Fortvilet over mannen....

[mamma til to sjarmtroll:)]

Må bare skrive det,, Føler meg så ensom..Og det en uke før termin Ikke har vi hatt sex siden jeg fant ut jeg var gravid.. Og han tar nesten ikke på meg. Og nå blir han så irritert når jeg spør han om ting. Trodde vi skulle bli behandlet som prinsesser. Jeg hjelper til med å bli ferdig med å få ferdig huset til babyen kommer, vasker huset, klærne, lager mat og passer på jenta vår på to år hele dagen. Og det med bekkenløsning. Kan godt hende jeg klager litt..men føler jeg av og til har lov til det. Men er vanskelig når mannen ikke forstår at jeg ikke ikke klarer å holde på sånn her. Spesielt ikke i denne varmen.. Skulle bare ønske han kunne gi meg litt klemmer av og til å si at jeg er god som står på - gjør det til han... Jaja.. Flere som kjenner seg igjen?

[Skrekkblanda fryd *mamma*]

Ville bare si at jeg synes du har all rett til å syte litt jeg. Hvorfor har dere ikke sex? Har du prøvd å ta initiativ til det?

 

Her i gården er mannen veldig snill og kommer med gode ord. Men han har jobbet ekstremt mye de siste månedene, og når han ikke jobber er det andre prosjekter/jobber som kverner rundt i hodet på ham. Det fører til at jeg har gjort så og si ALT av forberedelser til babyen som kommer, har kjøpt det jeg ville ha både av utstyr og klær, er kun vogn han har vært med å bestemme. Så føler meg kanskje litt alene jeg også. Noe som har ført til tunge tanker om at han ikke bryr seg fordi han er skuffet over at det blir en datter og ikke en sønn. Brast i gråt i går kveld over dette, og stakkars mannen ble jo litt fortvilet Nå har han endelig fått ferie, men det tar vel enda en uke før han er ferdig med div prosjekter, så tiden vi får sammen denne ferien er en liten uke...håper virkelig han klarer å slappe av og legge bort jobb den uka slik at vi får litt tid sammen. Kanskje han synes jeg maser ang babyen (jeg synes ikke det da) men det er tross alt et fellesprosjekt, noe vi gjør sammen dette. Jeg tok meg selv i å nesten takke pent når han hadde fylt ut sin del av permisjonssøknaden....og det skulle jo egentlig bare mangle!

 

Han vet derimot om at han jobber mye og sa senest i dag tidlig at han ikke hadde fått tatt seg ordentlig av meg. Så han er virkelig god. Men jeg kjenner jeg er sårbar nå mot slutten og trenger litt engasjement for å vite at vi ER to om dette.