Dere som har tatt abort, og til dere som virderte abort men valgte å beholde.

[Anonym bruker]

Hvordan greide dere å ta avgjørelsen?

Altså var det sånn at dere tvilte? Hva gjorde at dere valgte abort? Og virktigst, har dere tenkt mye på det i ettertid? Eller angret?

Og til dere som ikke tok abort, hva fikk dere til å ta den avgjørelsen? Gikk det bra?

 

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, kunne ønske noen bare kunne ta avgjørelsen for meg.

 

Det verste er at jeg ikke greier å fokusere, satt akkurat og gråt over at jeg aldri i verden kommer til å greie å få en søskenvogn ned trappa her. Er det mulig liksom?

 

 

[Anonym bruker]

Jeg vurderte abort en liten stund. Men siden jeg var så i tvil så valgte jeg og beholde. Dette fordi jeg tenkte at jeg kom til og angre på abort hvis jeg utførte det uten og være helt sikker.

Dessuten har jeg alltid ønsket meg barn, så da tenkte jeg at ikke kunne ta abort fordi tidspunktet ikke var helt som planglagt.

 

Var lenge redd for at jeg skulle angre på at jeg valgte og beholde, men må si at det er det beste valget jeg har tatt. Har aldri hørt om noen som angret på de barnet de har fått.

 

Lykke til. Vanskelig valg, men er bare du som vet hva som er rett innerst inne.

[Anonym bruker]

Jeg var 15 år og ble gravid med min første kjæreste. Hadde ingen erfaring med sex før vi ble sammen og var vel litt for naiv i forhold til at jeg trodde jeg kom til å bli gravid. For meg var det ikke noe annet altenativ enn å ta abort. Har ikke angret på dette i ettertid, da jeg vet det var riktig beslutning for meg den gangen.

 

Lovte også meg selv at jeg ikke skulle skulle havne i den situasjonen igjen og har vært påpasselig med p-pillen etter dette. Har jeg vært i tvil har jeg tatt en angrepille for å være på sikre siden. Er i dag 30 og planlagt gravid :-))

 

 

[Gjest]

Du er nok nødt til å ta den avgjørelsen selv.

 

Alle praktiske problemer ordner seg, og man finner alltid en utvei for å ordne selv vanskelige praktiske ting.

 

Jeg valgte å få sønnen min tross svært vanskelig følelsesmessig situasjon. Innså i siste øyeblikk at abort var feil for midt vedkommende.

 

En ting jeg vil si, er man i tvil så bør man ikke ta abort. Den følelsesmessige belastningen blir fort stor da i ettertid.

 

Uansett hva du velger, lykke til og følg magefølelsen din...gjør det du selv føler er rett for akkurat deg og dine.

 

 

[Anonym bruker]

Bare ett spørsmål.. Hvordan vet du hvordan den følelsemessige belastningen blir når du aldri har tatt abort?

[Anonym bruker]

Det praktiske vil ordne seg. Det gjør det alltid:)

 

Jeg har aldri tatt abort selv(men mistet i SA), men fulgte tett opp en venninne etter hennes abort. Hun fikk faktisk en forferdelig reaksjon 1 år etter aborten, pga aborten. Angret så fælt og hadde det ikke godt. Hun trodde først at "dette gikk jo bra", men som sagt etter 1 år datt hun i kjelleren pga det.....

 

Det er faktisk ikke alle som reagerer så veldig etter en abort, men noen gjør det. Og hvem som er hvem ang reaksjon, vet en ikke helt før en er der. Det er du som må kjenne etter hos deg selv. Du må ikke tenke så i detalj om hverdagen, men heller tenke hvordan du tror det blir for deg følelsesmessig dersom du velger det ene eller det andre.