Å flytte til en ny plass.

[Anonym bruker]

Noen som bare har pakket sammen alle tingene,mann og barn ; og flyttet til en helt ny plass? Begynt på nytt, med ny jobb og alt? Er det vanskelig å opparbeide seg et nytt nettverk?

 

Sitter og drømmer meg vekk her. Vet mannen min hadde fått ny jobb,jeg hadde fått studieplass og barnet hadde fått barnehage. Litt lysten på å prøve noe nytt, oppleve mer. Samtidig så vet jeg at gresset ikke er grønnere på den andre siden.

 

Noen som har prøvd? Angrer du, eller ikke? Og hvorfor? Legg gjerne ut på skravle for meg hvis dere vil:)

[Anonym bruker]

Oi, leste feil først! Trodde du skulle pakke og reise fra mann og barn...

 

Hehe, men ja, vi gjorde det. Babyen var 12 uker da vi reiste, samme fylket, men likevel langt borte. Tar 2-3 timer og noen ferjer å reise. Lureste vi har gjort. Synes jeg iallefall.

 

Hadde problemer med den plassen jeg bodde, alle visste at jeg hadde hatt bulimi og hadde vært innlagt på psykiatrisk sykehus for mange år siden. Vi bodde på en liten plass. Jeg greide ikke å få jobb, blant annet på grunn av dette. Mannen min tok seg ny jobb, jeg fikk jobb med en gang og barnehageplass. Nå bor vi på landet, og her er det lett å bli kjent med folk. Vi har det bedre enn noen gang.

[Anonym bruker]

Jeg har flyttet mye opp gjennom årene - og før mann og barn var det ingen problem å få et nytt nettverk.

Nå etter å ha fått barn har jeg flyttet èn gang; fra Oslo til vestlandet.

Vi gikk fra alt og flyttet først til ingenting. Men vi fikk jobb, barnehage, nye gode venner, nye interesser osv.

Nå stortrvis vi og har det bedre enn noen gang. Men ser jo selvsagt at det ikke er bare-bare å flytte når man har familie med. Alle skal trivs på den nye plassen - og det tar tid før man føler seg hjemme.

[Gjest]

Ja. Det har vært en verdifull erfaring og vi har fått et nettverk av venner. Jeg angrer ikke, for dette gav oss endel muligheter og mye kunnskap, men nå lengter vi veldig tilbake og har bestemt oss for å flytte "hjem" igjen om noen år.

[Anonym bruker]

jeg tenker på det samme som deg!

[Anonym bruker]

Hehe,kunne nok fort mistolkes ja:) Nei, IKKE uten min kjære mann og gullungen min:)

 

Jøss, det var tøft gjort av deg! Men når jeg leser grunnen, så forstår jeg godt hvorfor! Så godt at du/dere endelig har fått det bra.

 

Sitter og tenker, "skal-skal ikke". Har mange gode nære venner her, men noen av de har faktisk flyttet langt vekk, og er vi er fortsatt like nære. Så... hmm. vanskelig.

 

HI.

[Anonym bruker]

Ja, jeg prøver å tenke litt slik Alva! Nye erfaringer, nye nettverk. Og hvis vi skal flytte, vil jeg flytte før småen begynner på skolen. Så kan vi eventuelt flytte "hjem" igjen om noen år. Eide dere hus før dere flyttet? Vi må selge her først og slik, og da blir det litt mer "skummelt",hehe..

 

HI.

[Gjest]

Hei igjen

 

Ja, vi eide en leilighet. Leide den ut først og så solgte vi til de som leide hos oss etter en stund. Nå har vi bygget hus hvor vi bor nå, så vi blir nok boende 2-3-4 år til og sparer litt og sånt før vi flytter tilbake.

[Anonym bruker]

Vi skal til å flytte til en ny plass nå.

Ingen av oss kjenner noen der, og er kun mannen min som har fått jobb.

Men jeg skal begynne å søke snart, og tror jeg har mye større sjanse for å få jobb der enn her.

Gleder meg til å komme meg bort herfra, trivdes bare sånn passe.

 

Da vi flytta hit for 3 år siden kjente jeg heller ingen, men det tok 2 år før jeg ble kjent med noen. Har på følesen av at det går mye kjappere der.