Anonym bruker Skrevet 3. juli 2008 #1 Skrevet 3. juli 2008 er helt foferdelig, går her og føler at lille tulla ikke blir store knøttet, og at jeg bare har henne på låns ei lita stund. hvordan skal jeg klare og riste av meg den følelsen da?
Anonym bruker Skrevet 3. juli 2008 #2 Skrevet 3. juli 2008 Jeg har samme følelsen. Var verst i begynnelsen, men er fremdeles redd for å miste han og sjekker han mange ganger for natten. Han er 2,5 nå. Ble gravid igjen, og har hele tiden hatt følelsen av at noe vil gå galt. For å beskytte meg selv klarer jeg enda ikke glede meg eller se for meg at vi skal få et lite barn til og har bare en uke til termin. Denne gangen har vi pustealarm, for forrige gang sov jeg ikke mer enn en halvtime i slengen det første året, for jeg sjekket hele tiden om han pustet. Slitsomt!
Anonym bruker Skrevet 3. juli 2008 #3 Skrevet 3. juli 2008 Det er mange mødre som har slike følelser. Tror det kommer av at vi selv føler at vi ikke fortjener noe så fantastisk i livet vårt. Vi bør vel få større tro på oss selv - og tenke mer positivt. Greit med morskjærlighet - men den trenger ikke å kvele oss.
Anonym bruker Skrevet 3. juli 2008 #4 Skrevet 3. juli 2008 For meg hjalp det å fokusere på nå'et; at vi har det godt her og nå, og det er det ikke noe som kan endre på. Det å fokusere på at ungene har det bra her og nå, er noe som har hjulpet mye på min engstelse.
Anonym bruker Skrevet 3. juli 2008 #5 Skrevet 3. juli 2008 litt godt og se at det ikke bare er meg. Tenke ikke sånn med første mann. Får pøve og tenke litt anderledes og ikke la det ødelegge den fine tiden, må nok slappe mer av og kose meg ja. HI
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå