Nå har jeg vel gjort det store =(

[Anonym bruker]

Er så innmari lei meg, og føler meg som verdens mest råtne mamma. Har så dårlig samvittighet.

 

Barnet mitt på 6 måneder er BARE survete for tiden. Hun som har vært så flink til å sove hele natta, sover ikke lenger. Bare maser og kjaser. Og nå har hun ikke sovet noe særlig på dagen heller, og jeg merker at jeg bare blir surere og surere selv. Hun har vært slik i mange uker nå. Har hele ansvaret for barnet alene. Faren stiller ikke mye opp. Han bare arbeider. Og nå kjente jeg at det toppet seg totalt. Jeg måtte kjøre bil i 3 timer for å hjelpe sambo med noe angående jobben, og vesla skrek HELE veien, frem og tilbake. Hun vil ha smokken, jeg putter den i, hun drar den ut igjen med fingrene sine, og begynner å hyle... og til slutt så smikket jeg henne skikkelig over fingrene - da hun skulle dra ut smokken (som hun VILLE ha) for 12. gang... Gjett om hun skrek... og jeg begynte å skrike... og jeg gråter inni meg enda.

 

Jeg er verdens verste mor, som ikke tåler noen ting. Lunta er så altfor kort, og jeg skjemmes over meg selv. Hva kan jeg gjøre? Tror jeg trenger litt hjelp, for jeg er så sinna støtt...

[Gjest]

Snakk med HS kanskje?

[Anonym bruker]

Stakkars deg da, lett at man gjør ting man angrer på etterpå. Du får be samboeren din ta henne så du kan komme dg litt ut og at han kan ta henne så du får sove. Evt spørre andre om hjelp.

Er lunta kort er det ikke så mye som skal til. Skjønner ikke at han kunne fått noen andre til å hjelpe seg i steden for at du måtte dra så langt med dattera di. Du får gi han valget jobben eller familien. Lykke til.

Trøste klem.