Dolpins:) Skrevet 1. juli 2008 #1 Skrevet 1. juli 2008 Sitter her å tenker på det jeg var igjennom for snart 4 år siden,som er en av de værte tingene en mor kan oppleve:( Ble fratatt omsorgen for min sønn,han var da 10 mnder,var igjennom mye rettsaker,men fikk vite etter en stund at jeg vil aldri få omsorgen for han igjen,jeg valgte da å sette omsorgen over på far,er der sønnen min bor pr.idag...og han blir 5 år dette året...Faren bor hjemme hos foreldrene på en 75 kwd leilighet,dem bor 4 vokne,1 barn i den leilighet:(:(Jeg mener det er syk,noen som er enig???? Har egentlig masse å skrive,ang saken på bv,for har funnet ut at dem har sviktet meg på det groveste... Og far til guttungen det samme... Er bekymret for sønnen min jeg,å vil ha han hjem til meg,sist jeg så han var i nov i fjor,men taklet ikke presset pga at jeg har 2 barn til som jeg må ta meg av...
~sjiraff~ Skrevet 1. juli 2008 #2 Skrevet 1. juli 2008 Trist at du har mistet omsorgen for sønnen din. Men å bo på 75 kvm med sin far og sine besteforeldre kan da umulig være så ille? Der det er hjerterom er det husrom (er det ikke det det heter?). Hvis du mener barnevernet har gjort grov feil finnes det vel en klageinstans? Men hva mener du skal skje med sønnen din da? Du skriver jo selv at du ikke orker å ta deg av ham.
Dolpins:) Skrevet 1. juli 2008 Forfatter #3 Skrevet 1. juli 2008 Japp,det er trist,veldig trist,ups så jeg har skrevet feil her,mente 65 kvm leilighet.... Ja,mener dem har gjort grove feil ja,mange som kjenner meg sier det samme når jeg har fortalt dem historien min ang det jeg var igjennom for snart 4 år siden... Jeg vil ha sønnen min hos meg,er det eneste jeg vil,men det å dra til han å se han en/2 timer 1 dag,anna hver helg er tøfft når man har 2 barn fra før på alder 1-3 år... Åsså vil ikke far til sønnen min at jeg skal ha med de 2 andre ungene under samvær...
Northernlights Skrevet 1. juli 2008 #4 Skrevet 1. juli 2008 Uff, det må være vondt for alle parter =o( Sender en klem.
~sjiraff~ Skrevet 1. juli 2008 #5 Skrevet 1. juli 2008 Hvor er far til de andre barna da? Kan ikke han ha de da du har samvær med din andre sønn? Besteforeldre? Venner? Vet ikke hva jeg skal si, vanskelig da jeg ikke vet noe om deg eller din historie.
Lisa & lille Noah<3 Skrevet 1. juli 2008 #6 Skrevet 1. juli 2008 Hadde det vært min eneste mulighet til å se sønnen min, ja da hadde jeg jaggu meg dratt. Og jeg hadde tatt med barna, er jo tross alt søskene til den vesle gutten. Syntes du burde ta dett opp med de som kan hjelpe deg med dette, sønnen din trenger en mor også. Har du virelig ikke sett han siden november, men hatt mulighet for å gjøre det?
Dolpins:) Skrevet 1. juli 2008 Forfatter #7 Skrevet 1. juli 2008 Er jo det jeg vil,men ikke så lett når dette er en tilvennings samvær... Før nov i fjor hadde jeg ikke sett han på mange mnder pga at jeg har bodd langt vekke fått 2 barn med en ny en... Skulle gjerne tatt med søskene men ikke lett når far til guttungen ikke er enig der,å jeg ikke har andre til å ha dem.. Å 9 timer på buss med 2 barn,er ikke noe som frister akkurat...Har ikke lappen
Dolpins:) Skrevet 1. juli 2008 Forfatter #9 Skrevet 1. juli 2008 Han har ikke samvær eller kontakt med dem...og famillien min eller han stiller ikke opp..
atsjo Skrevet 1. juli 2008 #12 Skrevet 1. juli 2008 Uff, må være forferdelig å nesten ikke ha kontakt med sin egen sønn:( Har selv en liten gutt. Men kan jeg spørre deg om noe du skriver lenger oppe? du sier at du vil ha han hjem og at du så han sist i nov, men da taklet du ikke presset pga at du har 2 barn til. Føler du at ting har bedret seg i hjemmet hos deg å at du er bedre egnet til å ha gutten enn pappaen?
Northernlights Skrevet 1. juli 2008 #13 Skrevet 1. juli 2008 Synes ikke det høres ut som et tulleinnlegg. Sånt kan da skje.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå