Når begynne med "oppdragelse"?

[helenis + E-07 & D-09]

Snuppa er snart 7mnd og har fått veldig dreisen på å rulle så hun farter rundt over hele stua. Hun er spesielt glad i ledninger så jeg må passe godt på. Tidligere i dag ville hun ikke gi seg, og jeg måtte fjerne henne mange ganger.

Til slutt holdt jeg henne i hendene (IKKE hardt, men slik at jeg skulle få oppmerksomheten hennes) så sa jeg stille og rolig, men bestemt "nei Emilie, det der får du ikke lov til"

Hun kikket på meg med stooore øyne, og så kom furteleppa frem, hun begynte ikke å gråte, men viste tyyydelig at hun var misforøyd.

Virket nesten som hun skjønte at hun ikke fikk lov, og skulle prøve å gi meg dårlig samvittighet når jeg "kjeftet" på henne.

 

Men det jeg lurer på er om det er altfor tidlig å begynne å si nei osv.til ting hun ikke får lov til?

Har det noen mening å prøve å få henne til å forstå eller skjønner hun absolutt ingenting ennå?

[2hærligegutter]

Når barna begynner å bevege seg rundt ogå må ma er lov som ikke gjør ting sn jo fortelle det. Hvis man bare fjerner barnet uten å fortelle at det ikke er lov, vil de jo ikke lære det heller

[lengter daler ned i skjul...]

jeg begynte å si nei rundt 7 mnd tenker jeg. begynte da han ble såpass mobil at han fikk gjort ting han ikke fikk lov til, hehe!

[❤lille stjerne❤]

Jeg har også begynt å si nei til en del ting som ikke er lov. Ikke strengt eller sint eller noe, hun er bare 9 mnd gammel. Var litt usikker til å begynne med, det sies visst at man skal ikke si noe særlig nei til de små nå for tida, det er så negativt etc. Men jeg tenker som hun over her at sier man ingenting, bare løfter dem vekk og avleder hele tiden så lærer de jo aldri hva som ikke er lov. Greit at de er små og ikke forstår ennå, men etter et visst antall repetisjoner så lærer de det jo, akkurat som med alle andre ord. Vi venter jo ikke med å prøve å lære barna å si hei og mamma og pappa etc fordi de er for små. Det repeteres og repeteres og tilslutt lærer og forstår de (mener jeg).

Oppdragelse er et stort ord og jenta mi er liten ennå. Mange erfaringer skal gjøres, mye skal utforskes og læres og det er helt i orden. Men hun får f.eks ikke lov å putte fingre i stikk kontakter. Jada, hjemme kan vi sette inn plugger, men ikke hjemme hos alle slektninger og venner.

Hun får heller ikke lov å ta brillene mine, de er dyre og jeg er avhengig av dem. Tar hun dem så tar jeg dem vennlig og bestemt tilbake og setter dem på nesen min igjen mens jeg sier "nei! mammas briller"!

Når det gjelder andre ting som f.eks oppdragelse ift bordskikk så er vi også der på et veldig tidlig stadie. Hun skal få smake, søle, lære maten å kjenne ved å føle på den og elte den og leke med skjeen til hun forstår at den skal i munnen. Masse ramler ned på gulvet og det blir klissete. Men å kaste maten på gulvet sier jeg nei til, for det gjør vi ikke. "Ikke kaste" sier jeg da. Og vi sitter i barnestolen på kjøkkenet når vi spiser, vi står ikke og vi krabber ikke rundt i huset mens vi spiser. Sånne enkle ting som dette synes jeg det er helt naturlig å si nei til selvom hun er liten og jeg tror ikke hun tar noen skade av det.

 

[KristineMed2Sønner<3]

Vi har en gutt på 9 mnd å begynte vell så smått å si nei når han var 7 mnd.

 

For eks. om han er på vei bort til ledningene, ser jeg på han med ett bestemt blikk å sier "nei, felix" å da snur han å finner på noe annet.

Eller hvis han slår,klyper og lugger oss i ansiktet tar vi henda hans (ikke hardt såklart) å sier nei med en streng tone. Da stopper han som oftest, men såklart, han har perioder hvor han nekter å høre å da må vi bare legge han ett annet sted. :-)