F**ns jæ**a mannfolk!

[mamma`n til nurk]

"Samboern" min valgte å flytte fra oss på mandag. Satt her på lørdag og grein fordi jeg var fullstendig utslitt og det svartner for meg hver gang jeg reiser meg opp, og jeg hadde brukt 2 uker av HANS pappaperm og MIN ferie på å ta meg av snuppa dag og natt mens han mekket båt. Tigget og ba han om å hjelpe meg litt den ene dagen så jeg kunne få slappe av! Tok omtrent to minutter, så får jeg slengt i trynet: "jeg tror ikke dette går, jeg". Så etter mye gråting og sinne ble vi enige om at han skulle flytte, og fortsette og ha pappaperm, og vi skal jobbe på forholdet vårt.

 

Så nå sitter jeg her enda mer utslitt enn jeg var på lørdag, snuppa har diare og har de siste dagene sovet utrolig dårlig. Sendte mld til bf i morges og spurte når han kom, for jeg må kjøre i halvannen time hver vei til Ikea for å bytte en jævla trebit til stellebordet hennes og vil ikke ta henne med på E18 fordi jeg er utslitt, og er redd det skal skje noe. Får da beskjed om at det passet litt dårlig for han har så mye å gjøre! Jeg gir vel blanke F i hvor mye han har å gjøre! Han har PERMISJON!! Ikke ferie!!! JEG HAR FERIE! Jeg trenger å få slappe av, jeg trenger litt avlastning etter å ha holdt på med kollikk, nattevåk, problemer med amming i 3 mnd, har brukt altfor mye energi på å sloss for forholdet de 2 mnd som har gått etter jeg fikk vite vi hadde problemer (han hadde problemer, ikke jeg)! Det er for pokker ikke min feil at han velger å gi opp så kjapt, at han velger å flytte ut midt i permisjonen hans, at han velger å dra når jeg trenger han mest! Hvorfor må jeg ofre ennå mer for at han skal få vilja si!? Når er det min tur!? JEG ER SLITEN!

[Zupermam]

tror faktisk du må innse at den tosken ikke kommer til å stille opp for deg, ikke nå, ikke framover. Begynn prosessen med å konse om deg selv... har du noen venninner som kan hjelpe? Foreldre? naboer? barselgruppe? ærlig talt, når fyren er så umoden, så vil han nok ikke endre seg.

[Gjest Riga + snulla & vesla]

Stellebord trenger man ikke, så ingen hast med å bytte ut den trebiten, så ikke tenk på det!

 

Hvis denne fjompen tror at han kan ta fødselspermisjon uten å hele tatt ha ungen så ville jeg ikke nølt med å kontakte arbeidsgiveren hans og nav!

[Gjest]

Herregud for en umoden mann. Forstår godt du er rasende! Er det ingen andre som kan avlaste deg? Bhg? Åpen bhg? Familie?

 

Kan hende det blir ekstra ille for deg og et ekstra irritasjonsmoment at han gir F samtidig som du er avhengig av hans hjelp? Håper du kan få hjelp av noen andre slik at du ikke trenger være så avhengig av han. Da har du litt mindre stress og irritasjon i hverdagen og det blir lettere å hente seg inn.

 

En ting at dere har problemer og han ikke tar så mye hensyn til deg som han burde, men at han ikke står på for sitt eget barn blir for dumt.

 

Håper det ordner seg for deg og at du får sovet ut. Kjenner til det der med utmattelse. Det erhelt jævlig når det står på..

[Gjest]

Søpplemann. Drit i han.

 

Men om han ikke tilbringer permen sin sammen med barnet, kan vel du søke om å få overført permen over på deg?

[neste*gang]

Jeg var oppi samme problemstillingen som du når vi vart foreldre. Laget så mye bråk i begynnelsen at jeg mer eller mindre tvang han til å ta i et tak hjemme. Sure miner ble det av det... når pappapermisjonen kom da sa han til NAV at den skulle han ta hvis han kunne gå på fjellet i 6 uker... han var over 40 så jeg hadde forventet en litt mer moden holdning til familielivet...

 

Jeg ble helt utslitt men mest utslitt av å irritere meg over han og kjempe for å få litt hjelp av og til...

 

nå sitter vi i hvert vårt hus (flyttet) og det han bruker i mot meg er at han skal ha omsorgen for barnet fordi han måtte gjøre så "mye" det første året når når jeg var så sliten etter fødsel..

 

Jeg har hele tiden angret bittert på at jeg ikke pakket å flyttet når babyen var 3 mnd for jeg mener når de ikke "gidder" i begynnelsen så kan du ikke forvente at de forandrer seg...

 

dessverre.... gjør det jeg ikke gjorde: kom deg videre på egenhånd!

[Northernlights]

Han har da vel ikke lov å være borte fra ungen sin på denne måten, når han har pappapermisjon??Trodde reglene var ganske strenge,jeg.

[Gjest]

Da ringer du nav og forteller at han har flyttet og nekter å ha ungen. Der er de jo så strenge på dette at dette kan de ikke godta.

[Joikaboll@]

Å ha pappapermisjon etter å ha flytta fra deg og barnet, og heller ikke være villig til å bruke permisjonen sin på barnet kan da langt fra kalles pappapermisjon. Nei, det kalles permisjon det, og det er vel ikke det han fikk innvilget?

Ring nav, evt arbeidsgiver å få han ut i jobb.

Kan jo være at han "tar seg sammen" og får opp øya etterhvert og da kan kanskje pappapermisjonen være god å ha.

 

 

[melkekua™]

For en helvetes kæll da!!! Sorry ordbruken, men han var skikkelig umoden! Tror ikke du skal regne med at han forandrer seg med det første. Jeg ville ringt nav og få orden på sakene. Lykke til! Og sender deg en skikkelig god klem, virker som du trenger en akkurat nå ;o)