Ordentlig snill mamma jeg har! =(=(

[Anonym bruker]

Vi var og spiste hos mamma i dag, og under middagen begynner hun å klage på at jeg puster for tungt! Mobber meg rett og slett, spørr om jeg er stressa, ber meg roe meg ned osv... sitter da rolig og spiser, er da ikke stressa! Men babyen begynner å ta litt plass da, litt tungpustet kan man vell lett bli på slutten??

Så begynner hun å kommentere hendene mine, ler av dem, og forteller meg hvor store og "klumpete" de er! HALLO?!?! vann i kroppen, er det nytt i vår generasjon det eller?!?

LENGE sitter hun der og ler og maser om de STORE hendene mine... hvor formløse de er blitt osv!

Så sitter vi i stuen, og jeg ligger på fanget til sambo.... Får først beskjed om at jeg ikke kan ligge på han!

Han er jo så liten og tynn, og jeg så stor. Moser han jo! Tror du ikke han hadde gitt beskjed om han ikke ville ha meg der kanskje???

SÅ begynner hun å mase om føttene mine! Store, klumpete, formløse osv.... samme som hendene...

Og huden min! Kvisete og jævelg (ordrett sitert) jadda, litt kviser har dukket opp, og jeg som ALDRI har vert plaget med dette før, og er flink og ta vare på huden! Ikke akkurat koselig å høre hele tiden, nei:/

 

jaja.... Når mammaen din snakker sån til deg, hvordan skal du kunne føle deg fin da! :/

[Anonym bruker]

har visst samme sort mor,du og jeg.

 

Tragisk.Ikke bry deg om det hun sier. Hun er kanskje sjalu.

[Anonym bruker]

Uff da, det høres absolutt ikke noe artig ut:(

 

Har du et åpent forhold med mammaen din?

Uansett ville jeg helt klart ringt henne, eller dratt til henne alene slik at bare dere to fikk pratet litt sammen.. Fortell henne da hvor såret du blir av kommentarene hennes, og at det ikke alltid er lett å føle seg fantastisk når man er høygravid, derfor hjelper det absolutt ikke å få slike stygge kommentarer fra henne.

Si det på en saklig måte slik at hun skjønner at dette er noe du virkelig bryr deg om..

 

Er helt unødvenig av moren din å sitte å si slike ting.

Jeg hadde ALDRI tolerert det fra min mamma, men så kunne det heller aldri falt henne inn å si slike ting til meg da.

 

Spør om hun ikke heller kan prøve å glede seg over det kommende barnebarnet??

 

Lykke til! Ta deg en prat med henne!

[Anonym bruker]

Tragisk, ja...

men skjønner liksom ikke hvordan en kvinne som har bært frem barn selv, kan si noe sånt til en annen kvinne... spess ikke sin egen datter... er jo sykt???

HI

[Anonym bruker]

anonym 23:56:

Forrholdet er sån at vi krangler om ca alt!

Sa faktisk der og da, at dette var jo bare slemt! har jo vert grav. selv, vet jo hvordan det er?

Hun bare fortsatte... satt med gråten i halsen og måtte til slutt forsvinne på badet for å la tårene renne litt...

Legen er i tilleg redd for sv.skaps forgiftning, noe mamma vet, så all den praten om hevelsene var vanskelig på flere plan da.... jeg vill jo ikke tålerere det, men det er lettere, enn å ta diskusjonen... da blir det bare verre... så forteller hun meg hvor slank og frisk hun var i sine svangerskap, og skjønner ikke hvorfor jeg ikke er det...

jadda, praten har vi hatt noen ganger...

Hun gleder seg til å bli bestemor igjen! Har en sønn fra før som hun forguder! Bare jeg som ikke er bra nok, verken nå, eller ellers....=(

Burde jo ikke bry meg lengre, men er jo litt sårt, siden hun ALLTID har vert sån... fortalte meg i oppveksten at jeg ikke ville bli like fin som henne osv... Tar jeg det opp med henne, beskylder hun meg for å lyve, søke oppmerksomhet osv....

 

HI

[Anonym bruker]

Fy fader for en egoistisk og selvopptatt mor altså!!

 

Slik oppførsel hadde jeg ikke klart, da ville jeg nesten heller hatt minst mulig kontakt med henne for å være ærlig.

 

Skal heve seg selv så høgt, og trykke sin egen datter ned i driten når hun vet det kan være fare for svangerskaps diabetes osv?

 

[Anonym bruker]

Hadde jeg vært deg HI, så hadde jeg ikke giddet å ha noe kontakt med henne før hun har sluttet å slenge så mye dritt ut av kjeften sin.

 

Si til henne at om hun ikke har noe fint å si, så kan hun bare glemme å ta kontakt.

 

Feilen med deg der, er at du bare satt der og tok imot. Istedenfor å bare dra din vei, så sa du bare jaja, du er slem du.

 

Om du vil at hun skal slutte med det der, og ta deg alvorlig, så må du gjøre noe mer. La henne ta den konsekvensen for all drtitten som kommer ut av kjeften hennes. Jeg syns du lot henne slippe for billig unna det.

 

Om du ikke gjør noe drastisk, så vil hun bare tro at hun kan fortsette med å såre deg. Gjør noe med det!!!!

[Anonym bruker]

Vet du, jeg vet ikke om det er noe du klarer. Men skulle hun gjøre noe slikt igjen og du føler for å gråte..så gråt. Sett deg ned og bli helt ute av deg, se henne inn i øynene og vær så sørgelig og såra som bare du kan og fortell henne hvor skuffet du er og hvor vondt det gjør. Overdriv om nødvendig.

 

Så sier du til samboeren din at du vil hjem, uansett hva hun sier til deg så bare hulker du dobbelt så høyt og går derifra. Så tar du ikke kontakt før hun gjør det...og da å du fortsette å spille på såra og vonbråten.

 

Jeg har opplevd at det har satt en stopper for slikt. Noen trenger faktisk å SE at de de sier sårer andre.

[Anonym bruker]

Sist min mor var her, gikk jeg i shorts. Da hun så en åreknute litt langt opp på låret, utbrøt hun høyt: Har du ååååreknuter??Det har aldri jeg hatt!!Guri så svær den er!Gjør det vondt?Skal du ikke ta den bort?Det er jo ikke noe pent!

 

Ja, mamma. Man kan få åreknuter når man har vært gravid.

 

:-((

[Anonym bruker]

Dessverre har jeg også en sånn mor. Hun har også alltid vært sånn. Jeg fikk selvfølgelig skylden da jeg var tennåing, men nå kan også andre se at hun er direkte urimelig mot meg. Det eneste som hjelper for meg er avstand. Dessverre er jeg veldig glad i henne....

[Anonym bruker]

Faktisk en god plan. Ps jeg er ikke hi