Gjest Skrevet 4. juli 2008 #1 Skrevet 4. juli 2008 Vet ikke helt hvorfor det rører meg sånn. Kom akkurat inn fra trilletur. Så tre gutter som lekte med ball, han ene satt i rullestol men var fullt med. Blir imponert over de små tassene som har store fysiske hindringer men som ikke lar det stoppe dem. Mens jeg gikk gravid så jeg et barn på sykehuset. Slange opp i nesa og deformert kropp. Mammaen hans tullet med han og det smilet og blikket han sendte mammaen sin var helt utrolig. Kjærlighet og glede strålte ut av hele den vesle kroppen. Det synet kommer jeg aldri til å glemme. Syns det er så tapre små barn der ute- og flinke mammaer og pappaer!
Aylinah Skrevet 4. juli 2008 #2 Skrevet 4. juli 2008 Helt enig med deg,utrolig rørende og godt å se de holde på Sterke mødre og fedre har de også,stor klapp til dere De får en spessiell plass i ens hjerte,husker det ffra når jeg jobbet i barnehage,helt utrolig livsglede og humor har de også
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå