Dersom vi hadde valgt å få ett barn...

[Gjest]

Mannen min og jeg har 3 barn, 3 gutter, som vi er veldig glade i og koser oss masse med. Vi merker dog at det tidvis er slitsomt og travelt med tre små under skolealder og ønsker egentlig å sette sluttstreken nå. På den annen side har vi snakket litt om dette og ingen av oss klarer helt å mane frem "nå er vi ferdig med å få barn"-følelsen hvor mye vi enn vil. Uten at vi helt vet hvorfor egentlig. Kanskje fordi vi fortsatt er relativt unge?

 

Uansett. Dersom vi en dag i et øyeblikks galskap skulle bestemme oss for en nummer fire så merker jeg at det knyter seg litt, nei veldig(!), i magen med tanke på reaksjonen jeg veldig sterkt antar vi vil møte fra omgivelsene. F.eks er det en annen i slekten med samme navn som meg som er gravid og da min mann sa til sin søster at "Ja, xxx er jo gravid nå" holdt hun på å få hakeslpp fordi hun trodde han mente meg og når han lo og oppklarte missforståelsen sa hun at det var nå endelig bra for nå måtte det vel holde rikelig med oss. Og akkurat denne type reaksjon er den jeg forventer å møte hos andre dersom vi evt skulle opplyse om at vi venter barn - igjen! Synes jeg ser det for meg "En til??? Har dere ikke nok nå da?", "Er dere kaniner dere da, hir-hir" (og tror de er SÅ morsomme) osv.

 

På toppen av alt er vi så syndig at vi har tre sønner og ingen døtre. Alt da jeg ventet nummer to kom det et og annet hint om jente, men da vi venter nummer tre tok det helt av. Dere vil ikke tro hvor mange kommentarer jeg fikk om at "nå kommer vel jenta?", "ja dere måtte prøve på en jente også altså?" osv i samme dur. Eller da ULviste gutt og en bestemor med trøstende stemme sa "Jaja, dere er unge og kan jo prøve igjen..." som om det var en undergang å få en gutt til. Herlighet, det var jo bare en glede det! Mini er jo så herlig! :-)

 

Jeg er nok nærtagende og sårbar av meg, det innser jeg selv, og som gravid er jeg ti ganger værre. Synes det var tungt og sårende med alle kommentarene jeg fikk sist og tør ikke engang å tenke på hvordan det evt vil bli en neste gang. Men kanskje jeg svartmaler? Dere her som har 4 barn, kanskje spesielt om dere har 3 av samme kjønn først, var det så ille som jeg tror det blir?

[guroa]

Vi fikk mange kommentarer ja.

Men orker ikke bry meg, det er mitt valg ingen andres.

Om dere vil ha flere barn burde dere ikke la frykten om teite kommentarer stoppe dere. Da kommer dere nok alltid til å føle at noe mangler.

[Gjest]

Vi er jo helt klart ferdige med barn. Ikke er vi unge lenger og har allerede 1 mer enn planen:) Jeg vet at hvis jeg ble gravid igjen så ville de fleste sagt dette med kjønn osv, men jeg bryr meg faktisk ikke en dritt om det. Skjønner jo faktisk hva de mener......

 

Er ikke uvanlig med 4 barn i dag så kjør på dere hehehehe

[Gjest]

Altså, vi har IKKE bestemt oss i det hele tatt. Heller fortsatt mer mot nei enn ja.

 

Og om vi bestemmer oss så lar jeg meg ikke stoppe av frykt for kommentarer, men jeg kommer likevel til å grue meg noe helt sinnsykt til dem... :-(

[Gjest]

Det er sårt å skulle gå å bekymre seg for komentarer sånn, vi har fått flere komentarer selv nå i og med at vi er såpass unge og jeg skal innrømme at det gjør litt vondt.

Føler også at noen kanskje hadde vært mere glad på våre vegne om vi var eldre også, og vi har også fått noen komentarer på at folk håper vi får gutt denne gangen (venter jente nr 2 )..

Men jeg har funnet ut at folk får mene hva pokker de vil! Vi gjør det som vi har lyst til og som passer for oss så får resten av hurven passe sine egne saker. Er så mange frekke mennesker som tror de har rett til å mene ting eller fleipe om alt mulig rart..

 

4 unger er da vel ikke så mange?? jeg vil gjerne ha 4 om jeg får med H på det stor familie må være herlig tenker nå jeg,, kunne aldri tenkt meg å bare få et eller to barn frivillig.. Da måtte det ha vært pga helse eller veldig dårlig økonomi for eks.

[Gjest]

Ja, jeg VET jo at jeg ikke skal bry meg og at vi gjør som vi vil og alt det der, men det hjelper lite å vite det i hode når følelsene ikke henger på likevel ;-)

 

Men litt godt å se jeg ikke er den eneste som er litt hårsår da tross alt. Nei jeg synes ikke 4 unger er SÅ mye, min bestemor har 7 barn hun :-) Men husker også hvor mye snakk det var da noen andre her i bygen fikk sin nummer fire, for ikke å snakke om da de skulle ha nummer 5!

 

Egentlig litt pussig for jeg ville ikke ha barn engang jeg før jeg ble 20 år, og da ville jeg ikke ha mer enn 2, muligens 3. Nå går vi altså og overveier om vi skal gi oss eller få nummer fire, hehe... Kanskje vi er litt kaniner likevel ;-P

[Twintipp og himmelblå]

Herregud. folk bryr seg med det meste i disse dager.

Men,du kan jo si det nå og da, at du ikke vet om dere er ferdige med barn. Da blir kanskje ikke kommentarene så saftige.

Kanskje det bare er missunnelse, man skal være rimelig energirik om man har 4 barn og fulle jobber. Men, enkelte klarer det fint! Beundrer de selv jeg..

 

Kunne ønske mannen min og jeg traff hverandre tidligere jeg. Han er 40 når vi skal starte på nr.2. Ville mye gjerne vært 20.

At noen synes det er for gammelt, og at barna våre får for stor aldersdifferanse mellom seg blåser jeg i. Vi gjør det og velger det fordi det passer oss best.

Alle har noen skjellett i skapet tenker jeg!

[ABC123:-)]

Jeg synes det er flott at noen får mange barn! Ikke bry deg om kommentarer, ofte er folk bare misunnelige. Og det ER en velsignelse med barn, samme hva samfunnet vil ha oss til å tro. Før var det vanlig med både 5 og 6 barn - hvorfor er det ikke slik lenger? Gjør som dere føler uten hensyn til hva andre måtte si og mene!

[Gjest]

Har fått høre ting som: Ja, nå skal du vel sterilisere deg....3 er vel nok....osv osv..

 

Tror det holder for vår del...men er fortsatt under 30år og har da endel fertile år enda....får se med tida....har lært å ikke avskrive noe...skulle jeg havne på tjukka ved et "uhell" så hadde det ikke vært aktuellt å ta vekk i hvertfall uansett.

 

Deres sak, drit i andre...4unger, 5unger, 10unger...så lenge ungene får dekt behova sine så kan vel folk få så mange unger de selv ønsker og orker..hehe

 

 

 

 

[Norwegian by injection]

Ja, jeg forstår akkurat det du snakker om! Jeg har 3...2 jenter og 1 gutt...hadde en veldig tøff (egentlig helt jævlig) fødsel sist og holdt nesten på å dø! Da sa jeg til alle at dette var definivit siste gangen at jeg gjør dette, aldri igjen! Men nå har det gått en stund og jeg har glemt en del! Jeg har egentlig ikke lyst på flere barn...men nå begynner jeg å lure litt på om jeg er kanskje gravid nå....har ikke fått mensen tilbake etter fødselen (over 10mnd.) og føler meg litt 'rar'....uff tørr ikke å teste heller! Men jeg tenker mest på hva alle andre jeg kjenner hadde sagt og tenkt om dette....litt ekkelt synes jeg! Særlig svigermor...da hadde jeg fått høre det! Vet at man ikke skal bry seg om andre men det er litt vanskelig da.

[Gjest]

Ikke sant? En ting er å vite hva som er lurt og ikke, en annen ting er det man føler, ikke alltid like lett å bare skyve dem helt unna.

 

Blir spennende for deg å se da...! Ellers så tok det 10 mnd før jeg fikk mensen igjen med nr 2 og jeg rakk å tro jeg var gravid mange ganger underveis uten at jeg var det. Lykke til!

[krabbetrollet]

Jeg gruet meg litt til kommentarer som "skal dere befolke verden alene, eller? Hehe" og lignende nå når jeg er gravid med nr. 4. Men faktisk har det vært nesten utelukkende koselige kommentarer å få :-)

 

Det var mye verre da vi fikk nr 3 faktisk. "Å herregud! TRE stykker! At dere orker!" og sånt....

[Lykkelig3barnsmamma]

Selv har jeg to gutter og en jente. Men søsteren min har 4 gutter! Etter at hun fikk fjerde gutten var det en dame som presterte å si "å stakkars deg" til henne når hun fikk vite det var en gutt, er det mulig? Så lite hensynsfullt. Jeg tror jeg er ferdig med å få barn, men man skal aldri si aldri. Vi var 8 søsken selv og jeg syns det er helt fantastisk med en stor familie:)

[Norwegian by injection]

He he! Ja, jeg har tenkt mange ganger de siste mnd at jeg er gravid....synes 10mnd. er veldig lenge å gå uten mens....jeg ble gravid igjen når nr.1 var bare 4mnd....så det er nok det som 'skremmer' meg! Er nok ikke gravid :-) Lykke til til deg også....det høres ut som det blir en til for dere, koselig det da :-)

[Gjest]

Vi har fem barn, og joda, vi har fått ein del kommentarer. "Morsomme" vitsar om våre manglande kunnskap om prevensjon (og det var ikkje gøy, for minsten var svikt i systemet, og eg var ikkje glad), og den vanlige "å guuuud, så slitsomt".

Samtidig har vi fått mange hyggelige tilbakemeldingar også, så ein får berre velge kva ein gidd å høyre på.

Eg har ei veninne som har tre gutar og venter gut nr fire, og ho gjekk omtrent i svart når folk antyda at no ønska ho seg vel ei jente. Så folk slutta med det....

[Gjest]

Hehe... Gikk helt i svart så folk sluttet med det, utrolig bra! ;-)

[sydilla]

I vår vennegjeng er det ikke uvanlig med 4 og de fleste har/skal ha 3.

 

Men vi har 3 gutter (staaaaaaaaaaaaaaaaaaaakars oss) og da jeg gikk gravid med nr. 3 kom det masse komentarer om det med jenta osv. Nå, da han og var gutt, kommenterer alle at "når skal dere prøve på jenta?" - tiltross for at de fleste vet at jeg var sykemeldt hele svangerskapet og holdt på å føde for tidlig. Nå jeg så sier at nei, dette er nok den siste - så fortsetter de - jammen dere er da enda unge og har masse tid til å ombestemme dere.

 

Som om vi ikke er en fullverdig familie når vi "bare" har 3 gutter! Det værste er at jeg i utgangspunktet kunne tenkt med flere, men jeg kan ikke, og jeg hadde en ganske kraftig "sorgreaksjon" på at vi aldri kommer til å få ei jente... Så det plager meg faktisk at folk bare MÅ vri rundt kniven hele tiden...

 

Kan ikke begripe at folk ikke bare kan si "gratulerer" og ikke mase me rom antall og kjønn - bare respektere de valgene folk tar?

[Gjest]

Ja den kjenner jeg litt også. Jeg ville aldri noensinne ha byttet ut guttene og hadde jeg hatt energi, helse, penger og plass skulle jeg glatt fått mange flere gutter til også, men jeg skulle også ønske jeg hadde en jente. Altså begge deler. Så jeg kjenner litt igjen det du sier. Jeg ble aldri lei meg for å få gutt nummer tre, men jeg ble lei meg fordi det betydde at jeg nok aldri får en datter (for da var jeg overbevist om at det ble siste, nå er jeg som nevnt mer usikker), utrolig vanskelig å forklare, men tror du skjønner hva jeg mener. Man vil liksom ha begge deler. Og da synes jeg det er ganske ufølsomt at mange hele tiden skal kommentere dette eller "gni det inn" med kommentarer "jeg er så glad jeg fikk jente nå, det er mye gøyere å shoppe klær da en til gutten" når de vet jeg har 3 gutter. De kommentarene kan de kanskje heller spare til dem med jenter?