PAVEEL Skrevet 1. juli 2008 #1 Skrevet 1. juli 2008 jeg er sinna støtt jeg, el kanskje mer sur og snerpete.... whatever..... greit nok var jeg hormonell med de to andre også, men da gråt jeg mer for ingenting... men nå!!!! uff...stakkars samboer. ei skikkelig bitch er jeg. flere som var/er sånn? og bare av nyfikenhet, hvilket kjønn fikk dere?
Gjest Skrevet 1. juli 2008 #2 Skrevet 1. juli 2008 Ja, det kan jeg trygt si jeg var da jeg venta jentene...heh.....real hurpe....var i dårlig form også...huff....var litt anna da jeg venta gutten...men da var jeg jo singel å hadde ingen å kjefte på heller.. *flire* Er fortsatt ei sur ugle...det henger litt i....heh......skikkelig heks til tider....
Gjest Skrevet 1. juli 2008 #3 Skrevet 1. juli 2008 Jeg var nok skikkelig ille begge gangene. Bet fra meg. Uansett hvem og hva. Klarte bare ikke å holde inne. Det bare rant ut! Siste gangen var værre enn første. Fikk jente begge gangene.
PAVEEL Skrevet 1. juli 2008 Forfatter #4 Skrevet 1. juli 2008 godt å høre ugl@, føler meg rimelig alene til tider. samboer er jo veldig forståelsesfull, men likevel synes jeg han er en real idiot haha, og jeg som var såååååååååååååå forelska i han før jeg ble preggers.... dritt asså
PAVEEL Skrevet 1. juli 2008 Forfatter #5 Skrevet 1. juli 2008 ååå er det enda flere:-) snufs:-) ikke sinna på dere iallefall:-)
Gjest Skrevet 1. juli 2008 #6 Skrevet 1. juli 2008 Lurer på når det skal gi seg skikkelig jeg...hehehe....tror jeg har gått hjemme litt lenge og sitter litt fast her inne i denne vågen..får komme meg en tur ut å treffe folk igjen... Du er ikke alene og det er ganske normalt i hvertfall....hormoner er jaggu kraftige saker..
ojoj, NÅ er det liv i leiren!! Skrevet 1. juli 2008 #7 Skrevet 1. juli 2008 er med i denne klubben jeg også.. desverre (??) hehe fikk jente begge gangene, og jeg var mere sippete med nr 1 og mere biaich med nr 2... kremt... er et under at jeg ikke er alene mamma egentlig, og det må være beviset på at jeg har verdens snilleste og beste mann som holdt ut de mnd der.. heldigvis blitt mæ sjøl igjen og snille-damen igjen... huff, tror faktisk de aller fleste var litt redd meg nå siste gangen jeg var gravid... kjipt faktisk!
Gjest Skrevet 1. juli 2008 #8 Skrevet 1. juli 2008 Jeg ER det ja :-S blir sur, sinna og lei meg for alt om dagen.. Her i går så satt jeg å hylgrein i en time fordi jeg er så dårlig på å være gravid haha (!?) har vært mye dårlig dette svangerskapet og hatt masse vondter og rare greier,, i går så ble det derfor for mye for meg og jeg ble helt knust fordi alle andre var så mye flinkere gravide enn meg :) Akkurat som at man får karakterer for hvor "flink" man er liksom.. I stad så kjeftet jeg min kjære huden full også, fordi hagemøblene våre er for store for balkongen og HAN skulle liksom måle før de ble kjøpt.. Sikkert greit å bli irritert for det da, og det ble jeg jo også for to mnd siden når de ble kjøpt hehe fant det plutselig veldig naturlig å kjefte for det i stad også jeg *rister på hodet* Er faktisk nesten så jeg ikke tørr å dra bort til folk å sånn nå fordi jeg er så redd de skal si et eller annet som gjør at tårene spruter eller heksa i meg kommer ut gleder meg til å få denne babyen ut jeg nå..
Gjest Skrevet 1. juli 2008 #9 Skrevet 1. juli 2008 Venter foresten jente fikk jente sist også og var ganske lik, bortsett fra at da var jeg mest lei meg kjeftet ikke like mye hehehe..
Twintipp og himmelblå Skrevet 1. juli 2008 #10 Skrevet 1. juli 2008 Søstern min var. Kjære allpakka:-O *håper ikke hun ser dette* Hun som alltid er så snill mot meg, kunne finne på å høvle over meg for det minste:-p Jeg utviklet en egen hørsel for hennes stemnings og toneleie, he he. Hun fikk forresten jente.
ojoj, NÅ er det liv i leiren!! Skrevet 1. juli 2008 #11 Skrevet 1. juli 2008 hahaha:) nå sitter jeg faktisk å koser meg, hihi, var bare så morsomt å lese om deg mami, kjenner meg igjen, så nå sitter jeg her midt på natten og ler for meg selv:))
Gjest Skrevet 1. juli 2008 #12 Skrevet 1. juli 2008 Haha, godt noen kan le av det med meg for min kjære samboer er ikke heeelt der enda nemlig han blir jo så fortvilet stakkars, jeg er ikke veldig god å ha med å gjøre om dagen altså.. Tror kanskje man MÅ ha vært gravid selv for å forstå hvordan små små ting kan bli som store fjell hehe, her om dagen grein jeg fordi jeg mistet pringels boksen i gulvet også :-S sto bare på kjøkkenet å stortutet! Så kom H inn å skjønte ingenting stakkars så sa han noe som jeg syntes var morsomt og da fikk jeg skikkelig latterkrampe samtidig som jeg grein pga potetgullet på gulvet... Og tenk, jeg har enda 4 mnd igjen til termin hohoho *ler ondt*
Gjest Skrevet 1. juli 2008 #13 Skrevet 1. juli 2008 heh....er det flere som ser det jeg ser....jenter....fellestrekk??? Raner de oss for godt humør også??? ;-) Her er det 14 mnd sia jeg fødte og enda er jeg til tider ei skikkelig hurpe og heks... Griner fort for ingenting også.....jeg som knapt felte ei tåre i et gravfølge før...i kveld var det nok at jeg var tom for fetaost og ikke har lappen...sukk..
ojoj, NÅ er det liv i leiren!! Skrevet 1. juli 2008 #14 Skrevet 1. juli 2008 aahhhaahahaaahhaa!!!!!!!! mere, fortell mere, hihi!!!! jeg også husker jeg lo og grein samtidig, men har ikke sjangs å huske hva det var, sikkert fordi det egentlig ikke var noe.. men husker en gang jeg KLIKKET på mannen fordi.... kremt... han hadde "glemt" å tre plastikken OVER tuppen på agurken før han la den i kjøleskapet... kjeftet og smellte og gren om en an i sikkert en time (??) huff.... han har ikke lyst på flere barn..... ikke så rart
ojoj, NÅ er det liv i leiren!! Skrevet 1. juli 2008 #15 Skrevet 1. juli 2008 huff, ånei ugla, dumt du ikke hadde mere fetaost igjen.... hehe.. neida, men jeg og kan ha hormonelle perioder enda ja, blir heldigvis mindre og mindre synlig for hver mnd som går.. vert sykt mye premenstruell etter fødselen for ett år siden, men som sagt, deilig å kjenne at det roer seg.. de siste 3-4 mnd faktisk, har jeg merket stor forskjell fra mnd til mnd, nå føler jeg meg normal.. eller "ganske" normal da- hehe
Gjest Skrevet 1. juli 2008 #16 Skrevet 1. juli 2008 Haha jamen den plastikken er jo VIKTIG! hvis man ikke trer over den så må man kutte av en stor bit av agurken før man kan spise og det er sløseri hehe Har foresten fått raserianfall pga noe lignende hehe, jeg er vandt til å ha osten i en egen boks i kjøleskapet eller legge den i brødpose, men så hadde H åpnet osten en gang og bare skjært rundt plastikken på 3 sider (er du med?) tatt de skivene han skulle ha og lagt osten inn igjen i kjøleskapet! Han bare flippet den lille plastfliken over osten igjen før han la den inn!!!! Jeg trodde jeg skulle løpe på veggen av sinne altså :-S Var skikkelig fysen på grovt brød med ost og paprika, og siden jeg har hyperemesis så er det ikke ofte jeg er fysen om dagen.. Men jeg fikk altså helt avsmak på ost når han hadde pakket den inn så dårlig og osten hadde begynt å få hardere skorper i kantene *usj*.. Satt å furtet en hel kveld og var sur fordi jeg skjønte ikke hvordan hn kunne finne på å gjøre noe SÅ dumt knis, det var jo bare verdens undergang hehe.. Jeg kunne skrevet bok om alt som får meg i fyr og flamme om dagen tror jeg :-S utrolig slitsomt å være sånn Kjefter på sambo også er jeg blid som en soool 10 min etterpå og danser rundt her..
ojoj, NÅ er det liv i leiren!! Skrevet 1. juli 2008 #17 Skrevet 1. juli 2008 hehehe!! jeg dør av latter her, morer meg skikkelig av å lese dette..SÅ DEILIG å vite at jeg ikke er alene i verden om å være ekstra hormonell under graviditeten.. sukk, ja det er bra det er UPS and downs, må nyyte alle de gode solstrålehumør glimtene som kommer... ) og jeg er med ja, (hehe) det der med osten er viktig også... men så frekk! det ENESTE du kunne tenke deg å spise, hvordan KUNNE han være så tankeløs, og faktisk egoistisk, som ikke automatisk burde tenkt på deg da han satte osten inn i kjøleskapet etter seg..
Twintipp og himmelblå Skrevet 1. juli 2008 #18 Skrevet 1. juli 2008 He he, må bare fortelle en artig episode jeg har hørt. Var en venninne av en foreleser på skolen som visstnok var verdens snilleste. Rolig og innesluttet var hun visst. Når hun ble gravid var hun et troll uten like. En dag hadde mannen glemt å ta med søppelen ut som lovet, og kjerringa klikket i vinkel og stod og helte søppelet utover trappen mens hun hylte og skrek. Var helt i fistel og ba kællen ikke komme hjem mer osv. Fy fader, jeg er glad mannen min aldri skal bli svanger:-O
ojoj, NÅ er det liv i leiren!! Skrevet 1. juli 2008 #19 Skrevet 1. juli 2008 hehehe, det er helt utrolig hvor mye enkelte forandrer seg under svangerskapene... huff,,
katlinka Skrevet 2. juli 2008 #20 Skrevet 2. juli 2008 Ja, kan med hånden på hjertet si at det verste med å være gravid (for meg) er det ustabile hormonopprøret i kroppen. Blir fort sur, lei meg, griner. Alt kan være heeeelt dritt for så å være helt topp 10 sek etterpå. Slitsomt å gå sånn. Masse rare følelser også som dukker opp. Samboeren er en irriterende fjott som ikke liker meg etc. Heldigvis bare 5 uker igjen nå ;o) Hehe.. føler meg virkelig som et kasus. Har vært en del verre dette svangerskapet. Fikk jente sist, venter jente nå også )
Sassy. Skrevet 2. juli 2008 #21 Skrevet 2. juli 2008 Oh yeah !!! Var et skikkelig monster av ei kjerring da jeg gravid med minste, fikk jente. Var ikke sånn med gutten. Men heldigvis gikk det over i det vesla ble født :-)
Loglady Skrevet 2. juli 2008 #22 Skrevet 2. juli 2008 Jepp, jeg ble premiehurpe av første klasse. Plutselig va rmannen min det mest usexy, uintelligente og mest irriterende vesenet på jord. Mamma var lettere tilbakestående, og sjefen min var en pest og en plage og så dum at det ikke gikk an. Først tre måneder etter ammeslutt kan jeg di at jeg ligner meg selv igjen. Gudsjelov for omgivelsene. Fikk jente.
PAVEEL Skrevet 2. juli 2008 Forfatter #23 Skrevet 2. juli 2008 såååååååååååååå deilig å lese om dette. jeg føler meg mye mere normal faktisk. og tanken om at jeg venter jente blir styrket. så langt har dagen gått smertefritt, men det er vel ikke lenge før surheten siger seg innover meg tenker jeg, føler på meg at samboer helt sikkert kommer til å gjøre noe ufordragelig tenker jeg;-)
Gjest Skrevet 2. juli 2008 #24 Skrevet 2. juli 2008 Får bryte litt med mønsteret jeg da. For jeg var mer sippete og bare overfølsom med de første to guttene, mens med siste gutten var jeg skikkelig overhormonell, sur og bitchy store deler av tiden. Hadde mye vondt, mye plager og var veldig kvalm og dårlig. Var sikker på at det måtte være jente siden alt var så ulikt, men det var det altså ikke. Dog bitteliten på 1 år har et temperament som ikke ligner grisen da, så kanskje han påvirket meg? Hehe...
Mamma til to tette Skrevet 2. juli 2008 #25 Skrevet 2. juli 2008 Jeg ER et hormontroll! I går ringte jeg stakkars mannen kl 0620 (han er på jobbreise og jeg vet at han pleier å stå opp i 8-tiden) og bare hulket og gren. Alt var feil men lite han kunne gjøre med det over telefonen gitt. Men jeg synes at han fortjente å høre det akkurat da for det var da jeg hadde behov for å si det ,-) Han burde vinne medalje for tålmodighet! Lyttet og trøstet og foreslo at jeg skulle ta meg en lur når poden var levert i barnehagen. Men da fikk han høre at han var en idiot for å foreslå at plagene mine kunne "soves bort". Men ehm jeg følte meg faktisk bedre etter en god lur ja.... Venter en jente denne gang, synes ikke det kan sammenlignes helt med forrige gang (fikk gutt) for da hadde jeg jo allverdens tid til å slappe av og pleie meg selv.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå