hopplaaa har to guttetroll:) Skrevet 4. juli 2008 #1 Skrevet 4. juli 2008 I dag gikk det opp for meg hvor mye jeg faktisk føyer meg for andre. Min lille nydelige sønn gjør jeg alt for selvfølgelig, har dårlig samvittiget for det meste. Sørger for at han har alt når han trenger det, finner på ting med han ,,,ja ..det vi mødre gjør for barna våres. MEN så har jeg en samboer da som jeg elsker selvfølgelig men fy flate det gikk opp for meg at jeg føyer jo meg for han også...han skal øve ( er musiker) jeg må trene mellom to tidspunkt siden han skal gjøre sitt.Nå i det siste har det vært mer øving siden det skal være en tilstelning, da har jeg fått beskjed om å spise middag før han kommer fra jobb slik at jeg kan gå og trene når han kommer hjem slik at han kan stikke på øving........HÆ liksom, jeg er absolutt ikke en person som lar meg "styre" men dette har jammen gått meg hus forbi inntil nå nettopp. Hva er det som skjer, jeg har blitt den damen som må sette seg selv og sin spontanitet til side fordi samboer skal noe. Jeg er så skuffet og lei meg nå , føler meg tråkket på egentlig. Nei skal ikke klage mer, sikkert ikke noe vettug lesing dette her heller.
Gjest Skrevet 4. juli 2008 #2 Skrevet 4. juli 2008 Skal vi starte en forening? Forening for drittleie husmødre? ;-) Skjønner hva du mener ja...og du er ikke alene...vi er mange. Føler at jeg står på vent i mitt eget liv....og jeg er direkte drittsur for tida...sukk....gleder meg til høsten...håper det løser seg da. Klem fra en "med-søster" ;-)
hopplaaa har to guttetroll:) Skrevet 4. juli 2008 Forfatter #3 Skrevet 4. juli 2008 Godt å høre at jeg ikke er alene, er jo helt forferdelig å føle at livet er på vent. Så begynner jeg å lure på om samboer er bevisst på at jeg settes på vent. Er han en stor egoistisk idiot eller er det bare jegsom er dritt sur nå og ikke ser helt klart... ikke godt å si men en ting er sikkert , han har hatt det meeeeeget greit . Håper selv ting vil løsne for meg til høsten, endelig fått barnehageplass slik at jeg kan komme meg ut og være sosial uten barn. Er såååå lei av baby snakk og dulling..dikke dikk og guuuuu så nydelig. Blæææh Melder meg inn i forening ja ;=)
Gjest Skrevet 4. juli 2008 #4 Skrevet 4. juli 2008 Ahhh.....du skal se alt løser seg når du får litt voksen tid igjen...det gjør det nok her også. Det holder meg oppe på overflata nå...og unna dyp depresjon, for jeg er på grensa til å få en smell utav helvete pga stillstand rett og slett..vi får holde ut rett og slett....noen uker igjen nå...så litt frihet igjen..hurra!!!!
hopplaaa har to guttetroll:) Skrevet 4. juli 2008 Forfatter #5 Skrevet 4. juli 2008 Ja gjett om det blir andre boller her hjemme om noen uker, skal faktisk booke opp dagene mine litt slik at han kan styre på hjemme litt. Nei det var ikke slik jeg så for meg at jeg skulle ha det for 5 år siden , er heller ikke noe særlig å kjenne at man sakte men sikkert begynner å bli en bitter husmor. Her må det jobbes Lykke til til deg også og takk for at du svarte, godt å vite at jeg ikke er alene.
Anne-B. Skrevet 4. juli 2008 #6 Skrevet 4. juli 2008 Når du går hjemme, og han har opplegg utenfor hjemmet som han ikke styrer og fastsetter tider på selv, som for eksempel øvelser og jobb etc, så er det faktisk du som har mest slingringsmonn. At du spiser før han kommer fra jobb, og trener mens han er hjemme og spiser, kommer jo ikke av at du blir styrt, men at kabalen er nødt til å gå opp om dere skal få gjort det dere skal. Sånn er det å gå hjemme, og det er noe drit. Det kommer andre tider. Vi i samme båt; dritlei jeg og. Gleder meg til å begynne i studier igjen til høsten, slik at jeg får bruke hodet.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå