Ååå for en forferdelig dag...

[Lisa & lille Noah<3]

Det er 2 år siden mamma døde, når skal det slutte og gjøre så forbaska vondt???

Jeg føler meg så utrolig liten, og jeg savner henne så mye at jeg holder på å bli sprø...

 

Jeg klarer virkelig ikke å slutte og gråte, i dag hadde jeg masse jeg skulle gjøre, men i stede har jeg bare ligget i senga og tårene har trillet.

 

Det er så urettferdig, jeg vil ha mammaen min tilbake og tanken på at Noah aldri skal få se sin kjære mormor plager vettet av meg..

 

Ååå herregud, jeg har snart ikke mer krefter igjen, hvordan skal jeg klare et helt liv uten henne?

 

Huff, jeg hyperventilerer og hylgråter om hverandre her, vær så snill og si at det blir bedre..?

I dag har jeg virkelig gått på en smell, savnet etter henne gjør så vondt!!

 

 

[Silker]

Har ingen kloke ord å komme med til deg, må være så ubeskrivelig grusomt å oppleve å miste foreldre i så ung alder!!

 

Men vil iallefall sende deg en stooor klem og masse varme tanker

[Dotten]

Huff og huff. Kan ikke si at jeg skjønner deg så godt heller, fordi jeg har aldri opplevd å miste noen nære enda. Heldigvis.

Meeen, de som selv har mistet noen som jeg kjenner, sier at det blir lettere å leve med det etterhvert som tiden går, man klarer å la være å tenke på vedkommende 24/7, men man glemmer aldri, og savnet vil aldri bli borte. Men den mest grusomme smerten avtar jo heldigvis litte etter litt.... !

 

Sender også over en stooor og varm klem!

[♥MAMMA & LILLEGULL♥]

pm

[Northernlights]

Klarer du ikke å tenke at hun er med deg? Selv om du ikke kan se henne fysisk?

At hun allerede vet om Noah, og ser alt dere gjør sammen, og gjerne ville vært der, men kunne ikke..Vi vet ikke dagen vi må dra fra alt vi har kjært,og alle vi elsker.

Har du følt hennes nærvær etter at hun døde, så var det hennes sjel som strøk deg på kinnet, eller hvisket gode tanker i hodet ditt.

 

 

Har du et fint bilde av henne, så kan du forstørre det, og henge det på rommet til Noah. På den måten er mormor alltid der når han legger seg på kvelden, når han sover og når han våkner.

 

 

Sender enn stor trøsteklem..

[Gjest]

Jeg kan desverre ikke trøste, har det på akkurat samme måte selv og synes bare sorgen og savnet blir større for hver dag som går. Griner til jeg svimer av selv :-S

Sender deg bare mange klemmer jeg, jeg vet hvordan du har det vennen..

[Lisa & lille Noah<3]

Jeg vet at hun er med oss, selv om vi ikke kan se henne. Og jeg vet at hun viste om Noah, for hun døde rett før han ble født.

Men jeg savner henne så inderlig, jeg vil så gjerne kunne gi henne en klem, ringe henne for en oppskrift på brun saus, besøke henne og le sammen med henne, sånn som vi alltid gjorde. Det er så forferdelig vondt at jeg aldri skal kunne få gjøre dette igjen, jeg holder nesten ikke ut.

 

Vi har et bilde i stuen, og Noah vet godt hvem det er, men jeg skulle ønske at han fikk oppleve mormoren sin som den fantastiske damen hun var. Hun var alle barnebarnas store favoritt og hun var så ubeskrivelig glad i dem alle sammen. Jeg vet at hun hadde elsket min lille gutt like høy, men det at de ikke fikk bli kjent er forferdelig vondt.

 

Ingenting er som mamma som viser hvor glad hun er i deg, som ringer for å høre hvordan du har det og som bekymrer seg for om du har spist. Som ønsker deg kun det beste i hele verden og som viser omsorg på en slik måte at man føler seg hel.. Jeg har mistet min, vakre, nydelige mammaen min, og jeg kommer aldri til å føler meg hel igjen. Uten henne er det en del av meg som mangler...

 

 

 

[Northernlights]

Men du, Noah ser mormoren sin i en annen dame:

DEG!

 

 

[Mor til mine2 ♂ ♂]

Blir litt tom for ord jeg.. Men alt det du ønsker at sønnen din skal få lære seg om mormor, kan du hjelpe han med. Ved å fortelle og bruke det gode din mor gjorde for deg å gjøre det samme for han.

 

Og du spørr om det vil bli bedre? Nei, savnet kommer nok aldri til å bli mindre, men du kommer til å lære deg å takle det med tiden.

 

Og så kan jeg sende en stor trøsteklem på en vond dag!

[Gjest]

det er egentlig bare sunt du sørger skikkelig!! Det er tross alt mamman din! Føler så inderlig med deg, for mista pappa mens jeg var gravid med førstemann og enda idag 16 år senere er det ennå sårt å tenke på at hn aldri får se og oppleve sine fantastiske barnabarn:( men tiden leger alle sår, og du vil nok føle denne sorgen strekt hvert år på denne dagen og skal overhodet ikke skamme deg over det heller...

 

klem fra meg

[Lisa & lille Noah<3]

Du kan få sagt det du Northern, dine ord setter alltid et skikkelig "støkk" i meg..

 

Tusen takk for mange fine svar alle sammen:)

Er ikke så lett dette her, og siden jeg er alene hjemme, så er det ikke så mange jeg kan "klage" til heller.