ang. plastisk kirurgi...

[Gjest]

Mener egentlig ikke å hverken provosere eller støte noen, men synes selv at det å tukle med kroppen er en uting.

 

Derfor lurer jeg: hvordan kan man prente inn i barnas hode at man skal være fornøyde med den kroppen man har? Når 14 åringen klager over at hun er stygg - da skal man si at hun er nydelig som hun er og så videre...

 

(jeg har tatt mitt standpunkt i forhold til plastsik kirurgi. Puppen æ'kke som de var. Kiloene holder jeg sånn ca kontroll på med trening og mat. Liker ikke å vise kropp, men hater heller ikke meg selv.

 

Og JA; i "ekstreme tilfeller"- som deg,Monajenten (hehe) som antagelig hadde tatt gull i vm i dårlig selvtillitt, da ser jeg at det komemr noe godt med inngrepet. Men sliter ALLE som tar ulike inngrep med forferdelig tro på seg selv?)

 

Ikke bli sinte, da. Bare min mening, detta:-)

 

 

[hit og dit]

Blir ikkje sinna eg =) Men er det "berre" dårlig selvtillit som er god nok grunn? Kan ein da balansere betre å lære ungene sine om godt selvbilde samtidig som ein har operert noko, men ein klarer det ikkje om ein gjorde det av andre årsaker?

 

Har heilt ok sjølvtillit eg, men eg liker å ha pene pupper Da puppene ikkje levde opp til standaren så vurderte eg det. SKal fint klare å oppdra ungen min fornuftig for det om, det er meir om meg enn min fiksering på mine pupper. =)

[Gjest dagdrømmer]

Enig med du. Var nettopp et par innlegg her om akkurat det.

 

Synes at det er slitsomt å holde tritt med skjønnhetsidealet, så jeg unngår å prøve. Og dermed håper jeg å forskåne barna mine fra dette presset så lenge som mulig;)

[Gjest]

tviler ikke på at du klarer å oppdra ungen din fornuftig for det:-)

 

men mer den biten der ungen klager over hvor lite bra en ser ut - hvor man prenter inn at du er da pen nok som du er i massevis?? erller sier man "Lille venn, bare vent til du blir litt eldre, så skal du få større pupper"???

[Gjest]

var de innlegga som inspirerte meg.hehe.

 

faktisk overrasket at det er så akseptabelt å tukle som det tydeligvis er...

[Gjest]

Du vet vel det, Kjipe-Laila, at det beste er å leve som en selv vil - uansett hva det koster andre!! Kroppen må være perfekt - men man må ikke slite for det selv - alt kan jo kjøpes disse dager (eller stjeles).

 

 

 

Hehe - sarkastisk? - NEIDA!!

 

 

 

(Enig med deg, jeg!!)

[hit og dit]

Skal nok finne på noko. No har eg ikkje silikon da, berre vurdert det. Dessuten så hadde det vert fordi puppene var forandra. Så eg kunne muligens sagt at det fekk ho vurdere etter graviditeter og slikt sjølv. Eller så er kanskje sjølvtilliten hennar såpass allereie at det ikkje vert eit tema. Sjølv har eg aldri gått å klaga på utseende mitt, har egentlig alltid vert midt på treet fornøyd, og håper eg klarer å formidle dette til ungen og.

[Monajenten]

Hrmf..........;-)

[Gjest]

Jeg sliter ikke veldig med selvtilliten, men den har aldri vært på topp akkurat og det triste synet som puppene mine var etter endt amming gjorde ikke saken bedre

Nå venter vi jo nr 2 og puppene har est (om mulig) enda mer enn forrige gang, regner jo da med at piffen vil gå enda mer ut av de når jeg er ferdig med amming denne gangen. Hvordan de vil være etter 3-4 unger tørr jeg ikke tenke på engang.

Å forandre drastisk på utseende mitt ville jeg aldri ha gjort! Altså fått ny nese, lepper, skinnbein eller så store pupper at det ikke var naturlig for kroppen min... Men å småpynte litt synes jeg ikke gjør noe

Jeg håper jeg klarer å gi min datter bedre selvtillitt enn hva jeg har, men om hun likevel skulle komme til meg å si (i voksen alder) at hun har lyst til å fikse på puppene for eks så kommer jeg til å støtte henne fullstendig i det

Synes det er dumt at folk skal gå å føle seg fæle pga noe som så enkelt kan gjøres noe med..

[Gjest]

Du har et godt poeng... Jeg har tenkt på det...og jeg har ikke avgjort det men pga det du nevner her så har vi voksne et moralsk ansvar også...så sånt skal ikke gjøres med et skuldertrekk i hvertfall.

 

Akkurat nå setter jeg helsa først....ungene trenger meg og jeg har fått et litt anna syn på feks puppene etter jeg fant kulen, nå har de tatt ut et godt stykke av den ene også så de har nå hver sin størrelse...faktisk...men shit happands...

[Twintipp og himmelblå]

Har alltid fått høre hjemme at jeg er fin som jeg er, og alt det andre fabelaktige foreldrene forteller barna sine.

Ingen i min familie har tatt plastisk kirurgi heller, bortsett fra meg.

Men, når du har pupper som er mer formet som en skrellet pære, og du har gått med rund hals i 26 år, ja da er det ikke uvanlig å tenke i andre baner.

Det var mitt vag, og et godt valg. Det har økt livskvaliteten min.

 

Jeg har både celluliter og for mye her og der, og det bryr meg fint lite. Men, jeg er glad jeg endelig kan føle meg kvinnelig, å ha pupper som de fleste andre jenter på jordens klode.

[Stjernedryss m/2 skatter]

Kommer aldri til å legge meg under kniven "for å se bedre ut". Skremmende hvor overfladisk verden er blitt synes jeg. Hvordan har kvinnene overlevd tidligere før kroppshysteriet kom ?

[Gjest]

har nok vært et hysteri før også....feks korsett o.l...så det er intet nytt fenomen at vi vil ta oss godt ut... Derfor sminket vi oss i antikken også...

 

Folk får selv velge....jeg vet ikke hva som er rett enda selv...så vil ikke kaste stein i glasshus, men det er viktig å tenke over der...signalene man sender til ungene...

[Stjernedryss m/2 skatter]

Det er også en tankevekker Ugl@....

men før kirurgien kom var det ikke så ekstreme (og farlige) måter å forandre kroppen på. Ingen snakker høyt om hvor mange kvinner som dør årlig på verdensbasis sm følge av "nye pupper". Bare et eksempel til ettertanke.

[Twintipp og himmelblå]

Jeg mener det finnes en forskjell på forfengelighet jeg da.

Hadde sønnen min hatt ingen utviklet penis f.eks hadde jeg forstått at han ville gjøre noe med dette. I det minste ikke hatt noen fordommer mot det.

Hadde han skulle operert botox i rumpeballene fordi det er appellerende med sprettrumpe, hadde blitt noget mer skeptisk, mildt sagt.

[Gjest]

Helt enig der, jeg synes det har gått litt langt og føler faktisk litt press...ikke av han jeg lever med...men ellers... Har fått en vekker nå heldigvis etter det som har skjedd, så jeg tror nok jeg vil unngå å gjøre noe drastisk...på tross av at jeg nå er "usymetrisk"....

 

Hva hvis noe skjer? Infeksjoner ol....er det værdt det? Nei....jeg føler ikke det...kirurgi for å redde liv og helse er en ting...men det andre synes jeg er litt skummelt nå ja...