guri meg, nå flytter vi snart.

[dritgrei hei hei!]

I morgen overtar de nye eier'ne, huset er vasket ut, og dritgreipappan står og pakker bilen.... jeg syns det er trist. dritgreijenta sto tidligere i dag og så på huset og ville hjem... Da må jeg gråte, for hun skal jo ikke hjem dit mer. det er helt absurd alt sammen. Jeg elsker å pusse opp, elsker tanken på at vi denne gangen har fått gjort litt mer enn vi fikk gjort sist vi pusset opp, fine vegger, nytt gulv, strøkent kjøkken etc. Jeg elsker tanken på at vi skal nærmere alle som i dag har sendt melding og ønsket oss velkommen ... Også er det så trist å tenke på hva vi flytter fra. En hel haug av noaboer, gode som gull. i dag fikk vi gave av ungene i gata. De har fått gravert inn navnene våre på to rødvinsglass, med hilsen fra alle ungene på, og et kort fra alle sammen som rører. De er ungdommer og de er så skjønne og skjøre og åpne, også får vi gave!!! Jeg kommer til å savne dem, jeg kommer til å savne vår generasjon som jeg har hatt mest med å gjøre, og jeg kommer til å savne generasjonen over, og over der igjen... tenk. Det er ei lita gate i verden som har det sånn... det er nesten som ei bok, og når det blir vår så blomstrer det i den lille gata. da kommer menneskene ut av hulen, de strekker seg litt, og sakte men sikkert så vokser de sammen, også drikkes det vin i alle hagene med langbord, det bare byttes litt på hvilken hage som har langbordet... tenk at det finnes. I morgen så drar alle ungdommene fra gata på felles sommerferie. Det er helt spesielt. de er ikke like gamle og de er ikke "med kvarandre" til daglig, men nå er det jo sommer, og da hører de sammen. Nå har de blitt så store at to av dem har lappen, så da stapper de alle inn i to biler og drar på tur til danmark. Tenk så trygt og så koselig....

 

Vi flytter fra dem, og vi flytter fra en liten haug av unger på våre barns alder, som nå har blitt så store at de tusler rundt og kan snakke med hverandre om viktige ting .. "se(!) BIL!" tenk så koselig de hadde fått det her... hvis vi hadde blitt boende...

 

Men jeg vet at vi gjør det riktige (tror jeg). For når det er kaldt, og alle er inne i husene sine, så er det deilig å bo der hvor man vet at man kan få middag når man er sliten og besøk på en onsdagskveld. Så får vi bare håpe at ungene finner seg til rette. Mest av alt tenker jeg på dritgreigutten min.. lille store gutten, som har blitt så lang at han kan ikke gå i kategorien liten gutt mer. han er kul på håret, har full kontroll på alle slags sykler steiler og hopper og koser seg med å lage hinderbaner... han vet hvilken bukse han syns er best, og kan tulle på morsomt vis, og ikke bare sånn dustete barnetulling... tenk hvis han blir skuffa. Han som gleder seg sånn, tenk om tenk om tenk om ... uff a meg, jeg vil jo bare ha ro i sjelen, men det kommer jeg sikkert aldri til å få. da må jeg antagleig slutte å tenke og reflektere over saker og ting... en umulighet. Jeg må nok dunkes ganske hardt i hodet med et balltre og sentrifugeres ganske kraftig om jeg skal slutte å tenke, og slutte å snakke om det jeg tenker.

 

Men nå flytter vi altså, og jeg fikk akkurat se bilde av det nye kjøkkengulvet... det er fint og hysterisk rutete... he he.

 

Jeg tror det blir fint jeg - å flytte, men jeg skulle gjerne laget en landsby med håndplukkede fine folk. det dumme med det ville vært at jeg ikke fikk treffe fine folk man tilfeldigvis treffer på når man bosetter seg rundtomkring. Lite visste vi om at denne gata er bakkebygrendas etterkommer da vi kjøpte her for tre år siden, og den erfaringen er jeg utrolig takknemlig over å ha med i boken med alle mine korte og lange kapitler. På lørdag tar jeg med meg ungene på flyet, og da... da har vi flyttet.

[frøydis m/ 4]

Kjære Dritgrei!

 

Så fint du skriver om den flotte plassen du har bodd.

 

Klart at du gruer deg til å flytte fra alt dette. Klart at hodet er fullt av bekymringer for hvordan det vil bli. Man kan jo ikke vite det skikkelig før man er der og får prøvd.

 

men du vet at du flytter til et sted der du har familie og venner. Du vet at du flytter bort fra regn og vind og storm store deler av vinteren til et sted hvor dritgreigutten kan ut å stå på ski. Du vet at dere har tenkt nøye over dette,- og at det er riktig. Men et mammahjerte vil alltid bekymre seg,- og tenke hva som hvisomatte.... Slik er det bare.

 

Og Dritgreijenta, hun vil snart være hjemme på den nye plassen. Slike små damer trenger ikke så lang tid på å finne seg til rette.

 

Nå står dere foran et nytt spennende kapittel i boka di,- og jeg er sikker på at du får mange nye tanker og innspill å dele med oss snart. Og jeg er sikker på at du finner nye venner og naboer du kan bli kjent med og trives sammen med. Jeg tror nemlig at du er ei slik ei som finner fram til noe flott og fint i mange mennesker, fordi du er ei grepa "kjerring" selv. Og da blir menneskene rundt deg åpne, og glade også.

 

Lykke, lykke til! Og kos deg med kjøkkenrutene dine :-)

[Urtete]

Kjære lille venn, du skriver som vanlig så levende og fint! Jeg kan fornemme følelsene dine mens jeg leser.:-)

 

Klart det er trist (kjempetrist!) å reise fra fine stedet som har vært hjemmet deres, der både barn og voksne trives, gode naboer man har et unikt forhold til... Det blir gode minner av sånt, dritgrei!:-)

 

Jeg er helt sikker på at dere alle får det fint dit dere kommer også. Det å ha et nettverk rundt seg betyr mye for både liten og stor! Og tenk å få begynne å bo i huset som dere har pusset opp så fint - det blir stas!

 

Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: Jeg er så innmari glad for at store dritgreigutten synes dette er morsomt! Det er så godt for både han og deg at dette en positiv greie for han.

Og du tenker som de fleste andre mammaer - tenk hvis han blir skuffa.. Det hadde jeg også tenkt... Vi får aldri ro i sjelen når vi tenker sånn.. Du får forsøke å nyte denne fornøyde gutten som gleder seg til flyttings, problemer kommer det alltid på våre veier. Vi vet bare ikke når - heldigvis... Kanskje går alt smertefritt for han - både nytt hus, nye venner, ny skole. Det er stor sjanse for det, tror du ikke?

 

 

Lykke til i morgen - jeg tenker på dere og heier og heier og heier!!

[tebekaa]

Oj, tenk at nå har det faktisk blitt lørdag, selv om det mest er fredag, og om bare noen timer skal dere reise til et nytt hjem.

 

Og tenk om...

 

Jeg får si som andre her - utgangspunktet dere har er "gulle godt". Dere er varme og ressursterke mennesker, så jeg tenker at uansett hindringer eller utfordringer så vil det ordne seg til det beste. En familie med så mye kjærlighet som deres vil kunne takle det aller meste.

 

Og gjett hva som skjer når mamma kommer hjem igjen til stedet med 4 skikkelige årstider? Jo, hun blir et lykkeligere menneske rett og slett. Og hva skjer når mamma blir et lykkeligere menneske rett og slett? Da smitter det over på resten av familien. Ikke sant?

 

Lettere enn brøkregning dette her:-)

 

God tur hjem dritgrei!

Jeg lover å titte innom her av og til og se hvordan det går med deg, og heie på deg, selv om jeg vil ha begrenset mulighet til dibbing noen uker.

 

Kanskje vi ses på Gardermoen i morgen for alt jeg vet... Skal se om jeg ser noen som kan ligne på en dritgrei, og unger som kan ligne på dritgrei-unger.

 

Klem