Ang kropp og sånn.....

[mor_til_2_84]

Jeg har alltid vært veldig slank, og det har hatt både positive og negative sider ved seg.

Det positive er at jeg ikke har trengt å slanke meg. Finner klær som passer osv, sliter ikke med helseproblemer som er vektrelatert.

Negative sider er at enkelte syns jeg er for tynn, og finner det passende å fortelle meg hva jeg burde spise til middag osv. Har også opplevd av venner osv at jeg ifølge dem på en måte ikke har rett til å være misfornøyd med kroppen min, nettop fordi jeg er så tynn at jeg ikke har noe å klage på. Andre har kommet med kommentarer som "-Jøss, så stor sønnen din har blitt. Men gud, nå må du se å få lagt på deg litt!!!" Eller "-Du som er så tynn, det er jo et under at du kan få barn i det hele tatt."

Men det å være tynn er jo ikke ensbetydende med at man har god selvtillitt/selvbilde, trent kropp osv?

 

Det jeg skal fram til her er at jeg opplever det som negativt uansett hva man er. Ikke noe er bra nok. Alle vil være tynne, men er du for tynn, så får du høre det og... Er man tykk, får man kanskje høre det og? jeg vet ikke, for jeg er ikke tykk... Men kunne ikke falle meg inn å snakke negativt om andres kropper sånn rett oppi trynet på de. Kropp er jo et sårbart tema samme åssen man ser ut.

 

Hvordan kropp har du, og hvordan opplever du det? Får du kommentarer av folk om din kropp?

[HeltLykkelig ♥♥]

Hei du! var tidligere veldig tynn, nesten for tynn.. nå har jeg heller litt for mye.. Mener at folk ikke bør komme med slike kommentarer du skriver over her.. disse er sårende og kritiske og bare et resultat av misunnelse.. Det er ikke gøy å få kommentarer på kroppen sin uansett om man er tynn eller større.. men nå er det sikkert noen store som synes at det å være tynn er ensbetydende med å være fornøyd med seg selv.. det er feil.. Jeg var ikke fornøyd da jeg var tynn og er ikke fornøyd nå.. har ei bestemor som hele tiden kommer med kommentarer som "jeg er jammen glad jeg ikke har problemer med vekta sånn som deg, jeg kan spise hva jeg vil jeg!" Sårer veldig og jeg gruer meg ofte til å dra pga hvordan hun får meg til å føle meg...

 

Når jeg var veldig tynn på videregående, fikk jeg alltid kommentarer på at, "du må jo ha annoreksia" eller "du hadde vært mye finere om du hadde lagt på deg litt"... dette var ikke mobbere men jenter i vennekretsen min.. veldig sårende det og.. Så man er ikke fritt vilt bare fordi man er tynn.. synes jeg..

 

det her ble litt langt.. sorry.. rørte ved en nærve..

[LilleMagen]

Jeg har igrunn alltid vært ganske "kraftig". Har aldri vært direkte feit, men har hatt problemer med å finne meg fine klær. Og da brukte jeg bare størrelse 40/42. Tenker på de som er større enn det, hvor fæl man føler seg siden man ikke finner fine klær. Men så bor jeg på landet da, der det ikke er så mye klær å få tak i.

 

Første året på videregående så gikk jeg vel opp 15 kg... er vel den første-års-syka som noen kaller det. Bor på hybel og feter seg opp på dårlig mat ;-p

 

Jeg begynte da og slanke meg og gikk OPP enda mer. Prøvde å kaste opp maten, trene masse og slik men fikk det ikke til. Så da gav jeg rett og slett faen. Spiste det jeg ville og når jeg ville det. Og det førte til at jeg begynte å gå ned i vekt av meg selv. Tenkte ikke mer over vekten og slik, og da gikk den sakte men sikkert nedover. Fikk et mer normalt forhold til mat. Så begynte jeg på høyskole en plass jeg ikke trivdes i det hele tatt. Ble ganske deprimert,og gikk ned enda mer.

 

Så ble jeg gravid, og fikk blodpropp under svangerskapet (som ingen leger fant ut før dagen etter fødsel). Etter fødselen fikk jeg så masse blodfortynnende medisiner at jeg holdt på å blø kvakt ihjel. Alt dette førte til at jeg ble litt deppa igjen, og gikk ned veldig mye på sykehuset.

 

Da jeg var kraftig så fikk jeg ofte høre at "jeg hadde jo et fint ansikt da" - eller "magen din er jo faktisk flat selv om du er litt stor"... Ellers så ble jeg ikke sett på av gutter engang.

 

Men nå som jeg har blitt så tynn så stopper folk (jeg kjenner) opp og sier at jeg har blitt så slank og fin - hvordan har jeg fått til det, osv. De synes jeg er heldig som er så fin etter en fødsel.

 

KJÆRE VENE - jeg ble jo syk. "Er bare å få blodpropp å nesten dø det, så blir man tynn og fin"... Jeg er faktisk glad for at jeg hadde litt å gå på når jeg ble så syk. Og jeg driter i at jeg er tynn nå. Trives ikke så godt slik. Og synes ikke at folk bør skryte av meg - det kan nå få hvem som helst til å få spiseforstyrrelser.

 

Jeg er 1.66 lang, og veier nå 55 kg. Før så veide jeg mellom 75-78 kg. Og jeg føler at uansett hvordan man ser ut, så er det kke bra nok, og at alle skal ha lov til å kommentere det irriterer meg. Men slik har nå verden utviklet seg da...

[starfire]

Big and beautiful, baby!!

 

Jeg havner i den kategorien hvor man i dagens samfunn må tåle å bli mobbet fra gud og hver mann fordi man ikke har idealkroppen. Men det tillater jeg ikke fordi jeg trives i min kropp og mener andre ikke har noe mer med den saken å gjøre.

 

Jeg har det jeg trenger; en som er glad i meg for den jeg er, gode venner og familie som godtar meg med alle mine feil og mangler. Og et klesskap fult av klær, samt god helse.

 

Har kun opplevd EN gang at noen sa høyt så jeg hørte det "Uff, se hun der, hun burde slanke seg." Og det foranen 4-5 år gammel jente.

 

Men jeg har aldri vært tapt bak en stein, så jeg gikk rett bort til den uhøffelige damen og sa; "Unnskyld, men sa du nettopp at jeg burde slanke meg?"

Hun ble selvfølgelig flau og mumlet noe uforstående, så jeg fortsatte; "Du burde virkelig tenke litt mer på hva du sier foran barn og om du skaper dårlige holdninger hos henne, før du bekymrer deg om andre menneskers vekt. Jeg for min del kan slanke meg, hva skal du gjøre med din egen oppførsel?"

 

Så sa jeg henvendt til barnet; "Det er ikke fint å mobbe, det vet du vel?"

Barnet så på meg og sa at joda, det visste hun, og la til at hun synes jeg hadde et veldig fint smykke. *ler*

 

Den uhøffelige damen mistet tydeligvis munn og mæle for hun fortsatte å mumle ett eller annet uforstående. Så jeg bare gikk.

[HeltLykkelig ♥♥]

Nå måtte jeg le litt... humre... og ble faktisk litt stolt av deg selv om jeg ikke kjenner deg;p

[starfire]

Takk, Appel Sin 11pp (og håper det ikke blir en 12pp)..

 

Min mor sier alltid "Ja, den vetja e kje tapt bak en stein" og synes det er et utrolig morsomt uttrykk.

[HeltLykkelig ♥♥]

Takk for det:) Håper ikke det jeg heller...

 

Haha! Det va et veldig morsomt uttrykk... Noe Besta kunne funnet på å si..

 

Nei, nå skal jeg ut i sola med sein frokost og iste.. og så sole meg litt.. Driter i alle naboene.. Visst f.. kan jeg bli brun selv om jeg er feit:) Finere med brun feit enn bleik feit:) hehe..

 

God helg til deg og dine!

[niania]

"Du som er så tynn, det er jo et under at du kan få barn i det hele tatt."

 

HERREGUD - er det virkelig noen som har sagt det til deg? Det er det frekkeste jeg noensinne har hørt. Hvem ved sine fulle fem sier sånt?

 

Jeg har også en slank kroppsbygning og fikk ofte høre at jeg burde legge på meg da jeg var yngre. Det kunne jo aldri falt meg inn å si det motsatte helt uoppfordra til andre kraftige jenter. !!!!

[Gjest]

"-Du som er så tynn, det er jo et under at du kan få barn i det hele tatt."

 

hehe..kjenner meg igjenn der ass! og har fått høre mere til gjennom graviditeten som :

*er du sikker på at du klarer å føde, du som er så tynn?*

*du skal vel ta KS, siden du er så tynn*

*det må jo være ekstra tungt til deg med den magen, siden du er så tynn*

dette er er fra folk jeg kjenner godt og ikke kjenner....

ble helt paff første gangene jeg fikk høre det, men når ler jeg og svarer disse folka dumt....jeg er da en kvinne klart jeg kan bære frem et barn og føde...!!

Har ett inntrykk av at det "greit" hvis man er tynn å kommentere kroppen dems.

har aldrig tatt det til meg for jeg er fornøyd med kroppen min, men blir sjokkert over hva voksne mennesker tillater seg og si, og at de ikke skjønner selv at det høres for dumt ut... (o:

 

[HeltLykkelig ♥♥]

Må bare få kommentere at det har blitt rett så flott og trivelig her inne på kranglesiden:)

[Sofia-hjertet mitt<3]

Jeg er helseskadelig overvekti (i følge BMI), men har aldri hatt noen selvbildeproblemer... eneste som kan fikse det er meg selv... om noen kommenterer vekta mi er jeg typen til å i trass kjøpe en pose potetgull å knaske oppi trynet demmes!!

 

Må bare få sagt at det er ganske pussig at det virker som at det er andre som har problemer med vekta mi, og ikke meg selv

 

Syntes alle er flotte uansett hvordan de ser ut, i de fleste tilfeller kan man ikke noe for det selv... bare finn en fin kommentar å slenge tilbake om noen åpner kjeften.

Min favorittkommentar er: Jaja, jeg kan treffe deg om et år å være dritslank, men du vil fortsatt være stygg

 

You go girls

[starfire]

Jepp, herlig nå som sommeren er kommet.

Godt og varmt, ferdig med terrassen og levegger, og bassenget er satt opp.

 

Dersom det er noen som synes det er så forferdelig at jeg soler meg selv om jeg er stor, får de heller finne noe annet og se på.

 

Fortsatt god helg!

[mor_til_2_84]

Hi her. Er faktisk litt sjokkert jeg nå, at jeg har fått igang hele 2 tråder som har fått endel sakelige og interassante svar. Moro!

 

Jeg sitter også med det inntrykket at det generelt er mer akseptert å slenge med leppa og komme med kommentarer om oss som er tynne. Er jo også mulig jeg har det inntrykket kun fordi jeg selv er tynn, har jo aldri opplevd å være tykk...

 

Men må si det er ganske sårende med enkelte kommentarer. Jeg syns jo uansett om man er tykk eller ei, at det er en prestasjon å gå gravid, føde, holde liv i barnet, gi det kjærlighet, lærdom og omsorg. Ganske frekt da å komme med en kommentar om at sønnen min har blitt så stor, men at jeg burde legge på meg. Kunne ikke denne damen heller sagt at jeg hadde gjort en strålende jobb med ungen min, og at det virket som jeg var en flink mor sånn som sønnen min vokste og trivdes? Jeg fullammet sønnen min i 8 mnd, hadde jo ikke vært mulig verken å bli gravid, eller fullamme dersom jeg var kraftig underærnært?????

 

Jeg har fått kommentarer om kropp i alle år. Lærere kneppet igjen jakka mi på ungdomsskolen foran vennene mine. Jeg måtte jo ikke fryse, jeg som var så tynn. Helsesøster hentet meg midt i timen for å ta med med til veiing. Er jo faen meg flaks at jeg klarer å stå oppreist, jeg som er så tynn....

 

Tykk eller tynn, så er det så leit at slike ting skal telle. Helt ærlig så kan jeg si at jeg har ei venninne som er direkte fet!! Men, det er jo ikke noe tema. Hun er verdens snilleste, morsom, tar godt vare på barna sine, er til å stole på. Det er jo jeg liker og er glad i ved henne, ikke kroppen hennes. Hun vet jo selv godt at det er skadelig for helsen å være tykk. Men det vet hun jo samme om jeg påpeker det eller ei. Og jeg vil vel tro det motiverer henne mer å gjøre noe med det dersom hun har støtte og gode venner rundt seg, fremfor en gjeng med kritiserende bedrevitere.

 

Og forresten, hun som stilte spørsmålstegn ved at jeg i det hele tatt kunne bli gravid siden jeg var så tynn, hun fikk passet sitt påskrevet for å si det sånn....

[starfire]

Vet ikke om det er mer akseptert å slenge med leppa til tynne, men tror det handler om en slags "du kan jo ikke ta deg nær av det, du som er TYNN"-sak. Kanskje det da føles mer akseptabelt for folk som er utstyrt med mindre EQ enn andre.

 

Godt å høre at det ikke bare er jeg som tar igjen.

Oppfordrer alle til å gjøre det samme, om man er tykk eller tynn.

[Trollkatt]

Enig i det som blir sagt her at uansett hvordan man ser ut, er det feil. Jeg pleide å være ganske tynn (veide ca 50 kg og er 163 cm), og fikk beskjed om å feite meg opp. Nå veier jeg litt for mye (65 kg), og da er det feil og. Særlig hvis jeg treffer folk jeg gikk sammen med på videregående, ser de på meg med et medlidende blikk fordi jeg har gått opp litt i vekt. Men jeg synes egentlig det er greit, jeg. Endelig har jeg pupper, for eksempel. Er jo dritkult å ha kløft - noe jeg aldri hadde før. Savner litt gamle dager da jeg kunne gå kledd som jeg ville, fordi jeg hadde flat mage, men jeg ser jo mye mer kvinnelig ut nå. Og får positive tilbakemeldinger fra det motsatte kjønn, pluss at mannen min elsker kroppen min. Så hvorfor skal jeg egentlig bry meg om hva andre mener?

 

Men jeg har også inntrykk av at det er mye enklere å kommentere tynne kropper enn tjukke. Man skal liksom ikke si noe om folk som veier for mye, for da er det mobbing. Men tynne folk kan man herse så mye man vil med. Har tilogmed hørt at folk har sagt til tynne folk at de er stygge, fordi man kan se ribbeina o.l. Men jeg kjenner jo flere som er skikkelig tynne uten at de er syke eller noe. De spiser masse mat og trener og er sunne. Men de legger bare ikke på seg. Sikkert veldig gøy å få pepper for det...

[starfire]

Konklusjonen er altså at vi lever i et samfunn som florerer av uhøffelige "perfekte" mennesker, som sier det første som måtte passe seg uten tanke på hvordan dette kan tas av mottaker.

 

Flott verden vi lever i... *sa hun ironisk*