Særbehandling av særkulls barn?

[Fugl Phøniks]

Hva synes dere om dette?

Jeg har selv to små med min samboer. Han har en gutt fra før på 12 år.

Han er her ca annenhver mnd. Hver gang han er her står min svigerfamilie på hodet. Huset er fullt av besøk hver gang. Det renner inn med gaver og ikke minst penger hele året.

Eks min datter fikk svært små gaver til bursdagen sin fra denne familien fordi hun har bursdag en mnd etter jul. Mens storebror alltid får ca 500 kr hver gang han er på besøk - utenom høytider og bursdag.

 

!Mine" to små får ingenting utenom.

Hvorfor denne særbehandlingen? Min stesønn er enebarn der han kommer fra og bor hos en meget rik mor. ( Tjener mer enn oss to til sammen) Han er pen klok og priviligert for å si det slik. En heldig gutt som jeg er svært glad i..

Likevel kjennes det sårt...at han skal få så mye oppmerksomhet, når våre felles barn får så lite i forhold..

 

Svigerfamilien er nemlig stort sett bare når han kommer hit, altså ser ikke våre fellesbarn sin farsfamilie noe mer..

 

Jeg er i mot at barn skal overlesses med penger og ting - så her er det ikke snakk om verdiene...men forskjellsbehandlingen.

 

Er jeg overfølsom? Hva skal jeg gjøre for å ikke bli trist av dette?

De små merker jo ingenting - ennå.

Når de voker opp - er antagelig besteforeldrene på gamlehjem eller i graven. ( Gamle nå)

[Kreoline]

Du får nå ditt første svar etter 3 timer (pent vær kan jo være årsaken).

Jeg holder en knapp på så lenge særkullsbarnet får først, mest og best, er alt i skjønneste orden. Ikke en gang stebesteforeldre hadde sluppet unna folks vrede her inne, hvis det hadde vært en slik forskjellsbehandling. Dette slår sjeldent feil her inne. Nå får jeg vel kjeft fordi slik er det jo selvsagt ikke.

 

Jeg har ikke så mange råd, men kjenner igjen den evinnelige forskjellsbehandlingen fra egen barndom. Jeg var ikke gamle jenta da jeg begynte å legge merke til forskjellsbehandlingen fra besteforeldrene mine. Min søster var besteforeldrenes øyesten og de gjorde ikke så mye for å skjule det heller. Søster bursdag 1000kr, jeg ingenting jeg hadde ikke bursdag(helt i orden). Jeg bursdag 100kr, søster 100kr, det var da klart at hun ikke skulle stå der tomhent. "du trodde vel ikke at bestemor hadde tenkt å la deg stå der tomhnt vel". Her toppet det seg for meg rundt 13års alderen, hadde ikke noe behov for å reise på ferie til besteforeldrene mine og bli behandlet som mindreverdig. Skulle noe forstelles eller spørres om, var det alltid min søster de henvendte seg til. Jeg har ikke angret et sekund på at jeg satte en stopper for denne forskjellsbehandlingen, jeg tapte ingenting på bruddet, fordi bestemor betydde ingenting for meg.

 

Grunnen til at jeg forteller deg dette er at du ikke skal være redd for å snakke med barna dine om denne forskjellsbehandlingen. Om de er du eller de som tar det opp, vil det ikke være noe nytt for barna, men de vil få det bekreftet at det de opplever faktisk er reelt. Det er ikke snakk om å skape splid mellom barnebarn og besteforeldre, det greier besteforeldrene selv helt på egenhånd. Bare så synd at besteforeldrene selv ikke ser hvor mye de faktisk taper på å favorisere ett av barnebarna.

[*-*]

Jeg syns du og din mann burde prate ordentlig om dette, han skjønner sikkert også at dette er forskjellsbehandling som kommer til å få kjipe følger for barna? Her er det heller ikke snakk om stebesteforeldre, for alle barna er jo deres barnebarn. Dere to som foreldre bør si til besteforeldrene at dere ønsker at alle barnebarna behandles likt, at det er viktig for dere som familie. Si gjerne at dere skjønner at de savner særkullsbarnet eller at dere skjønner at de tenker det er vanskelig for ham som skillsmissebarn og bla bla, men at han har det fint og har nok materielle goder. Dere har også lov til å si at dere ikke ønsker at barna skal bli overøst med penger hele tiden. Det er kanskje viktigst at mannen din først og fremst tar denne samtalen, at han innstendig forteller sine foreldre at han har tre barn som han elsker og som betyr like mye for ham og at han forventer at hans foreldre gir barna likemye kjærlighet og oppmerksomhet. Selv om barna er små nå så er det ikke lenge før de kommer til å merke dette.

 

Jeg tror det er ganske vanlig at besteforeldre, og annen familie og venner rundt forøvrig, får en kanskje litt misforstått medlidenhet med særkullsbarna og ønsker å kompensere for tap av mor og far i samme hjem ved å forskjellsbehandle. De ser kanskje ikke at barna har en helt fin hverdag, med to fine hjem, men er opptatt av at det er synd på barnet uansett. Men det fører jo gjerne ikke noe særlig godt med seg siden det stort sett ikke er godt for noen at særkullsbarn særbehandles, og at søsken i en familie bør behandles likt av de rundt.

Men samtidig syns jeg jo det er ok at særkullsbarn som bare er på besøk ganske sjelden får litt mer oppmerksomhet når de er der, det er jo vanlig å gjøre litt ekstra stas på dem man ser sjelden. Og så er det nok kanskje en del som er litt treigere på å engasjere seg i de nye små babyene når de har eldre barnebarn som er store og krever oppmerksomhet. All den oppmerksomheten som det første barnebarnet fikk kan også skyldes litt at det var det første barnet. Slik at det jo ofte, ste- eller ikke. Det er jo sånt voksne må være veldig oppmerksomme på og bevisst jevne ut etterhvert. Men hvis barna er veldig små er det ikke sikkert man skal være for sår på det som foreldre, man merker jo selv at man var mer engasjert første gangen søsken og venninner fikk barn enn andre og tredje gang. Ikke det at man ikke syns det er like stas senere, men den enorme oppmerksomheten de første babyene fikk i egenskap av å være babyer, forsvinner jo noe etterhvert. Men så må man selvfølgelig alltid gi like mye oppmerksomhet til barn i samme familie når de blir større.

 

Det kan jo også være at besteforeldrene har litt av samværspappasyndromet, at de får dårlig samvittighet overfor eldstemann hvis de ser de yngste mer eller får et nært forhold til dem. Mannen din burde ta en ordentlig prat med dem og høre hva de tenker.

Sånn som dere har det nå kan det jo uansett ikke fortsette!

[-Hengebuksvinet-]

siden det alltid er enklere (og faller mer i god jord) når man tar opp sånne ting med egen familie. Her hadde vi ikke akseptert en sånn forskjellsbehandling, og har heldigvis oppegående familier begge to. Som har inkludert særkullsbarna på en god måte.

 

Har mannen din sagt klart fra? Og nå mener jeg virkelig klart fra. I første omgang burde det være nok å si at dere reagerer på forskjellsbehandlingen, og at de bør tenke på at det er flere barn i huset. Og gjøre det helt klart at dere ikke kan akseptere denne forskjellsbehandlingen. Om de så ikke retter seg etter deres ønsker, hadde jeg gått litt hardere ut. Som å si at dere dessverre ikke orker besøk denne helga, for dere synes det blir så mye styr/dårlig stemning rundt dette gavesirkuset. Eller rett og slett reise på hytta, for å få litt fred og ro rundt dere.

 

Har dere tatt intianativ til å ha kontakt også når stesønn er borte? Eller er det stort sett svigerfamilien som tar intianativ? Jeg hadde nok sagt klart fra om at vi syntes det var veldig trist at fellesbarna hadde så dårlig kontakt med besteforeldrene.

 

Og til svaret over. Skjønner ikke helt tanken bak innlegget ditt. Det er vel ingen som sier at det er mer korrekt å forsømme fellesbarn enn særkullsbarn. de fleste oppegående voksne ønsker jo at alle skal være inkluderte. Et særkullsbarn er jo aldri stebarnet til begge de voksne i et hjem, for å si det sånn.

[vilja]

Jeg tenker kanskje litt annerledes enn dere, og det kan jo også være nyttig. Du skriver at du har to små, antar at det vil si at de er ganske små, kanskje til og med under skolealder. Jeg synes det er ganske stor forskjell på en 12-åring og småbarn. Livet som snart tenåring er vesentlig dyrere enn det er for de små. Synes kanskje ikke fokus skal være på hva ting koster.

 

Vi gjør vel for så vidt, som du definerer det, forskjell på barna her i huset, hvor alle er mine barn (jeg er bare biomor og ikke stemor, og helt trygg på at jeg er like glad i alle mine barn og opptatt av at de skal få utvikle seg optimalt). De eldste får mer, de trenger mer, er mer aktive og jeg synes slett ikke det er unaturlig. Jeg ser at det også blir litt sånn fra deres besteforeldre, også slik at de eldste kanskje fikk litt mer da de var like små som de små er nå. Men til gjengjeld arver jo de små alt mulig rart, de slipper å ønske seg sykler, skøyter, ski, hagesklier osv hvis de ikke vil ha det nytt av fancy. Vi har mye utstyr og det de små får kommer i tillegg til at det stort sett finnes utstyr tilgjengelig. Og ikke minst, de små har begge foreldre samme sted hele tiden. Det eneste jeg er opptatt av er at de store ikke skal få eller føle at de får ekstra for å kompensere for at de ikke har foreldre samme sted.

 

Hvis jeg var deg tror jeg at jeg hadde begrenset meg til å foreslå at det kanskje var hyggelig at besteforeldrene kunne besøke dere/eller dere dem når bare de små var hjemme, slik at de også fikk litt alenetid med aktiviteter på sine premisser med besteforeldrene. Det er en verdi som er viktig. Hvis dere tar initiativ og inviterer de eldre med på noe som er gøy for de små, tror du ikke de ville satt pris på det? Det ville kanskje vanket noen små gaver hvis dere gjorde noe sammen hvor det var naturlig også. Og så tror jeg jeg hadde holdt meg for god til å begynne å mase med penger og materielle verdier. Jeg tror nok jeg ville synes mannen min var rimelig smålig og anvendte rettferdighetslogikk på noe som ikke er sammenlignbart hvis han begynte å mase om at alle våre barn skulle få tilnærmet samme verdi i gave. Det eneste han er opptatt av når vi kjøper dyre ting til de eldste er at det er stort sett lar seg arve (men slett ikke alltid, pga kjønn blir det ikke alltid sånn).

 

Jeg tror også det viktigste du kan gjøre er å ikke overføre din følelse av at her er det forskjellsbehandling til dine barn. Veldig ofte er det jo foreldre som planter ideer hos sine barn. Hvis det virkelig er helt ekstremt blir det selvsagt forskjellig, men vi har for eksempel ikke gitt noe som helst gave til de helt små før de er 2-3 år (gjaldt eldste også), de får jo av andre likevel. Ettåringer skjønner ikke hvem de får noe fra, og vi gir jo uansett mye utstyr, nye barneseter osv. Og med mindre barn blir pumpet med hva ting koster kan jo et flott plaskebasseng til kr 149 være en like flott presang som ny fjelltursekk til tusenlappen for tolvåringen. Kanskje er jeg litt slem, men har en følelse av at det er lett å sitte å kjenne på at ting er urettferdig, men det er slett ikke sikkert at du hadde kjent det sånn hvis alle var dine barn, og det kan jo være en brukbar rettesnor.

[*-*]

Hmm, hvis det var mitt svar du mente, så skjønner ikke jeg helt hva du mener heller hehe. Sier jeg at det er mer korrekt å forsømme fellesbarn enn særkullsbarn? Hvilket avsnitt er det du tenker på i så fall? Tror det må være en liten misforståelse, beklager om jeg har uttalt meg krøkkete.

[*-*]

altså, det var til synnøve:)

[hvorlangtkandetteegentligvære.]

Har lyst til å svare på dette for jeg er av en helt annen oppfatning en deg, vilja.

Jeg er oppdratt til at jeg og min søster alltid fikk like mye. Jeg synes man skal behandle alle barna så likt som mulig. Hi skriver at biomor er en ressurssterk kvinne så man kan gå ut i fra at gutten får ganske mye i det hjemmet også. Hvis far da forskjellsbehandler sine egne barn, blir denne 12-åringen en person som for langt over dobbelt av sine småsøsken. I en nyfamilie hvor stebarnet får en del i begge hjem synes jeg det er rett og rimelig og kreve at barna i eget hus får like mye alle sammen.

Skal man lære barna at alt i verden ikke handler om penger og gaver synes jeg det er mer viktig at de føler seg likt behandlet. Hvis de små opplever at de får mindre, vil verdien av gavene deres for alltid veies opp mot storebror.

Det er urettferdig og være både særkulls og stebarn og det kan aldri bli likt, men når man gjør så store forskjeller som HI beskriver så vil dette komme tydelig frem etterhvert. Du er ikke gammel før du skjønner at 500 kroner er mer penger enn ingenting.

 

Synes du skal ta det opp med mannen din, jeg.. og jeg synes ikke det er smålig av deg - all den tid biomor bidrar med sitt. Hadde blitt noe helt annet hvis ikke hun hadde vært på banen.

[Kreoline]

Jeg tror Synnøve mente enn kommentar i mitt innlegg, der jeg skrev :

"Jeg holder en knapp på så lenge særkullsbarnet får først, mest og best, er alt i skjønneste orden. Ikke en gang stebesteforeldre hadde sluppet unna folks vrede her inne, hvis det hadde vært en slik forskjellsbehandling. Dette slår sjeldent feil her inne. Nå får jeg vel kjeft fordi slik er det jo selvsagt ikke."

 

Det jeg mente her er at dersom det var hennes foreldre som kom å ga kun sine barnebarn 500 kr, mens deres stebarnebarn ble stående der uten noe, hadde trådstarter fått mange raske svar om hvor dårlig dette var. Det samme gjelder en del andre urettferdigheter som rammer fellesbarnet, da er det mye mindre svar enn når det er et særkullsbarn som rammes av det samme.