Så mye forferdelige folk:

[Ellebettemor]

Blir så provosert av bloggen som er publisert på VG- Om at de stakkars fedrene blir diskriminert og ikke får bestemme abort hvis de ikke vil ha barnet- i alle fall burde de ikke behøve å betale for det osv.

 

Så fælt at alt de tenker på er penger (og noen av damene - strekkmerker). Jeg vet ikke om innlegget mitt blir publisert, men legger det ut her for å bli kvitt litt steam:

 

Så fælt med alle disse forferdelige kommentarene som kun går på penger eller på strekkmerker. Å få barn er en underskuddsbedrift i så måte (mor tjener ikke på bidraget fra far, som enkelte synes å mene. Alt og mer til går til barnet), men penger og strekkmerker er ikke poenget.

 

Det skal to til for å få barn, og man kan ikke tvinge en mor til å drepe det. Da er det og naturlig at begge betaler for det de sammen har skapt.

 

Når det gjelder samvær, er det bare tull at menn ikke har rettigheter. Både mødre og fedre samboterer samvær, og da har den andre part rettssapparatet- Det tar tid og er dyrt, men i en sivilisert verden må tvister i ytterste fall løses slik. Hurra for RoadRunner som tok opp kampen og passer godt på sine små!

 

Jeg er så glad for at jeg har funnet en mann som ikke har de holdningene som gjennomsyrer mange innlegg her. Han forlangte 16 ukers permisjon (+ de to ukene i forbindelse med fødsel), og det kunne jeg ikke nekte ham. Han er like mye en part av dette som meg, og når hans permisjon begynte, tok jeg meg ammefri en time per dag en måned, så da var det løst. Jeg sitter nå på jobb, mens han gjør en utmerket jobb med tulla vår. Vi har begge fått utrolig god kontakt med jenta vår, og han er en fantastisk far. Skulle vi noen gang gå fra hverandre, skal vi selvsagt begge ha mye tid med tulla vår. Dette fordi vi begge har så god kontakt med henne, slik at det er til hennes best. Uansett om vi skulle gå fra hverandre pga utroskap, er det viktig å skille oss som par og oss som foreldre. Han er en fantastisk far, og tulla er så gla' i ham. Jeg kunne aldri tenke meg å skille dem, og det ville ikke han gjort med meg heller.

 

Barn er noen fantastiske skapninger- Husk det alle sammen (prøv å bli litt mindre bitre og pengekåte).

[Hikken]

Leste deler av den bloggen i sta jeg også, men ble så provosert at jeg bare måtte lukke vinduet til slutt..

[♂ +♀=♂+ ♂+ ♀]

Flott innlegg! :-)

[Ellebettemor]

Takk . Skjønner bare ikke hvordan man kan bli så kynisk når man ser alle de fantastiske små skapningene rundt seg.

 

Om ikke annet, så får i alle fall bloggen meg til å sette pris på min egen mann, og den fantastiske jobben han gjør med tulla. Han har sine feil han og, men han er ikke en idiot!

[Gjest]

Det er jo tydelig at denne personen ikke har barn selv, og om han/hun har det så blir jeg litt satt ut...

 

Jeg skal si meg enig i at menn har færre rettigheter når det kommer til barn ved et brudd enn det damen har. Dette er jo desverre ikke til å komme bort ifra.

Men resten av punktene var jo sinnsyke, At damen skal bli tvunget til tvangsabort om faren ikke vil ha barnet gjorde at jeg nesten eksploderte!

min mening er at den som ønsker barnet burde få bestemme, men alt i alt så er det damen som sitter med retten til å bestemme over egen kropp.

 

Har man sex så kan man bli gravid uansett hva slags prevensjon man bruker, det burde ALLE som er seksuelt aktive vite og om en mann gjør en kvinne gravid ved "uhell" så får han ta ansvar for handlingene sine også. Gjør han ikke det så ma han jo være tilbakestående rett og slett..

[Gjest]

Nå kommer jeg til å få bra pes (og jeg leste ikke hele bloggen), men jeg synes ikke det er så hårreisende at menn ønsker å bestemme over sitt eget liv. Klart, jeg er imot tvangsabort, men jeg er for at man innen en rimelig grense (og etter denne etter avgjørelse av nemnd) kan fraskrive seg ansvaret for barnet på lik linje og etter samme lest som damer kan velge abort. Her er det faktisk damer som sitter på makta! De har muligheten til å ta abort eller beholde uavhengig av hva far ønsker. Dersom han vil ha barnet og hun ikke vil, så vinner hun ... uansett.

 

Ja, jeg mener at folk skal ta ansvar for sine handlinger (det gjelder også i abortspørsmålet for damer), men uhell kan skje også de gangene man trodde man var sikret. Når damer har muligheten til å velge om de vil bli foreldre i en slik situasjon, så mener jeg at også mannen skal ha samme mulighet. Ønsker damen å bære frem dette barnet og ha ansvaret uten at pappaen er i bildet, ja da får hun ta det ansvaret, men det blir i mine øyne like feil å tvinge menn til å bli fedre uønsket som det er å nekte de kvinnene som ønsker det abort.

 

Når det gjelder fordeling av barn etter brudd mener jeg foreldrene må finne ut av dette selv. Med bakgrunn i hvor mye man ønsker å ha barna, hva man har kapasitet til og hva som er gjennomførbart praktisk. Men at begge foreldrene skal ha like stor rett til en like stor del av ansvaret.

[Ellebettemor]

Så folk som ikke greier/ønsker å ta abort må bære alle utgiftene til barnet selv dersom mannen ville ha ønsket abort? De har vært sammen om å skape livet, og bør sammen bære ansvaret.

 

Her blir ikke vi enige. Å ta ansvaret for et barn betyr også det økonomiske. Du kan ikke bruke det som pressmiddel at du kan nekte økonomisk støtte til egne barn for å få moren til å avslutte svangerskapet. Dette ville ha vært helt horribelt.

[Ellebettemor]

Jeg ser at bloggeren velger å ikke publisere innlegget mitt.

[Gjest]

Så en mor skal kunne fraskrive seg ansvaret om hun ønsker det ved å ta abort, uansett hva mannen måtte mene. Men mannen skal sitte der med ansvaret uansett. Det blir litt feil i mine ører.

Skal kvinner kunne fraskrive seg ansvaret mener jeg faktisk at menn burde ha samme muligheten. Når mannen (av naturlige årsaker) ikke kan velge abort må hans interesser ivaretas på annet vis.

 

Så ja, jeg mener det er en utgift man må bære selv. Og man har faktisk andre muligheter enn abort dersom det strider mot ens overbevisninger. Mange par går f.eks og håper på at de kan få et etterlengtet barn gjennom adopsjon. Så dersom far ikke ønsker barnet må såklart mor gjøre en vurdering av om abort, adopsjon eller å beholde barnet selv er det beste for henne i den situasjonen (hun bestemmer altså selv hva som skal gjøres).

 

Jeg mener at retten til å bestemme over eget liv må gå begge veger, og når damer har en reell valgmulighet så burde også menn ha det.

Ingen skal tvinges til å bli foreldre.

 

[Ellebettemor]

Ingen blir tvunget til å bli foreldre så lenge sexen er frivillig. Det å faktisk fjerne et liv fra egen kropp er så drastisk at man ikke kan overlate til andre å bestemme det. Dette er et område hvor mor og far ikke kan bli like (av biologiske årsaker). Det å gi bort eget barn er også et drastisk valg du ikke kan forlange av folk (verken mor eller far).

 

Selv synes jeg de damene som tenker på abort, bør tenke seg grundig om dersom far ønsker barnet, men igjen kan man ikke bestemme over en annens kropp i 9 mnd - Dette ville antageligvis vært et brudd på menneskerettighetene.

 

Selv vet jeg ikke om jeg psykisk ville ha vært i stand til verken abort eller å gi bort mitt barn. Da synes jeg det blir feil at jeg pga det måtte ha forsørget barnet selv (dersom far ville jeg skulle abortere eller gi bort barnet). Heldigvis har jeg aldri måttet ta stilling til dette.

 

 

 

 

[Gjest]

Det er faktisk flere som blir gravide som følge av at prevensjonen ikke har fungert som den skal. (Mitt eget sv.skap denne gangen som et eksempel). I tillegg finnes det menn i mer eller mindre seriøse forhold som blir fortalt at kjæresten går på pillen og stoler på henne.

Ei dame i barnehagen vi går i ble gravid til tross for at hun er erklært klinisk steril. Ei venninne av meg var satt opp til time for å operere bort eggstokkene fordi de visstnok ikke fungerte pga cyster og annen "dritt".

 

 

I slike situasjoner mener jeg at begge foreldrene bør ha et reelt valg, og ikke bare den ene.

Men du er nok litt blind for at det finnes andre skjebner enn de som har vært på byen og dyppet tissen sin.

[Gjest]

Glemte slutten på hun med cystene ... operasjonsdagen ble hun sendt hjem pga av at hun iflg. legen ved et under hadde blitt gravid.

[Lizz27]

Jeg har ikke lest innlegget men må si meg enig med Tingeling.

Hvis mor skal kunne fraskrive seg ansvar så må også far har retten til det. Slik kommer det ALDRI til å bli i Norge men jeg synes vi burde bevege oss i den rettningen.

 

Kvinnene har altfor mye makt. Spesiellt når det gjelder samvær. Mor bestemmer helt til barnet er 12 år så lenge foreldrene ikke var gift før bruddet. Far må bare ta til takke med å være helgepappa og betale i dyre dommer selv om han gjerne vil ha mer samvær med barnet. Ingen rettsak kan gi far 50 % så lenge mor ikke vil dette. Den eneste muligheten er å gå for 100% noe som er umulig da far må bevise at mor er uegnet som mor. Altså er far sjanseløs.

 

Jeg synes at så lenge far blir nektet samvær burde deler av barnebidraget bli tatt fra mor. Det verste er at jo mindre mor gidder å jobbe jo mer må far betale. Helt håreisende og det er mange som spekulerer i dette desverre.

 

Dette er kanskje litt på siden av diskusjonen men jeg måtte bare få dette ut a systemet.

[Ellebettemor]

Lizz 26: Dersom mor nekter samvær, bør far gå til rettssak. Nektelse av samvær er gjerne en begrunnelse for å gi omsorgen til den foreldren som er åpen for at begge skal ha kontakt med barnet.

 

Det virker ikke som om du har så mye kjennskap til rettssystemet eller hvordan barnefordeling skjer (dette er ikke ment som kritikk- bare som opplysning) Grunnen til at flest mødre har hovedomsorgen er fordi det er de som har best tilknytning til barnet (etter barneloven er det barnets beste som gjelder) Dess mindre barnet er, desto vanligere er det at mor har best tilknytning til det, pga fordelingen partene har seg imellom.

 

 

[Ellebettemor]

Tingeling 80: Jeg respekterer dine syn, og har ingen problemer med å se at det er en vanskelig situasjon å bli ufrivillig far. Men når man først har unnfanget et barn (uansett hvordan og under hvilke forutsetninger) må man ta ansvar for det også økonomisk - Å stille mor overfor valget om å enten ta abort eller bli alene om det økonomiske ansvaret, er for meg et forferdelig pressmiddel som ikke bør eksistere. Når barnet først er født, bør man legge til rette for at det skal klare seg best mulig - selv om dette går på bekostning av far.

 

Ha en glimrende sommer folkens. Nå er det over i feriemodus for meg.

 

[Gjest]

Mor vil ikke utsettes for et pressmiddel noe mer enn far blir pr. i dag.

Dette er noe kvinnen vil være klar over allerede før de hopper i bingen, og ansvaret/valget finner sted før senga nås.

Dersom tanken på enten abort eller å fostre et barn alene er avskrekkende, ja da bør hun kanskje holde seg borte fra seksuellaktivitet av sorten det blir barn av...

Eller er det bare nå som den argumentasjonen er rettet mot menn det er hold i den?

 

Har enda noen uker igjen før ferien, men forlater debatten til fordel for herlige sommernetter ;-)

 

[suski22.12.08]

Syntes noen av innleggene her er mildt sagt litt rare! Å i det hele tatt diskutere hvorvidt en mann (eller en annen kvinne for den saks skyld) skulle bestemme over hvorvidt en gravid skal ta abort kun på grunnlag av convinience/økonomi syns jeg er hårreisende. Å ta abort er liksom ikke sidestilt med det å ta et lån i banken, farge håret eller andre hverdagslige ting.

 

For det første: de psykiske ettervirkningene av abort er godt dokumentert. De jentene som av ulike grunner må ta abort uten å ville det 100% selv sliter aller mest etterpå. Nå har ikke jeg sett studier publisert hvor de måler de psykiske ettervirkningene av en abort på MENN, men for meg åpenbare grunner tror jeg ikke de er i nærheten av like store

 

For det andre: Abort er et medisinsk inngrep som i seg selv ikke er harmløst for alle. Det er dokumentert at det kan vanskeliggjøre senere svangerskap.

 

Alt i alt er ikke abort en walk-in-the-park, selv om man helt ser bort i fra det moralsk/etiske perspektivet rundt det. Det er en grunn til at myndigheter og ansvarlig helsepersonell vil ha aborttallene nedover.

 

Jeg ser også hvor tragisk det er for menn å ikke kunne styre sitt eget liv på dette feltet, å få barn er et enormt økonomisk ansvar som i verste fall kan forpurre fremtidsplaner ol. Jeg er allikevel overhodet ikke med på at kviner som ikke velger abort skal miste sin økonomiske støtte

- dette vil bli misbrukt i stor skala av par som ønsker å beholde barnet hvis alternativet er at staten dekker opp for far

- det fratar barn arv

- den som en slik ordning går mest utover er barnet og dermed ikke et godt alternativ

 

Tilslutt vil jeg nevne at jeg har observert flere tilfeller i mitt nærmiljø hvor far har vært meget negativ under mors savngerskap (ønsker ikke å beholde barnet/ føler seg lurt osv), men at etter fødselen er de fleste glad for at de faktisk fikk et barn. Å få barn er jo helt naturlig del av de flestes liv, og det burde vel alltids gå an å komme til en løsning

[Ellebettemor]

Er så enig med deg suski. Det er en kynisk verden hvor man tror abort/gi bort barn er et helt greit alternativ til å velge barn uten økonomisk støtte. Selv om det er rimelig lett å se at folk som blir ufrivillig gravid/far har en del å handskes med, så er det tross alt barnet som trenger støtten - og det må veie tyngst.