Stikker av!

[Samsyn, Camilla og Therese]

Camilla har en tendens til å stikke av så fort hun får sjansen, snur jeg ryggen til i 2 sek så ser jeg bare noen lyse lokker som fyker rundt hjørnet hehe

 

Så har oppdaget en helt ny verden med ei gående tulle ja! Blir litt mer å følge med på ja!

Men moro også selvfølgelig! (så lenge jeg ser at hun stikker av)

 

[Endelig ny spire i magen]

He he kjenner til det ja... Og det blir ikke bedre.... etter 6 mnd syns hun det fortsatt er veldig gøy å løpe/"gjemme seg for mamma....

 

Og de vet å benytte sjansen når vi ikke"følger" med. Som f.eks når jeg skal ta ut/inn vogna i skjulet.......

 

Men det er jo veldig søte da.

Så gøy at Camilla har blitt så flink til å gå!

 

Klem

 

[Sanasol har 2 herlige jenter]

Hehe så moro, synes jeg ser den lille luringen. Vi har det samme gående her, nå har Mia sluppet taket og går mer enn hun krabber, og plutselig tar hun sats og løper avgårde også. Problemet er bare å stoppe :-)

I går klatret hun opp på godstolen i stua og falt ned, landet heldigvis på alle fire som en katt, ellers kunne det gått galt. Ble skriking i et kvarter etterpå da, men sånn er det vel å få seg en støkk.

[Bellen^2]

Gjett om jeg kjenner meg igjen her! Sebastian klarte faktisk å stikke av fra barnehagen forrige dagen! En av pappaene som var og hentet lot grinda stå åpen, og i det lille øyeblikket da ingen så så poden sitt snitt til å smyge seg ut og opp bakken. Heldigvis er det en lang innkjørsel til huset der barnehagen er, og en av de andre barnehagebarna (snart 3 år) så han og løp etter og fikk tatt han igjen kom leiende ned med han igjen. Jeg kom for å hente bare noen minutter etter at det hadde skjedd og ble møtt av den lille gutten (som forøvrig er en kjempeflink storebror og tar ansvar) som kom løpende mot meg og kunne fortelle at Sebastian hadde rømt! Stakkars barnehageassistenten stod og holdt Sebastian og prøvde å være streng og fortelle at det der ikke var lov, men hun var tydelig oppskaket. Stakkars, jeg fikk nesten vondt av henne, men det er godt å se at de tar det alvorlig.

 

Småtten vår er en liten rømling og de små bena bærer han utrolig fort av sted. Ser han noe som er av interesse så glemmer han alt annet og bare setter av sted, han er helt uberegenlig:) Eller.... kanskje bare akkurat som gutter flest;)

 

 

[Gjest]

Velkommen i klubben!

 

Jeg ønsker meg nå inngjerdet lekeplass!

 

LilleM er en "vandrer" som jeg kaller det. Ser han en fugl, humle eller katt, eller et annet dyr for den saks skyld, så vandrer han av sted uten å la seg distrahere av mammas rop. Heldigvis har vi stor lekeplass og hage som grenser til den, så skummel radius har han ikke, men det gjør vondt i magen når han forsvinner på andre siden av hekken, utenfor synsvidde... Så det gjelder å ha øyne i nakken, gode sko og et godt knippe med tålmodighet, for dette skjer mange ganger i løpet av dagen!

 

Det fine med det er at man slipper treningsstudio-avgift. Dette er jo fantastisk trening! ;o)