HUff huff ja,, Se her alle sammen!! (litt langt.)

[Hildeks]

Lille snuppa mi har fåt en skikkelig uvane! Hun sovner greit kl 19, sover da til 05 og da Skal hun inn i senga vår og kose! Før fikk hun pupp, og da jeg var syk klarte jeg ikke gå inn på rommet hennes, så da henta pappan henne til oss og hun og jeg sovna midt i puppingen.

 

Men nå er hun en frisk og glup liten frøken som ikke vil ha pupp lenger, men skal inn i vår seng for å kose!

 

Prøvde i natt å ha henne på rommet sitt, men hun hyylte, grein og grein og så ble det plutselig hysterisk gråting! Vi var jo hos henne hele tiden, men måtte til slutt løfte henne opp, bysset litt på henne og la henne ned igjen, da hyyylte hun igjen!

 

Fikk roet henne igjen, men mista hun meg av syne var det påan igjen med samme leiken.

 

Vet jo hun ikke har vondt noe steder og at hun ikke er sulten, for nattmaten slutta hun med for nesten en mnd siden. Hva skal jeg gjøre?

Er helt blank her, og i natt, da pappan tok sin tur gav han til slutt opp og tok snuppa inn i senga vår=(

 

Er jo kjempekoselig å ha henne i senga, men det er blitt en sånn fæl uvane! og de som sier barn ikke skjønner at dersom de gråter nok får de komme opp, må ta seg en tur hit=)

 

Må vel legge til at hun er 8 mnd nå og blitt stor jente. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, og føler jeg burde få bort denne uvanen nå mens hun enda er baby liksom=)

 

Noen som har tips???

 

 

[enpå3ogenpå1]

nei men jeg dytter denne. Sliter litt med det samme selv....

[jentelykke + guttelykke]

Jeg har ikke erfaring med dette selv, men jeg har hørt om noe som kalles adskillelsesangst hos de små. Rundt denne tiden, kan de bli ekstra avhengig av mammaen sin(eller pappaen), og gråte med en gang de er ute av syne. Vet ikke om datteren din er sånn på dagen også, for du vil nok merke det da også...

 

Ellers så er det vel en tilvenningsperiode, ettersom hun har fått ligge hos dere tidligere. og det går vel over av seg sel etter noen netter

[Hildeks]

Hmm.. har egentlig ikke tenkt på det.. hun er veldig klengete og snur og vender på seg om noen andre holder henne, bare for å se at jeg er der, tom når pappan holder og jeg er i rommet, er jeg ikke i rommet går det bra.. Sånn som nå, hun sitter på matta si og leker i andre enden av stua, men kaster hele tia blikk bort her for å se at jeg er her, og så roper hun på meg (babyspråk da vel å merke) =)

 

Går det over av seg selv da? Er helt blank her, og det er slitsomt at hun gråter fra hal fem fem til rundt 6 bare fordi hun ikke får ligge hos oss.. Hun gråter jo aldri på dagene! unntatt om hun er ekstremt trøtt eller lei da..

 

Noen flere som vet noe? hva det kan vere og hvordan løse det?

[fanta]

Helt ærlig, så skjønner jeg ikke helt problemet her!

Jenta di sover 10 timer i strekk på natta og har sluttet med nattmat, som er BRA for en baby på 8 mnd.! Og du sier jo selv at det er kos å ha henne i senga, og jeg får inntrykk av at hun roer seg greit der også. Hvorfor er det en uvane da??? Høres ut som en koselig og grei vane, spør du meg!

 

Og som en annen her sier, så er det i denne alderen de begynner å få separasjonsangst, og da er det jo trygt og godt å få bekreftet at mamma og pappa er der, ikke sant?

 

Mange barn på samme alder har problemer med å sovne for kvelden og våkner ofte utover natta. Slik som dere har det høres jo helt luksus ut, og jeg synes ikke dere skal stresse noe mer for å få forandret på ting. Det kommer sikkert til å gå over av seg selv.

[Hildeks]

jo, men venninna mi sliter med at sønnen hennes på 5 kommer inn til henne i 4 tiden på natta, fordi han er vant til det, hun klarer rett og slett ikke venne han av den koselige "babykosen" han ble vant til som liten.

 

Jeg har lyst på en liten til og kanskje en til etter det, og da har jeg rett og slett ikke stor nok seng!

 

Hs min sier jeg burde ta en real skrikekur på henne (ja det var ordrett det hun sa), men det vil jeg ikke, da jeg er imot at babyer skal ligge å gråte alene ( alle ganger hun har grått har jeg eller pappan vert der hos henne og blir gråten for gale har vi løfta henne opp) Hs mener at hun ikke skal våkne/få kos før 6.

 

Jeg spør etter råd til hvordan venne henne til å ikke våkne kl 4-5 men gjerne kl 6-7 så skal hun få all kosen hun vil i stua!

[Aibell]

Jeg ville latt barnet komme inn, det virker jo som hun trenger det. Det er ikke dermed sagt at hun blir i sengen din til hun er 5 år selv om din venninnes sønn gjør det

Jeg ville i hvert fall ventet til hun er over separasjonsangsten før jeg satte i gang noen tiltak. Og da ville jeg IKKE valgt noen skrikekur.

 

 

[baby 07.02.]

Jeg forstår heller ikke helt problemet her.. Jeg for min del tenker at det er koselig og at det er sånn det er å ha barn. Vår sønn komm inn til oss til han var ti år. Ikke vær natt men når han hadde behov for det. Tror ar du må regne med noen "trange" netter med full seng. Jeg tror noen barn trenger den tryggheten.

[2hærligegutter]

Vi hadde et par avvenninger med 1.mann. Vi var flinke å fikk han til å sove i sin egen seng, men han var mye våken og i perioder så ble det til at han ble tatt inn til oss, og etter en stund så måtte han avvennes. tror vi hadde 3 sånne perioder før vi ble enige om at han ikke skulle komme inn i senga før på morgenkvisten. Det samme gjør jeg med nr. 2 nå. Sitter å ammer de første gangene så jeg ikke sovner og kan få han i sin egen seng. Når han våkner etter 4 for mat får han komme i senga og vi ligger å ammer og koser.

[2hærligegutter]

og en ting til. 8 mnd gamle barn skjønner at hvis de gråter så får de oppmerksomhet på en eller annen måte. De skjønner det før det også

[Krøvvel]

La henne komme inn i senga di. Det er vel ikke noe galt i det? Bare koselig det. Hun sover jo fra 19.00 til 05.00, det er ti timer alene. Klart hun vil ha litt selskap.

[Hildeks]

Er egentlig enig med mange av dere, er førstegangs og prøver jo å høre på hs, foreldre, venner osv som "kan" litt, og det blir litt mye til tider,

 

som da hs sa jeg skulle ta skrikekur på jenta mi da hun var 6 mnd fordi hun spiste kl 03 og 06.. Det gjorde jeg ikke da, men sa til henne at hun begynte å sove hele natta.. føler jeg må lyge til henne.. og alle kom med "skrekkhistorier" om barn som ble "boende" i senga til foreldrene til de omtrent flytta ut..

 

vet liksom ikke hva jeg skal tro på, og har hittil følt morsinstingtet mitt, og det var å ha henne i sengen med oss.. Prøvde bare en natt(i går) å holde henne i sengen sin, og kommer nok ikke til å prøve det igjen før hun er eldre.

 

Så da hører jeg på dere kloke damer=)

 

Tusen takk for all hjelp=)

[♡ snart 3barnsmamma]

Følg det som føles riktig for deg du!

 

Her har det ikke vært noe problem. Eldstemann kom alltid inn og sov siste del av natta inne hos oss. Det gjorde han helt til nr 2 kom, for da sov jo han mye hos oss, og da begynte eldste å sove hele natta i senga si. Nr 2 er nå 2 år gammel, og vi har fått nr 3 som sover store deler av natta i senga vår, og nr 2 kommer nå i 6-tiden inn, men han sover mer og mer inne hos seg selv. Men jeg syns det er koselig, og vi sover alle godt slik.

 

Hvis man synes det er et problem når barna blir større, så er det jo lettere å forklare en 4-5 åring at de må sove hele natta i sin egen seng, enn å forklare det til en på 8 mnd. Da går det jo an i en periode å følge barnet inn igjen, og sitte litt hos det til det sovner, så vil jeg tro det går raskt til barnet sover hele natta hos seg selv.