

Komatrollet: Ta deg sammen (eller gå i totalkoma). Det er LOV å ta abort i Norge, og HI spør om råd i en meget vanskelig livssituasjon. Du skulle vært anmeldt for å bedrive skremselspropaganda! HI: Jeg forstår meget godt at du ikke har lyst til å sitte alene med 2 barn, men jeg ville likevel tenkt meg godt om før jeg tok abort. Har selv ikke ønske om flere barn, og kjenner at jeg ikke orker flere selv om jeg har mann, så jeg forstår godt at du vurderer dette - ingen lett avgjørelse, dessverre. Lykke til, uansett hva du velger!

[Gjest]

Skrekkbilder? Det er jo nettopp det man gjør! Det er jo bare en realitet..

 

Dessuten er overskriften til innlegget:

 

"Hva ville dere gjort i denne situasjonen?"

 

Men du lever vel i såpebobleværden der kraftuttrykk som "kverke" ikke er sosialt akseptert.. Var det for voldsomt for deg kanskje? Uffameg!

[Gjest]

Jeg gjentar, overskriften på innlegget er:

 

"Hva ville dere gjort i denne situasjonen?"

 

[*dum&deiLig*™]

Heia Børre Knudsen og Ludvig Nessa....

 

Så du mener at det du ville gjort i denne situasjonen var å IKKE kverke fosteret? Du kunne muligens sagt det på en mer ok måte en du gjorde. Det var ikke det du selv ville gjort som kom fram, men dine meninger og fordommer mot de som velger annerledes en deg.

[*dum&deiLig*™]

Det er jo ditt barn, hvorfor i all værden skal du kverke det? Uff.. Blir helt

uvel når jeg tenker på hva en abort egentlig er.

 

saklig svar, ikke sant trollet?

[Store My]

Og jeg gjentar: Ta deg sammen! Du svarer jo ikke en gang ordentlig på spørsmålet selv og det gir deg ingen rett til å behandle HI respektløst!

[Gjest]

Hmm.. Ja, jeg syntes igrunn det var ganske så saklig.

[*dum&deiLig*™]

Ja ok. Tror ikke det er noe vits å diskutere videre med deg. Du evner tydeligvis ikke å se andre meninger en dine egne.

[Gjest]

Veit du hva, jeg hadde absolut INGEN intensjoner om å behandle HI respektløst. Jeg har full forståelse for at en slik avgjørelse er vanskelig, og det skal den også være.

 

Men jeg må si jeg stusser litt over at ordbruk som "kverke" liksom skal sette sinnene i kok her inne. I jungelen av drittkasting og langt heftigere ordbruk trodde jeg at jeg var forholdsvis snill.

 

Svaret mitt (til HI) svarer faktisk på hva JEG vill gjort i samme situasjon.

 

 

[*mamma til prinsesse vil ikke*]

jeg vet ikke hva jeg ville gjort om jeg var i denne situasjonen. Det er det nok ingen som vet uten å ha opplevd det.

 

Mitt råd til deg er å tenke deg godt om: Skjønner at tanken på å bli alene med to små er skremmende. Men du er ung, det er faktisk en fordel for du har energi til å takle disse små. Skjønner at du er fortvilet nå og at du ikke ser skogen for bare trær. Men jeg er helt sikker på at om du beholder barnet, så vil alt ordne seg. Alt du trenger er tid. Tid til å få kontroll på følelsene, tid til å innrette deg. Og heldivis er du ikke så langt på vei- så om du bestemmer deg for å beholde barnet, så har du tid til å finne løsninger på alle bekymringer du har frem til barnet blir født. Du har helt sikker venner som kan stille opp. Kanskje har du familie i nærheten. Du kan kontakte helsestasjonen for å høre om muligheter til å komme i kontakt med andre i samme situasjon evt muligheter for avlastning. Vet det eksisterer slike grupper, men vet ikke hva de kalles.

 

Men bare du vet hva du må gjøre i denne situasjonen. Og du har noen uker til å finne det ut på. Du må ikke ha svaret i dag eller i morgen. Gi det litt tid- la det verste sjokket få gå over før du tar en beslutning. Snakk med noen du kjenner godt og som du stoler på.

 

Ønsker deg masse lykke til!

[Gjest]

husk; du vil aldri angre på et barn du får. men når du er så usikekr, kan det hende du angrer på noe du tar bort.

 

Jævlig type du har!! Men husk; det er hans tap!!!

[Skravlemamman]

Hadde jeg vært i samme situasjon så hadde jeg nok helt sikkert tatt abort.....,