Hvordan kan dere glede dere til fødsel? ?

[babysjuk82]

Har født 3 ganger, og huske smertan. Æ grue meg. Får helt angst når eg tenke på det. Om eg overleve denne gang har eg ingen aning om,hehe. Huf, d e så hælv ondt. Vurderte abort pga dette. Og snakke m jordmor om d hjelpe ik, e jo like ondt uansett.

[zavanna]

Jeg har og født 3 ganger før, så nå blir det 4.gangen! Jeg må nå si at jeg gleder meg til fødselen en fantastisk opplevelse !

Hvist er det smerter ,men ikke så ille syns jeg. Nr 1 var helt for j.... men de neste 2 gikk som en drøm og fort. Bekymringen denne gangen er at jeg ikke rekker frem til sykehuset.....ble nesten i sykebilen sist, bare 10 min om å gjøre. Så kan hende at jeg velger hjemmefødsel, rett og slett fordi jeg er redd for ikke å rekke frem.

Jeg har funnet et pusteteknikk som har hjulpet meg veldig! Bevare roen og puste rolig, som ved yoga

 

Har full forståelse for at du gruer deg! Snakk mye med jordmord om dette og be om råd.

Mitt råd er å finne en rolig pusterytme, selv når det blir som værst. Jobb med hver ri og tenk at du kommer nærmere for hver ri også ikke bli redd når rien kommer i allefall. De kommer for at vi skal komme oss fortere igjennom dette og møte vårt lille vidunder

 

Lykke til og tenk possitivt .)

[mei&mi + marcus :)]

Aner ikke hvorfor jeg gleder meg... Vet jo at det gjør sinnsykt vondt, men min første (og eneste) fødsel gikk kjempefint. Kom på sykehuset i 8 tiden og halv tolv var hun født. Alt gikk så greit, trengte ingen smertestillende, bare noen nåler de stakk i meg.. Vet ikke om det hjalp, siden jeg ikke har prøvd uten. Kanskje jeg bare har fortrengt det som ikke var så fint?? hehe.. Og smerten er den eneste smerten i livet man får noe ut av, så jo vondere det gjør jo nærmere er du å få babyen du har ventet så lenge på å få holde, i armene. Jeg høres sikkert helt fjern ut, men det er nok fordi jeg ikke låg i flere timer/dager med rier eller hadde noe andre komplikasjoner.. Ser bare tilbake på fødselen som en god opplevelse...

Jeg kommer helt sikkert til å angre at jeg tenkte dette når jeg får den første rien og når jeg ligger midt i fødselen.,. Men akkurat nå gleder jeg meg bare til å komme så langt!

[Duracella]

Enig med HI.... Skal ha KS snart, og kan ikke skjønne hvordan jeg skal overleve det. Bryr meg ikke om smertene, de har jeg glemt. Men alt det andre......

Men det vil være verdt det etterpå! Dette blir barn nr 2, det blir ikke flere her i huset, det er sikkert!

Ja tenk hva man frivillig utsetter seg for. Elsker disse ungene, da!

[Amazed..♫ 01.02.2012 ♫]

Har bare født en gang, og ja det var fryktelig vondt (fikk da også et barn på nesten 4,5 kg). MEN akkurat nå er jeg så møkk lei at jeg gleder meg faktisk (mest til å bli ferdig da men.. hehe). Det jeg gruer meg mest til er ikke riene, men når hodet skal ut.. og så til etterpå, når man går som en krøkkje i lang tid, med vondt alle veier.. uff...

[babypåvegerdritalei]

Jeg gleder meg selv om jeg veit at det blir VONDT. Det er fordi jeg veit hele tiden at nå er det snart over alt sammen!! Har hatt et maks pyton svangerskap, så jeg har gleda meg lenge allerede.

[Gjest]

gleder meg og gleder meg...

har født en gang før.. hadde en veldig rask og enkel fødsel uten smertestillende.. Kom inn pga jeg trodde bare det var kynnere som ikke ga seg.. var ikke sånn veldig vondt.. men ble litt engstelig da kynnere skal gi seg etter to timer.. men hadde vist 9 cm.. .. 25 min senere lå jeg med gullet i armene.. og ifølge jordmor blir nok kanskje denne fødselen enda raskere... men man vet aldri..

Gruer meg litt til at ting skal gå for raskt.. nå må jeg jo skaffe noen til å se etter gullet først.. hm.. ordner seg vel..

[Puumi]

blir så dritlei innleggene til babysjuk av og til , har vært så mye rart i lengre tid nå!

,

Ser mange råder deg til å snakke med jordmor osv, men du er jo overbevist om at dette ikke hjelper, Så jeg sier det du vil høre : syns så synd i deg, skjønner ikke hvordan du hr klart det 3 ganger før bla bla bla.

 

Lykke til, håper det går bra til slutt!!!!!!!!!!!!!!

 

[babysjuk82]

Ka er d eg ha skrevet som er rart da?

[Puumi]

det kan være det samme, ønsket ikke noen diskusjon av dette. Men innleggene er jaggu lite til hjelp for mange nerøse førstegangs her inne.

 

Men det sies jo at ingen sp. mål er for dumme på bim

[Gjest]

Jada det er så vondt så men det vet vi jo alle når vi blir gravide at det er! Da kan man enten gå å grue seg i 9 mnd fordi det kommer til å gjøre så vondt, eller man kan fokusere på å komme gjennom smertene å glede seg til å møte babyen sin for aller første gang.

Jeg hadde en utrolig lang og ganske vond/hard fødsel sist, men det var en FANTASTISK opplevelse fordi jeg fikk møte verdens nydeligste lille jente for første gang. Under riene så tenkte jeg ikke på smerten så mye, men at jeg var en rie nærmere å få møte godjenta mi

Nå føler jeg meg SÅ heldig som vet at jeg skal få oppleve det en gang til! Og jeg har i tillegg fått en så stor respekt for min egen kropp etter at jeg så hva den kunne få til HELT ALENE! Jeg er rett og slett skikkelig imponert over kvinnekroppen

[babysjuk82]

Eg spørr like mye rart her som alle andre gjør.

[Trulte76]

jeg husker jo forsåvidt smertene jeg også, men jeg husker også når alt var over så var smertene glemt, og gleden var stor over den lille jeg fikk i armene mine Bare det er en herlig opplevelse )

[mor_til_2_84]

Tror jeg har sånn selektiv hukommelse jeg da... Klarer fint å huske at det var vondt å føde, men ikke riktig hvordan det var allikevel. Forrige svangerskap gruet jeg meg ikke i det hele tatt, for jeg ante ikke hva jeg gikk til, og føler igrunn akkurat det samme nå. Gleder meg mest, men er veldig spent såklart.

Vi er nok forskjellige der. Hos noen biter opplevelsene seg fast i hukommelsen, mens andre har lett for å glemme....

[Spent Hattiec...]

Kan ikke si at jeg kjempegleder meg til selve fødselen, men det er nå en gang sånn at det som kommer inn må ut igjen..

Har ikke født før, men ser ikke poenget i å gå og grue meg. Jeg tenker at når mamma fikk det til, skal jaggu jeg også greie det! Så blir det vel et par døgn med sinnsyke smerter da.. Men TENK, så får jeg utlevert en baby som lønn for strevet!

 

Da synes jeg at det må være verdt det!

[Gjest]

Siden du har født før går du gjennom hver fødsel og ser hva som kunne vært gjort andeanderledes. Bel du satt i gang, mistet du kontroll, lå du på rygg etc. Så går du på biblioteket låner bøker som omhandler fødsel, tar også med deg boken om aktiv fødsel. Som beskriver at en fødsel er hardt arbeid, men ikke nødvendigveis vondt. Og så trener du så du er sterk til fødsel. Svømming to ganger i uken, 1000 meter hvis det er behagelig. Det finnes hypnosekurs i Oslo ihevertfall, aktiv fødsel kurs er også veldig bra. Yoga for gravide. Lær deg å slapp av, kroppen er skapt for dette. få et naturlig syn på fødsel, slutt og tenk negativt, du er kvinne og dette er en vakker del av livet. Tror veldig ofte det rett og slett dreier seg om holdningsendring. Og så må alle vi kjerringer slutte å syte og prøve å finne nye måter å tenke på. Vi må ihvertfall ikke tro at så fort vi kommer på føden er arbeidet over. Det er vi som skal føde og det er vårt ansvar. Lykke til alle jenter

[NuttaMi*med 3 små:)]

Jeg gleder meg masse til å føde, dette blir noe 3. Den siste etappen er så ufattelig spennende, at selv om det er vondt så er det så spesielt og vakkert at det er det jeg ser frem til. En ting som skjer så sjeldent i livet at det er trist å skulle gå å grue seg til det.

 

Jeg skjønner tankegangen din med at det føles unødvendig å snakke med jordmor. Hun kan nok ikke fortelle deg noe nytt...men kanskje det er deilig å prate med noen andre om det allikevel? Siden det tydeligvis er noe du tenker mye på? Selv om du ikke tenker sånn, så kan det jo hende det er andre måter å legge opp fødselen på, hvertfall en plan, noe som du kan føle deg mer komfortabel med.

Det finnes jo mange måte å føde på, vondt er et okke som, men for meg så er det opplevelsen jeg sitter igjen med til slutt som teller.

Jeg har selv hatt to helt normale fødsler og hadde fine opplevelser fordi det ikke var noe spesiell dramatikk forbundet med dem, ingen sugekopp, navlestreng rundt halsen osv.

[babysjuk82]

Er klart en fin premie vi får. Glede meg til ungen sklir ut enast. Da e smertan over,og gud hvor godt. Helt til etter riene kommer som kjennes ut som ekte.au. Har hatt korte intense fødsler. Med nr2 rakk eg så vidt sykehuse. Sist gan ble eg satt i gang.noe mere dramatisk fødsel sist.ble gjort klar t haste.ks,men hun kom av sg selv heldivis. Glede meg bare til eg ha kommet mg hjem fra sykehuse med babyn min.

[Edelweis]

ååh, jeg gleder meg stort jeg ja. var jo en kjempe fin opplevelse sist gang. husker jeg tenkte at det gjorde litt vondt, men jaggu gikk det så fort og det var ikke så vondt at jeg trodde jeg skulle dø heller. =) å etterpå var alt glemt. men jeg gleder meg til jeg ligger i fødsel like mye som jeg gleder meg til det er over=) så fin fødsel hadde jeg sist!

[Gjest]

Jeg har født en gang før, og synes ikke det var så ille.

Ja, det var vondt. Men ikke noe verre enn jeg hadde trodd det skulle være.

 

Gruer meg MYE mer til tida etterpå, for det var vondt det...

Var så mørbanka nedentil (også svimte jeg på badegulvet rett etter fødsel og slo halebeinet mitt så det hjalp jo ikke) at jeg ikke klarte å sitte skikkelig eller bøye meg på mange uker.

 

Så fødsel, det skal jeg fikse. Men tida etterpå gruer jeg fælt til.

[sykkelpumpe]

Hmmm, jeg har bare født en gang før, og det var helt ukomplisert. Har nok glemt hvor vondt det egentlig var ( vi er nok skapt sånn) Det har plutselig gått opp for meg at jeg skal gjøre dette igjen, og alt som ikke skjedde sist, er jeg overbevist om kommer til og skje nå. Skjer det ikke blir jeg glad, skjer det (revning, smertestillende, risikoen for at noe kan gå galt) vet jeg jo allerede at det er en risiko for det.

 

Jeg vil si at jeg grugleder meg til fødselen. Jeg gleder meg til han er ute og jeg kan hilse på han for første gang. Jeg gleder meg til og oppleve dette sammen med mannen min igjen, for det er så sterkt.

Jeg er utrolig ydmyk ovenfor min egen kropp som sannsynligvis vil ordne opp i dette på egen hånd, fordi vi er skapt for dette. hvis jeg skal finne et øyeblikk der jeg har vært stolt over meg og min egen kropp (noe jeg sjelden er) så er det forrige fødsel og hva den utrettet!

 

Men har selvfølgelig mine mørke øyeblikk, der jeg tenker at jeg overlever aldri, og det handler vel til sist om at jeg ikke har kontroll. Det får gå som det går. Er ingen vei tilbake, og det er jeg egentlig veldig glad for, for gevinsten er så stor.

 

Kanskje du bør vurdere KS, hvis det er selve fødselen du gruer deg sånn til? Du har jo vært gjennom det før og vet hva det handler om...

Både du og jeg overlever nok, selv om det kan se litt mørkt ut av og til;)

[ღ 1 rosa -07 og 1 blå -09 ღ]

vet ikke hvorfor jeg gleder meg, men det er jo en fantastisk sterk opplevelse... har bare født en gang før, men d gikk kjempebra -håper og tror at d går like fint denne gangen...dessuten, når vi er kommet helt til fødselen, er vi jo ferdige med svangerskapet !!!! ååå hvor deilig er ikke d??? ;o) tok epidural sist gang, å d satser jeg på igjen...pluss lstgass å så er jo typen med sånn at jeg kan knipe ham i stykker...;o)vet jo at d er noe helt forjævlig vondt; men samtidig er d så innmari innmari fint at jeg ikke ville stått over hadde jeg fått muligheten =) detta går bra jenter !!!! :-D