Mannen min har et sterkt ønske om abort.

[Anonym bruker]

Siden vi har tre barn fra før, føler han at et barn til vil ødelegge for oss og for barna vi har.

 

Jeg ønsker ikke abort. Han sier at det endelige valget er mitt, og at han støtter meg.

Men selvom han sier dette, driver han massiv kampanje på hjemmefronten.

Han har bare negative tanker om svangerskapet, og ser ingenting positivt.

 

Jeg har allerede begynt å knytte meg til det som skjer i kroppen, til tross for at vi er kort på vei.

 

Dette er så vanskelig, og jeg gråter meg i søvn hver kveld.

 

Hva gjør man i en slik situasjon? Jeg hadde ikke veldig lyst på flere barn jeg heller, men når jeg først er gravid føler abort helt feil.

[Northernlights]

Sånn følte jeg det da jeg ventet sistemann (6.mann). Men han er her,og er verdens herligste lille guttunge på nesten 3 år. Selv om det var enormt tungt å finne ut at jeg var gravid den gangen, 21år siden 1.mann var født.

=o)

 

 

Håper dere finner ut av det, og at han forstår hvilket umenneskelig press han legger på deg.

[Anonym bruker]

Abort er defiitivt helt feil!! Har han satt bolle i ovnen så får han søren meg ta ansvar for det. En bebi vil ikke kune ødelegge for hverken dere eller de andre barna hvis ikke dere lar det gjøre det, helt opp til dere!

[Anonym bruker]

Kan jo skjønne mannen din på en måte, at det er en litt overveldende tanke med fire barn, men du bør være HELT sikker før du evnt tar abort, må være grusomt å angre på det, og når barnet kommet blir han sikkert like glad i det som de andre!

Ikke lett å gi deg råd akkaurat, men du bør jo være helt sikker på ditt valg uansett hva det blir

[Anonym bruker]

Hvor gamle er de andre tre,da?

[Anonym bruker]

Stopp å gråt. Et barn kan ikke ødelegge deres og de andre barnas liv. Det kan derimot misstemning mellom mor og far gjøre. Gi mannen din en klem og si at du har bestemt det for å beholde så nå får dere se fremover sammen.

[Anonym bruker]

Hovedinnlegger her.

 

Klart det er overveldene. Men så vidt jeg ser så ordner dette seg. Ja, vi må ha ny bil, men vi har to å selge.

 

Han synes alt er så såre enkelt. Jeg tar abort, og alt er som før. Skulle jeg bli trist, så fikser en psykolog det.

Akkurat nå har jeg mest lyst til å ta med meg barna og magen langt vekk.

Jeg synes han er egosentrisk. Tenker kun på seg selv og at det blir slitsomt, og at vi tar et steg tilbake. Og det ønsker han ikke.

Det føles som at jeg svikter mannen ved å ikke ønske abort.

 

Mange tårer her, det føles så håpløst.

[Anonym bruker]

Barna er 2,5 år, 5 år og snart 7 år.

 

Hovedinnlegger.

[Anonym bruker]

Jada,du svikter mannen ved å ikke ønske å ta abort. Og svikter fosteret ved å ta abort.

Få barnet, og si til han at han kan dra sin kos, om han ikke vil ha barnet han faktisk er pappaen til.

[Anonym bruker]

Da har du snart 2 skolebarn.

[Anonym bruker]

Vi skal forresten snakke med profesjonelle om dette, så jeg håper det vil hjelpe. Vi står alt for langt fra hverandre, og jeg tror ikke vi klarer dette alene.

 

Takk for alle svar.

[Anonym bruker]

Sikkert lurt å snakke med profesjonnelle ja. Men jeg håper du ikke føler dårlig samvittighet for hva mannen din ønsker. Tenk på deg selv. Og tenk på de tre ungene dere har som får et nydelig søsken til. Det sies at søsken er den beste gave man kan gi sine barn. Barna dere har begynner å bli store, i hvert fall de to største, og kan hjelpe til. Nr 3 er ennå så liten at det blir ikke som å starte helt på nytt.

 

Vi venter nr 3 uplanlagt. Jeg vet mannen min ønsket abort, selv om han ikke la noe press på meg. Da jeg begynte å blø i uke 7, sa han rett ut at det var godt, for han ønsket ikke flere barn. Dette såret meg, for jeg ønske å beholde spiren. Det gikk bra, og jeg er i uke 30 nå. Livet blir annerledes enn vi hadde tenkt, men nå gleder vi oss begge.

 

Håper du finner ut av det. Klem:-)

[Anonym bruker]

jeg ville ikke tatt abort om jeg var deg. aborter ødelegger mer i forhold enn hva barn gjør.

[Anonym bruker]

Hmm det var hun sikkert ikke klar over.

[Anonym bruker]

Ikke lett det der.

Mannen din har lov til å ønske abort, og å prøve å få deg til å endre mening, men som du selv sa: "Han sier at det endelige valget er mitt, og at han støtter meg."

Blir nok bedre etter abortgrensen er nådd, eller han kjenner det første sparket. Trenger nok bare litt tid til å innfinne seg med det.