Hvem er det som bestemmer?

[ana baroma]

Vi har bygda badestrand rett ved oss, og er der en del. Det samme er min stesønns mor - ei grei dame, så er det nevnt.

Men når far er på jobb, og overlater sin sønn i min varetekt, og vi går på stranda - hvem er det da som "bestemmer" og setter grenser når også mor dukker opp?

han har stort sett de samme reglene i begge hjem, men noen er jo ulike. Og vi har en del praktiske ting å ta hensyn til siden vi ikke har samme mengde klær hos oss, som han har hjemme hos mor.

Jeg blir litt delt i synet på dette her, men liker ikke helt at han fores med godis hos mor mens han er hos oss for eks. Det er små ting, og jeg gidder ikke å sette samarbeidet på spill for dette her, men kaster ballen videre i sommervarmen...

 

[FrøkenKnallkul]

Hm... Et lite dilemma dette. Men jeg vil si at så lenge han er hos dere er det deres regler som gjelder, uavhengig av om det er du eller far som er tilstede. Regner med du er likestilt som omsorgsperson - slik burde det iallefall være når man er en familie

 

Blir f.eks litt dumt om mor lar gutten spise masse godis rett før dere skal hjem å spise middag f.eks. Vi vet jo alle hva det gjør med matlysten

 

 

[:::) Frøken Velferdsrett]

 

jeg ville funnet det fryktlig vanskelig og ikke si noe om sønnen min gjorde noe jeg mente var galt, mens jeg og stemor eller barnefar er sammen et sted. fordi jeg er så vandt til den rollen.

mennår det kommer til teori så er jeg helt enig i at er han hos deg sånn i utgangspunktet så brude du ha det siste ordet, om dere ikke blir enige.

 

(nå skal det sies at jeg tviler sterkt på at jeg havner i den sitvasjonene noen gang. ikke fordi stemor og jeg kommer dårlig overens, for det gjør vi appselutt ikke.)

[Gjest]

Nå vil aldri sønnen min få en stemor, men jeg kjenner på hele meg at jeg som mor hadde villet ha siste ordet hvis de var jeg og stemor som var tilstede. Uansett hvor mye en stemor er involvert og en omsorgsperson, barnet har kun en mor. Jeg mener at man burde kunne samarbeide i sånne situasjoner du beskriver, men jeg mener også at det er veldig unaturlig at stemor skal ha siste ordet når mor er tilstede (og de ikke er i stemors hjem).

 

Som stemor ville jeg aldri overstyrt jentas mor i en sånn situasjon. Jeg er engasjert i jenta, veldig glad i henne, men jeg vet veldig godt at det er mammaen hennes som bestemmer

[bærtæ]

Syns Teline sa det veldig godt:)

[ana baroma]

Joda, jeg er tildels enig med Teline. Og tro meg, jeg vet veldig godt hvor grensen går - det er mamma og pappa som er viktigst, som bestemmer til syvende og sist osv. Og klart mor kan bryte inn dersom det er noe som er galt. Men vi har vidt forskjellige grenser på enkelte områder, og jeg er nok kanskje bittelitt strengere på noen punkt. Så hva da? Når jeg setter grensene utfra hvordan vi har det hjemme, skal da mor kunne slakke dem opp?

Nå gidder jeg ikke å gjøre noe nummer utav dette, vet jeg at hun dukker opp her og jeg ikke gidder å se henne, så stikker vi på en annen strand. Sommern er ikke sååå lange heller:)

Men det er jaggu ikke enkelt å være stemor av og til... Mye man skal huske på, ja:) Godt det gir mangfold av gleder tilbake!!