Livredd for krybbedød...

[Anonym bruker]

Hadde helsesøster på besøk her på fredag, og etter at hun var her, så har jeg blitt livredd for krybbedød, hun snakket litt om det, men sikkert ikke noe mer enn det som er normalt.

Etter det så ligger jeg lenge våken om natta for og være sikker på at jeg hører babyen min puste, og jeg priser meg lykkelig hver gang hun gir lyd fra seg iløpet av natten.

 

Noen fler som har det slik??

Babyen min er 15 dager gammel, så blir en stund og gå og bekymre seg, men er livredd for og miste henne, hun er det mest dyrebare jeg har...

[Mrs. Bouquet]

Jeg hadde nok hatt det slik om jeg ikke hadde hatt babysense II i senga hennes som registrerer om hun puster eller ikke.

[Gjest Zima *PP?*]

Jeg hadde det som deg leenge.. Hørte jeg ikke at hun pustet så lå jeg våken medangs for at hun var død og måtte sjekke.. På kvelden når hun sov var jeg der inne hele tiden etc... Det gikk over.. når hun var.. Ehh.. 11 mnd ellernoe..

[Anonym bruker]

Vet du, jeg hadde det som deg i starten jeg også. Kunne stå opp flere ganger på natta og pirke i henne, bare for å se bevegelse og høre lyd. Men etterhvert har det roet seg. Jeg er enda nøye med å følge KD brosyrens råd og sjekker henne av og til, men når jeg har lagt meg for natta blir jeg liggende.

 

Jenta mi er nå 4 mnd.

 

Ps. Det som beroliget meg var at HS sa at smokk er greit å bruke for å forebygge... Så på natta lar jeg jenta ha den. Tar heller avvennings kampen når den kommer.

[Anonym bruker]

jeg skjønner din frykt! husk at med alle de "grepene" man tar i forhold til krybbedød er er meget få barn som dør av det idag enn for 10 år siden! ha bayen på ryggen, heller litt for kjølig på rommet enn varmt, ikke røyke i babyens opholdsrom - det er noen va rådene som gis!

 

men uansett er det ingenting du kan gjøre fra elelr til hvis uhellet skulle være ute.

 

du må sove selv for å orke å være mamma! det er krevende med små barn, amming, skrik, skift osv. få deg nok søv og mat og vær den du er, det er det beste for barnet ditt.....

 

jeg mistete min fetter i krybbedød i 1989- min tante ( mor til min babyfetter som døde) snakket med meg da jeg ble mor og hadde de samme "redd og angst! tankeken dine. hun gav meg disse råd og det viktigste av alt, nyt babytide og ta vare på deg selv og den lille, så vet du at uansett hva som skje-har du gjort det beste du kan!

 

lykke til-det går bra! det at helsesøster snakekr om det er å gjøre oss bevisste på krybbedød, ikke skremme! la babyen din sove på ryggen og du må sove når babyen sover!

[Anonym bruker]

Bare følg rådene så går det fint! Jeg var som deg,klarte ikke sove.. Ikke sove litt en gang! Så jeg gikk å skaffet meg en babysense. En pustealarm! Uten den hadde nettene blitt rene marerittet..

Husk å ha det kjølig på rommet barnet sovet,ikke dekk til vognen med helseteppe ute og ikke la barnet ligge på skinn.. Unngå samsoving om en av dere røyker,og la alltid barnet ha egen dyne.. Håper du kan vurdere å skaffe deg en babysense da.

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke om jeg tør å si det.. Men jeg har det som deg enda.. Å gutten min er 16 mnd. gammel nå..

 

Jeg husker ikke når angsten for det kom, men tror det var etter noen uker.

 

Enda er jeg inne maaange ganger etter han har sovnet, å jeg legger meg ikke til å sove før jeg har hørt pusten hans.

Nå har jeg han på rommet mitt enda pga. vi bare har ett soverom. Men vi skal flytte nå, å da skal han få sitt eget. Jeg gruer meg veldig til det.. Men kanskje slipper redselen litt taket da også.. Ellers må jeg oppsøke noen tror jeg..

Det er vondt å gå å være så redd hele tiden.. Jeg er det når han sover på dagtid også..

 

Bare man følger rådene til krybbedødforeningen så har jo du gjort ditt.. Da kan man faktisk ikke unngå det om det skulle skje.. Men jeg vet at det ikke er lett å tenke på det..

[EierIkkeFantasi]

off samme her har roet seg litt.men er enda ved senga med jevne mellomrom for å høre at han puster 7mnd nå

[Anonym bruker]

jeg var også sånn etter at min datter sluttet å puste når hun var 2,5 mnder gammel! det var hunden til min mor å dem som varslet! å gjett om jeg brukte mange netter på å lytte å høre etter pusten hennes!!!

å i dag er hun 7 år gammel!!!!

 

å jeg kan fortsatt få angst om natten å flakse ut av sengen å opp på rommet hennes kun for å fosikre meg om at hun bare sover!å ikke noe mer!!!!

[Anonym bruker]

Min sønn er 15 mnd. gammel nå, og fremdeles kan jeg våkne om natten og kjenne på han at han puster. Men ikke hver natt.

Når han var mindre hadde jeg det slik hver natt. Det har vært et tilfelle av krybbedød i min samboers familie, og etter det har jeg vært nesten fanatisk om nettene. Men når han nærmet seg året, gikk det mer og mer over, selv om det barnet som døde var over ett år. (Det er forresten VELDIG sjelden, så ikke bli mer skremt av det.)

Tror det er naturlig som mor å våke litt ekstra over barnet, men ikke la det gå ut over din egen nattesøvn. Det er ikke bra for deg eller barnet som må ha en uthvilt mor.

[Anonym bruker]

Har det på samme måte, men nå er mine 6mnd og 2år. Jeg sjekker hele tiden, hører jeg ikke lyder er jeg der å "pirker". Men det har litt med at min mor mistet min bror i krybbedød åre før jeg kom til verden, men prøver å tenke minst mulig på det.

Men det er ikke enkelt