Utseende, sjarm og karisma...

[Gjest]

Jeg er nok veldig fascinert av mennekser generelt, altså av likheter, ulikheter, relasjoner osv, er vel en grunn til at jeg har studert de fagene jeg har. En av de tingene jeg har merket meg er hvor utrolig ulikt inntrykk mennesker gir på en. F.eks er det vanskelig å unngå å bli litt blendet av en veldig pen/vakker person sånn umiddelbart, men jeg har flere ganger opplevd å synes at vedkommende etterhvert fremstår som mindre pen etterhvert dersom de mangler sjarm eller karisma og bare er kjedelig og sur (er jo mange pene som er sjamerende, grie, spennende og har karisma også altså!). Jeg har møtt personer med normalt utsende trekk for trekk, men som likevel for meg er kjempesøte og nydelige fordi de er så utrolig sjamerende og liksom stråler og sender ut gode vibber. Mest fascinerende er likevel to personer jeg har møtt. Ene er en mann, andre en kvinne. Begge er rett og slett veldig uheldig stilt når det gjelder utseende sitt og figuren sin for å si det på en pen måte, men begge har en helt utrolig sterk karisma. Ikke sjarm, men karisma, en usynlig tiltrekkning og utstråling som bare omslutter dem på en måte som gjør at man nesten ikke oppfatter hvordan de egentlig ser ut. Man blir bare trukket mot personlighetene deres og synes de er tiltrekkende likevel (han mannen har f.eks alltid pene damer og han er ikke rik eller noe heller og hun kvinnen er gift med den flotte fyren).

 

Er det flere her som blir fascinert av slikt og legger merke til dette? Eller er jeg litt sær her?

[Gjest]

Du er inne på noe der.....noen har en svært god utstråling, jeg tror det kommer innenfra og ikke har noe å gjøre med utseende, oppvekst, personlighet, selvtillitt, humør, smil osv er avgjørende. Det finnes de som har en direkte grusom og ekkel utstråling også, der frostrøyken, enda enda verre ondskapen omgir dem, har har møtt noen slike også. Ene var en veldig kjekk og direkte vakker fyr, skremmende kombinasjon, men følte han var ikke var av det gode.

 

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

Sånn syns jeg også er utrolig fascinerende. Har ikke møtt så veldig mange av den siste typen du beskriver, heller fler av den typen som slår en som pene og veltalende men som likevel har "noe" ved seg som overhodet ikke er tiltrekkende. Eller jo forresten; en tidligere kollega var sånn; ikke veldig heldig fysisk sett, men gud så tiltrekkende (for meg). Ikke sinnsvakt bra humor (men morsom), ikke voldsomt gentleman (men snill og hjelpsom) og egentlig ikke noe sånn man kan måle, men "noe". Spent på å se hva slags dame han ender opp med.

 

Men jeg er også litt opptatt av hvordan en persons ytre påvirker de indre kvalitetene, eller oppførsel eller hva jeg skal kalle det. Har ei jeg kjenner som er kjempepen - ei alle gutter faller for, hun er utatvendt, blid og sprudlende, men på mange områder merker jeg hvor mye hun har fått "gratis". Merker hun er litt "bortskjemt" (selv om hun overhodet ikke mener det om seg selv, men lett kan kalle andre det), vant til å få det som hun vil (tvinner folk om fingern), lite takknemlig på mange ting og ikke minst tar ufattelig stor "plass" i et rom. Hun kan ha utrolig mye innsikt i mange ting (psyken sin) men mangler mange ganger evnen til å være selvkritisk hvis du skjønner. Bare for å ta et eksempel... Må man jobbe mer med å finpusse personligheten sin og måten man møter verden på dersom man ikke blender folk med utseendet sitt?

[Gjest]

Ja dette har jeg lurt på selv også. Har eksprimentert litt på egenhånd også jeg. Forsøkt å ikke sminke meg, kle meg posete og være stille/alvorlig, samme ytre og å være blid og så sjamerende jeg kan, kledd meg pent, sminket meg osv og vært stille/alvorlig og igjen prøvd å være sjamerende og det er utrolig hvor ulik oppmerksomhet en får!!! Ikke tvil om at å legge litt jobb ned i utseende og smile masse og være blid gir en mange flere fordeler enn om en ikke er slik.

 

Og, jeg merker jeg lar meg påvirke av dette selv, jeg tilgir mye lettere elever som er fysisk søte og sjamerende enn de som ikke er noen av delene, de med sjarm klarer lettere å avvæpne meg og unngå kjeft rett og slett. Jeg er veldig bevisst på dette, men går likevel i fellen innimellom og prøver etter beste evne å jobbe med dette.

[Tjobing!]

Er akkurat som deg :-)

Synes det er fascinerende å "studere" mennesker. Gjør det egentlig ikke bevisst, har alltid vært veldig interessert bare.

 

Har opplevd at vakre mennesker med arrogant e.l. holdning blir mindre pene. Ofte er det øynene, det ligger noe ....ikke akkurat ondskap (litt voldsomt, hehe), men noe veldig negativt (f.eks sluhet, fordommer etc), og da klarer jeg ikke lenger se det vakre der.

Ustråling, hvordan man møter et annet menneske, kroppsspråk og ansiktsuttrykk er avgjørende. Det er så mye lettere å tolerere feil fra mennesker som er sjarmerende og blide, enn fra sure, "lukkede" mennesker.

 

Merker lett energien til folk, noen trekkes man automatisk mot fordi det er en åpenhet og godhet man føler. Andre skjønner man fort at man ikke vil være i nærheten av, fordi de sender ut en kulde.

 

Har hørt andre kommentere utseende til folk jeg kjenner, fordi de ikke er spesielt pene eller kjekke. Men jeg kjenner dem og ser på dem på en helt annen måte, nettopp pga karisma og sjarme.