For tidlig???

[Anonym bruker]

Ungen min 18 mndr. Bør jeg allerede straffe henne når hun gjør noe galt?

[Anonym bruker]

Det kommer an på hva du mener med "straff". Hva mener du?

At handlinger får visse følger, er noe som skjer helt fra fødselen av. Det kalles oppdragelse; at vi påvirker ungens adferd. Men det må alltid skje ut ifra det utviklingsnivået ungen er på, og hva ungen er i stand til å begripe.

[Anonym bruker]

Hvilken straff er det snakk om da?

Barn er så ulike også. Da min sønn var 1,5år var han som andre barn på 2,5år. Han lå langt fremme i utviklingen. Så når han gjorde noe galt hendte det at han fikk time-out på rommet sitt med døren åpen. Min gutt var fæl til å slå på komfyren så her måtte jeg være streng.

Min andre sønn kunne jeg aldri tenke meg å straffe (16mnd nå). Han vil nok lære på en helt annen måte. Han kan jeg bare se strengt på og si fy - og så har han lært.

 

Det pedagogisk riktige er å vise dem at enkelte handlinger gir konsekvenser ved 2år. Man gir da gjerne time-out i 2min. Tror ikke de fleste barn under 1år helt skjønner hvorfor de blir straffet.

 

 

[Anonym bruker]

Ja, at handlinger får visse følger. Hun hører ikke på meg, enda verre er det med mannen min. Hun er utrolig vanskelig. Jeg er en veldig rolig person, og jeg har prøvd alt med henne. Er ikke sint på henne, men skulle ønske at hverdagen min er lettere enn det har vært. ...

[Anonym bruker]

Barn går igjennom mange faser, som går over i nye faser. Selv om det ikke virker som at våre reaksjoner på deres handlinger ikke går inn hos ungene der og da, virker det på sikt. Kanskje er hun i en fase der hun har behov for å markere at hun gjør som hun selv vil, og ikke vil høre på dere. Sånn har gutten min også vært. En stund saboterte han middagen, griset og klatret på bordet osv. Da var han faktisk ca 18 mnd. Tilsynelatende hjelp det ikke at vi prøvde å rettlede ham. Likevel så vi etterhvert at det hjalp i et lengre tidsperspektiv. Det gjelder å være tålmodig, og vise at reaksjonene kommer dag etter dag etter dag... til slutt skjønner nok ungen at "sånn blir reaksjonen alltid". Jeg snakker ikke om kraftige reaksjoner, bare at man veileder ungen, f.eks. setter ham bestemt på stolen sin hvis han kryper opp på bordet. Gjøres det lenge nok, lærer ungen uansett hva foreldrene mener, selv om han/hun kanskje ikke endrer adferd med en gang.

Lykke til!

[Anonym bruker]

takk for alle svarene. jeg er villig til å prøve alt, tror jeg har prøvd det meste. hun er nok litt spesiell.....annerledes enn de andre barna jeg kjenner på hennes alder.

[starfire]

HI,

Ja, du bør absolutt "straffe" henne når hun gjør noe galt, men absolutt ikke fysisk avstraffelse. Å irettesette henne når hun gjør noe galt håper jeg du har gjort fra begynnelsen, hvis ikke kan nok tiden fremover bli problematisk. Men barn lærer fort, så stå på ditt.

 

Er ingen ekspert, men har ca 15 års erfaring med barn og har lest mye barnepsykologi. Min søster er barnevernspedagog, så jeg har lånt bøkene hennes. Samt uendelige diskusjoner om kognitiv utvikling.

 

Dersom du har tid (og lyst) lån en bok på biblioteket om barnepsykologi og kognitiv utvikling. Det er utrolig interessant lesning, samtidig som det er mye man ikke tenker over. Som foreksempel at barn under 4-5 år ikke forstår betydningen av ordet "ikke".

 

Er klar over at jeg nå sikkert vil få en helg haug med svar fra foreldre som mener deres 3 åring forstår ordet "ikke". Til dere har jeg følgende oppfordring; legg en blå og en rød tusj på bordet foran barnet og be dem gi deg den som IKKE er rød. Dersom barnet ikke vet forskjell på rød og blå, bruk to andre leker. Har selv gjort forsøket på barn i 2 års alderen og brukte en genser og en bukse. Ba om å få det plagget som IKKE var en bukse, og det var den jeg fikk. Konklusjon; barnet forstår ikke betydningen av ordet IKKE.

Dette har med den kognitive utviklingen hos barnet å gjøre.

Kjempegøy!! (jada, jeg vet det... jeg er en liten nerd)

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Når hun ikke får lov til å gjøre noe, forklarer jeg henne alltid hvorfor, bedre enn å bare si nei, tenker jeg da. Det er ikke mange ting jeg nekter henne, men når jeg gjør det, får hun anfall. Hun blir så rasende og bruker så lang tid til å bli ok igjen. Har alltid vært sånn. Kan også får raserianfall ute av det blå. Sist gang ville ikke hun gi seg før det var gått 6 timer. For en mareritt.

[Anonym bruker]

Det var jeg som svarte 08.46 og 09.03.

 

Jeg stusser litt når du skirver at du "alltid forklarer henne hvorfor". Kanskje du skal la være å forklare så mye? Hun er bare 18 måneder, og har veldig små forutsetninger for å forstå hvorfor man skal gjøre eller ikke gjøre ting. Så små unger trenger bare veiledning i form av "ja" og "nei" og "sånn skal du gjøre". Så små barn lærer først og fremst gjennom å følge andre, ikke gjennom å forstå HVORFOR ting skal gjøres sånn eller slik. Det kommer først senere. De må bli mye mer modne og få mye mer erfaring med verden før de kan bli i stand til å forstå hvorfor ting må være som de er.

[Anonym bruker]

Har hørt man skal passe seg litt for å si for mye nei.. men heller fortelle barnet hva det heller bør gjøre..det finnes mye fin litteratur om hvordan man kan "straffe" barnet i forhold til alderen de er i.. Hva de forstår, ikke forstår osv...

[Anonym bruker]

som sagt, jeg har prøvd det meste. forklarer, ikke forklarer, ignorerer, ikke ignorerer. har jeg gjort noe feil, så vil jeg mer enn gjerne prøve nye metoder. et av de føste ordene hun kunne var -nei-. kort svar, lang svar, ingenting har fungert så lang. bestemt er jeg også, men hun gir blaffen. noen ganger vet ikke jeg om jeg skal grine eller le. jeg har ikke gitt opp. skal ikke gi opp heller. takk for oppmerksomheten.

[Anonym bruker]

Jada, jeg har hørt noen mene det. Jeg er ikke blant dem. Og jeg er også pedagog, bare så det er sagt... ;-) Poenget mitt er at ungen må veiledes, og må forstå hva som blir godtatt og ikke. Jeg ser da på "nei" som et veildenings-ord, ikke et straffe-ord. Selvsagt kan man veilede og avlede på andre måter enn ved å bruke ordet "nei", men når ungen er 18 måneder er det ikke sikkert han/hun skjønner så himla mange ord.

[KaMa]

Vi straffer ikke, men ting har konsekvenser.

Når småen var mindre så tok vi han ut av situasjoner, evt avledet med noe annet, tok fra han ting han ikke skulle leke med, men erstatte med ting han faktisk fikk leke med osv. Utbrudd av sinne og frustrasjon som resultat av konsekvensene har han fått lov til å ha. Vi har trøstet og sagt vi forstår han er sinna/lei seg osv, men at han ikke kan få leke med blablabla.

Straff syns jeg er et forferdelig ord, og det hører så dårlig sammen med unger.