Hvordan være gode foreldre

[Tilltull]

Dette har jeg fundert på en stund, og sikkert dere også! Det finnes så mange ulike ,meninger der ute.. Helsestasjsjonen sier en ting, naboen noe annet. Jeg fant en god del tips til hvordan jeg vil være som mamma her:

 

www.ringblomst.no

 

De bruker ordet "tilknytningsomsorg"

sitat:

 

Det som er viktig er tilknytingsdelen, og tiltroen til seg selv som foreldre. Det å praktiserer tilknytingsomsorg handler om å knytte seg til barnet allerede fra graviditeten. Det handler om å respektere og forstå at barnet, allerede fra fødselen av, er et menneske som kommuniserer og som har all mulighet for å videreformidle sine behov til deg som foreldre.

 

Man kan ha enormt behov for alle idealene innenfor tilknytingsomsorg, men det er ikke metodene som er det viktigste, men forholdet mellom deg og ditt barn. Selv om du ikke ønsker å si at du praktiserer tilknytingsomsorg, og er en del av et nettverk av nære foreldre, er du nær ditt barn dersom du knytter dere sammen ved å respektere det, lytte til deg, og ha tro på dine egne instinker. Følg hjertet ditt, og lytt til deg selv. Det er du som kjenner ditt eget barn best.

 

-------------------------------------------------------------------------------------------------------

 

Jeg fant mange ukjente begreper og metoder her inne:

-Baby-led weaning (søk på nettet, finnes MASSE info!)

-Hvordan og hvorfor bære barnet sitt

-Oppdragelse med tilknytning

-Hvordan lære barnet å sove uten skriking

-Samsoving

pluss mye mer, spesielt på forumet deres!

 

Er det noen her inne som er interessert i å være "naturlige foreldre"?

Så kan vi diskutere erfaringer!

Jeg håper det!

[mammaen til Helle+2 i magen]

Heisann!

Vi har en jente som fra fødselen av syns det er veldig veldig godt å sovne med puppen eller i armene mine, jeg har i en mnd ca nå forsøkt å få henne til å sovne alene i sengen sin, men det er jammen ikke lett.... jeg har fått "kjeft" av folk rundt meg fordi jeg lar henne sove med meg, og fordi jeg holder henne mye i løpet av dagen. men det jeg gjør er å prate, synge, gi nærhet og skape et fint bånd mellom meg og datteren min! jeg har hatt nesten dårlig samvittighet for dette i 4 mnd nå.... og foreldre, sviger foreldre og andre venner sier hele tiden at jeg har så godt av å komme meg ut litt, være litt vekke fra lille jenta, mens jeg sier at det hverken vil eller trenger jeg ikke. For øyeblikket er jeg mamma til barnet mitt, og visst jeg har behov for å ikke være med henne, så sier jeg ifra! La meg være den moren jeg er og kommer til å være!! Missforstå meg rett, jeg har ikke sittet inne i 4 mnd og kun holdt på barnet mitt altså, jeg har vert ute med samboer og venner x flere, og jeg tror nok Helle har godt av å sitte på andre sine fang også, men det må jo være opp til meg. Jeg har vert forberedt på at å ha småbarn er slitsomt og travelt, og et godtar jeg.

Når det gjelder bæring av barnet, så har jeg en ringslynge, men den er ikke tatt i bruk enda, da jeg ikke helt klarer å plassere Helle oppi den... hehe

 

Jeg merker at jeg kan skrive og skrive her, men skal gi meg før det blir en bok og ikke bare et innlegg Jeg kjente meg veldig igjen inne på ringblomst.no i hvordan jeg er som mamma. Om det er den beste måten eller ikke, vet jeg ikke, kanskje er det sant som de sier at jeg "lager ris til egen ræv" når jeg lar henne sovne med puppen, men i såfall - hvem sitt problem blir det ? MITT.

 

Jeg er med på å dele erfaringer, tar også gjerne i mot råd til hvordan få henne til å sovne uten meg, visst noen har noen gode råd

 

klem

[Anonym bruker]

Jeg har også latt Mathias sovne med puppen, spesielt om natten, ellers sovner han ikke. Ja, burde vel lære ham å sovne selv, det klarer han ellers på dagen, men orker ikke begynne med dette nå rett før vi skal på ferie. Synes også det er kos å ligge i sengen med ham og amme og føle at han slapper av og er trygg.

Har ikke hatt barnevakt enda til Mathias, noe jeg får kommentarer på ofte. Har heller ikke sittet inne i 4 måneder, men hatt Mathias med meg der jeg har vært. Men hvordan skal det gå å ha barnevakt enda? Da må jeg kun være vekke når Mathias er mett, for han vil ikke ha flaske. Og pappaen har prøvd å gi også, men nei. Foreløpig har jeg nok melk, så jeg stresser ikke med det, men i følge min "kjære" svigermor er det helt feil.

 

Jeg holder og bærer også mye på Mathias, synger og leker med ham, men kan også leke med ham på leketeppet hans.

 

Min svigermor kjefter på oss hvis vi tar ham opp når han sutrer, hun mener at ungene har godt av å grine litt. Det har de sikkert, men hvorfor skal han ligge og grine når vi sitter rett rundt ham. Da tar vi ham opp og han er strålende fornøyd.

 

Kunne også skrevet mye mer, men bør vel slutte. Alle har forskjellig måte å være mamma på og mye man gjør er kanskje "feil". Jeg gjør det på min måte og andre sin, finnes ikke fasitsvar, bare masse anbefalinger.

 

Lykke til videre med de små, det blir nok "folk av dem også".

[Gjest]

Kjenner jeg blir skikkelig irritert når jeg leser over her om svigers som sier de har godt av å grine!!!!!!!! Vi får også høre det av svigers og mamma mobber meg hver gang jeg tar henne opp når hun lager lyder som vil si at hun vil ha noe. Men det er jo språket dems, å lage forskjellige lyder som betyr feks: jeg er lei, jeg er sulten osv. Hvorfor vente til de griner før man skal høre??????? Jeg må da ikke skrike til sambo for at han skal ta meg på alvor. Tenk om jeg hadde skriki til svigers for å få mat??? Da kanskje de hadde skjønt det...hehe:D

 

Synes det var godt å lese om soving uten skriking på ringblomst, for det er akkurat sånn vi gjør det. Men jeg skulle ønske vi ikke trengte å jobbe så mye for at hun skal sove...hadde jo vært mye enklere å lagt henne i senga og det var det. Hun får jo masse nærhet ellers på dagen og det synes jeg er veldig viktig. Har både elastisk sjal og ergosele hun bæres i litt, men hun trives veldig godt på lekematta si også. Men jeg lurer på hvordan det kommer til å bli hvis vi ikke venner henne av med byssing og pupp for at hun skal få sove...jeg ser for meg ungene på 'Nanny 911', skrekk og gru!! Men som de sier på ringblomst, så er jo dette kun en periode...får håpe det ordner seg etterhvert. Nora er bare 3mnd, så vi kan jo ikke forvente enda at hun sovner av seg selv.

[lilleluna7]

Ikke hør på "gammeldagse" og velmente råd fra svigers og bestemødre. Kanskje høres jeg bastant ut der, men jeg mener man må lytte til sitt eget hjerte og selv prøve seg frem. Jeg deler de samme erfaringene og hjertesukk som innleggene ovenfor. Jeg har praktisert både samsoving og mye bæring, kos, klemmer m.m i søkk og kav med mine to første barn, og gjør det samme nå med mitt tredje. De to forrige gangene trosset jeg alle råd og advarsler og å ikke "skjemme" de bort.Jeg har stått på mitt om at man kan ikke skjemme bort barn med kos og trygghet! Nå har mine to eldste barn blitt 14 og 16 år, og de er to gode eksempler på at dette går an. De har alltid vært trygge og gode. De er harmoniske, og langt fra bortskjemte. De har blitt satt grenser for og vet godt hva som er rett og galt. Så når jeg får et og annet forsiktig såkalt velment råd nå som strider mot det jeg praktiserer, sier jeg at jeg akter å gjøre som jeg har gjort før, for jeg ser at resultatet har vært vellykket.

 

Stå på jenter! Overøs barna med kjærlighet og nærhet. Syng, spill musikk, la de få kjenne at verden så langt er kjærlig rundt de. Da er de motstandsdyktige til å stå i mot den del av verden som ikke er kjærlig. Den dagen kommer også. Følg følelsene dine. Vi har enda ikke ord til å fortelle hvor høyt vi elsker de, derfor må de få kjenne det i stedet.

 

 

[Tilltull]

Det er trist å høre hvordan andre legger seg oppi andres omsorg overfor barnet sitt. Jeg fikk beskjed av helsesøster om at vår lille gutt (nå 6 mnd) plutselig ikke skulle få mat mellom klokka 00.00 og 06.00 for å venne han av med å spise om natta da han var 4 mnd. Han skulle også kunne sovne selv om kvelden, men hvis han skrek skulle jeg vise meg hvert 5. minutt. Det resulterte i mye skriking og fortvilelse. jeg fulgte min magefølelse og sluttet med opplegget etter en uke, siden opplegget ikke hjalp. Jeg la meg ved siden av han i senga vår til han sovnet om kvelden, selv om det i begynnelsen tok nesten 1 time innimellom. Nå tar det ca. et kvarter å få han til å sovne, uten skriking, og jeg regner med at det vil ta enda kortere tid etterhvert. Jeg tar faktisk noen situps i senga mens jeg venter på at han skal sovne, og stryker han litt over øynene og synger hvis han er veldig urolig;) Når han sovner, eller det er like før han sovner, legger jeg han over i senga hans.

 

Han begynte også plutselig å ta smokken da han var 5 mnd, og etter det går alt mye lettere. Han får den hvis han våkner om natta, og hvis han ikke roer seg med den, så er han SULTEN! og da synes jeg det er grusomt å ikke gi han mat! Nå sover han 4 timer mellom hver amming om natta, og vi er fornøyde med det. Noen ganger legger jeg han over i senga hans etter måltidene, andre ganger sover han mellom oss i senga, mens jeg ligger å studerer det nydelige ansiktet hans. Det er jo bare en begrenset tid av livet vårt vi har slike små nurk vi kan kose oss med om natta!

 

"Kan du klare - midt i trettheten - å øve deg på å nyte natten med barnet ditt. Nyte følelsen av at dere to utgjør en liten øy midt i menneskeheten. Den varme, urolige lille kroppen som er så intenst levende. Nattestillhet når barnet omsider roer seg. Freden når dere begge gradvis glir inn i søvnen..."

Gro Nylander

 

[Anonym bruker]

Synes disse helsesøstrene blander seg inn altformye og er ganske gammeldagse igrunnen..Vår mente vi kunne la snuppa ligge å gråte litt i senga for å klare å sovne selv, da var hun 2,5mnd!!!! Man kan jo ikke forvente at de finner søvnen selv før de tidligst er 3-4mnd og noen enda senere, kan vi ikke vente til den tiden kommer?? Vi skal ihvertfall ikke ha noen 'skrikekur' enda.

 

Kos dere videre:-)

 

 

 

sign 'Nora'08'